- Jeg sover godt om natta nå for tida, og vil helst fortsette med det, forklarer han.
I et intervju med Universitetsavisa i forrige uke retter Jan Fridtjof Bernt, en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett, hard kritikk mot NTNU-ledelsen for ikke å ville gi Øyvind Eikrem fullt innsyn i alle dokumenter som vedrører hans sak. «Kafkask» er karakteristikken Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, gir NTNUs behandling av Eikrem.
LES OGSÅ: NTNU foretar innsyn i Eikrems epost
Dermed kan man konstatere at konflikten, som ble kjent i offentligheten da Universitetsavisa i september for to år siden kunne fortelle at Eikrem var utsatt for det som ble opplevd som sanksjon fra instituttledelsen, fremdeles lever i beste velgående.
I dette intervjuet går vi gjennom sakskompleksets sentrale sider med hovedpersonen selv.
På venteværelset
Den jobbrelaterte siden av Eikrems tilværelse er for tida sterkt preget av venting. Han venter på at NTNU skal behandle ferdig sin ettersynsak av datautstyret hans og konfrontere ham med hva de måtte ha funnet, han venter på Pressens Faglige utvalgs avgjørelse på hans innklaging av Filter Nyheter, han venter på at Sivilombudsmannen og Datatilsynet skal avgjøre hans klager på arbeidsgivers framferd.
(For disse sakene, se faktaboks)
Han venter også på at hans klager på innsyn i egen skal behandles.
LES OGSÅ: - NTNU bruker for lang tid
LES OGSÅ: - Også akademikere har lov til å ytre seg idiotisk
Kontroversen omkring NTNUs gjennomgang av Eikrems datautstyr samt avvisning av innsynsbegjæring er det foreløpig siste ledd i en konflikt som har gått siden han avga noen uttalelser til nettstedet Resett i forbindelse med et dobbeltdrap i Trondheim, hvor både gjerningsperson og ofre var av afghansk opprinnelse.
I intervjuet viser han til de involvertes etniske og kulturelle bakgrunn som mulig forklaring på den tragiske hendelsen. Det «er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge,» sa han til Resett.
Angrer ikke
- Hender det at du angrer på intervjuet du ga til Resett?
- Nei, hvorfor skulle jeg det?
- Om ikke annet så ville de to årene som har gått forløpt noe roligere.
- Det er mulig. Men jeg vil ikke bruke resten av mitt akademiske liv til å gjemme meg.
- Flere har klistret merkelappen «rasist» på deg. Jeg antar du vil svare nei om jeg spør om du er rasist ...
(her avbrytes spørsmålet av et latterutbrudd fra Eikrem)
... men om jeg spør om du er skeptisk til etnisk mangfold, hva svarer du da?
- Da begynner jeg med å spørre hva det begrepet betyr. For meg virker det temmelig innholdsløst. Det virker som en liten gruppe aktivister har kuppet det og nå anvender «etnisk mangfold» i sin politiske agitasjon.
- «Rasisme» et problematisk begrep
Eikrem er sterkt kritisk til den norske debatten omkring innvandring, rasisme og kulturforskjeller. At forskjeller i folks kulturelle bakgrunn spiller en vesentlig rolle for hvor godt man lykkes med å integrere ulike folkegrupper, opplever han som ukontroversielt.
- At for eksempel innvandring fra ødelagte nasjoner uten noen form for organisasjonskultur til skandinaviske, gjennomorganiserte land skaper store problemer, bør ikke overraske noen. Slike resonnementer er mainstream. Det er ikke noe å gjøre noe nummer av.
- Så om spørsmålet er hva du tenker om rasisme i det norske samfunnet, hva svarer du da?
- At det er et problematisk begrep. Jeg tror ikke det fins så mye rasisme i Norge.
- Jeg søkte ikke jobb på ISA
I et intervju med UA fra sent 2018 karakteriserer professor ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) Berit Berg «argumentene som er brukt i denne saken smaker av det jeg vil kalle «kulturalisering». Det vil si å overdrive kulturens betydning når du skal forklare et forhold.» Til det kommenterer Eikrem lakonisk at det er han uenig i.
I intervjuet refererer Berg videre til fagfeltet «sosialt arbeids verdigrunnlag». Eikrem karakteriserer begrepet som å være av ideologisk karakter, en ideologi som står ham fjernt.
- Men hvorfor søkte du jobb på ISA når du ikke deler dette verdigrunnlaget?
- Men jeg søkte meg ikke dit! Jeg søkte jobb ved Program for barnevernspedagogutdanning, men så ble jeg en del av ISA i forbindelse med fusjonen.
«Vorspielrøl»
I februar publiserte Filter Nyheter en artikkel hvor avisa mener å kunne dokumentere at Eikrem «fra en anonym Facebook-profil under ulike navn har han delt og videreformidlet et langt mer radikalt og innvandrerfiendtlig innhold, og med en helt annen språkbruk, enn det han gjør under sitt eget navn.» Eikrem klagde siden avisa inn for Pressens faglige utvalg, PFU. Klagen er under behandling.
- Over til Filter Nyheters artikler som kopler deg til denne facebooksida: Du har hele tida kunnet ta eksplisitt avstand fra den, eventuelt sagt hva du støtter. Hvorfor har du ikke gjort det?
- Jeg kan ikke se at det er min oppgave å stå til offentlig ansvar overfor dette nettstedet. For øvrig kan jeg ikke se at Filter Nyheters såkalte avsløringer dokumenterer noen vedvarende aktivitet av vesentlig kritikkverdig art. Det som framkommer der havner for det meste i kategorien «vorspielrøl.»
«Stammekrigere»
- Bidrar ikke du nå til ufarliggjøring av temmelig problematiske ytringer?
- Igjen: Jeg vet ikke hvilke ytringer det skulle være?
Av posteringer på facebooksida som Filter Nyheter trekker fram fins karakteristikker av innvandrere som «stammekrigere» samt foreslått at en asylsøker kan «jobbe i bomullsåkeren» under «en slavedriver», videre likt rasistiske kommentarer som «sorte svin»
Eikrem poengterer overfor Universitetsavisa at han, generelt sett, ikke ville ordlagt seg i en del av de vendingene som anvendes her.
- Men å skulle ta avstand fra den slags, under påtrykk fra Filter Nyheter? Det ville være å spille deres spill. Det gjør jeg ikke.
Stjålne PC-er
I vår fikk Eikrem beskjed av daværende dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Marit Reitan at man i kjølvannet av Filter Nyheters artikler besluttet å foreta innsyn i Eikrems PC og epost. I en intern melding tidlig september hevdet fakultetsledelsen at de tekniske undersøkelsene er blitt vanskeliggjort fordi man ikke har hatt tilgang til Eikrems to jobbdatamaskiner. Det ble framholdt at Eikrem hadde gitt beskjed om at PC-ene var blitt stjålet.
- Hva har skjedd her?
- Det må du spørre NTNU-ledelsen om. Det var de som gikk ut i offentligheten med dette. Hvorfor de mente det var en passende ting å gjøre, må du spørre dem om. Jeg har ikke mer å si om den saken.
- Kjennes som et svart hull
Under intervjuet blir det aktuelt for ham å sjekke noen opplysninger som befinner seg på hans private epost. Siden han sitter på jobb under intervjuet lar ikke det seg gjøre – han tar ikke risken på å gå inn på sin private meilkonto av frykt for at arbeidsgiver på et senere tidspunkt skal finne grunn til å tiltvinge seg adgang også her.
Han gir så uttrykk for at håndteringen av den pågående situasjonen oppleves som «et svart hull som suger tid og krefter.»
- Eikrem: Det har vært nokså vanskelig å oppnå kontakt med deg det siste halvåret, særlig i vår. Kunne du gjort mer for å tale din egen sak i mediene i denne tida?
- Det kunne jeg sikkert. Men, ved siden av at det har vært en personlig påkjenning, har jeg ikke hatt noe ønske i å la meg by opp til en dans på Filter Nyheters premisser.
- Blir her til jeg er pensjonist
I brevet til Eikrem i vår varslet Reitan om at det kan bli aktuelt med avskjedigelse. Men i dag, tidlig oktober, har hovedpersonen selv ingen tro på at det blir aktuelt.
- Hvor lenge ser du for deg at du blir værende ved NTNU?
- Til rundt 2045, da jeg går av med pensjon. Om ikke det skjer vesentlige endringer i ytringsklimaet ved NTNU og i landet, og jeg ender opp med å bli brent på bålet utenfor Hovedbygget. Så får vi se hvem som eventuelt står klar med fyrstikkene.
