- Der var det stor tilslutning til at normalen i vårsemesteret også bør være hjemmeeksamen med noen unntak. Men ikke noe er bestemt ennå, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap.
- Vi har oppfordret våre fagmiljø til at de allerede nå tenker på vårsemesteret og tar utgangspunkt i at situasjonen er den samme da som den er nå.
- Veldig trist
Ved ingeniør- og sivilingeniørfagene er det en oppfatning at skoleeksamen måler kunnskap best i en del metodefag, som det er mange av. Nå tvinger koronaviruset disse fagmiljøene til å tenke i nye baner – igjen. For stemninga blant mange etter vårens eksamener, var at dette var en engangsforeteelse, neste semester skulle stort sett tilby skoleeksamen.
- Det har gått fra optimisme til pessimisme. Fra sommeren av trodde vi at eksamensgjennomføringa ville gå som normalt, men utover høsten har det blitt mer og mer klart at vi ikke kan gjennomføre altfor mange eksamener fysisk med tilsyn, sier Bolland.
Dekan Ingrid Schjølberg ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk sier det slik:
- Det er veldig trist at vi må kjøre det samme opplegget som i vår på nytt. Det var overhodet ikke scenarioet vi så for oss, og vi trodde ikke situasjonen ville bli så ekstrem.
Nå vil fakultetet starte planlegging av vårens eksamener allerede før studentene har startet.
- Vi skal gå gjennom vurderingsformer i alle emner slik at vi er forberedt til våren, sier hun.
Halvparten ønsker skoleeksamen
Det er IE-fakultetet som har de store matematikkemnene. Der er det et stort ønske fra fagmiljøene om å ha skoleeksamen dette semesteret. Det gjelder også mange andre fagmiljø ved fakultetet.
- Hadde alle fått innfridd sine ønsker, så hadde halvparten valgt skoleeksamen. Vi har alltid vurdert det slik at skriftlig skoleeksamen er en god måte å evaluere kunnskap på. Men nå må vi endre på dette, og det gir oss muligheten til å tenke nytt framover, sier dekan Schjølberg.
Fakultetet har 395 emner med vurdering i høst. Da UA først snakket med Schjølberg jobbet de med å få andelen skriftlig skoleeksamen ned på 25 prosent.
- Det er en vanvittig jobb fagmiljøene nå gjør på kort tid, konstaterer hun.
Onsdag kveld får vi ny beskjed. Nå er andelen skoleeksamen ned på 21 prosent.
- Fagmiljøene har gjort en super jobb, skryter dekanen.
Av hensyn til studentene
Schjølberg poengterer at det spesielt er krevende med eventuell hjemmeeksamen for de store matematikkemnene, hvor det ofte er to streker under svarene. Da er det ikke lett å legge opp eksamen slik at kvaliteten blir ivaretatt og samarbeid under eksamen blir unngått.
- Grunnen til at vi legger så kraftig om er hensynet til studentene. At de skal slippe å få utsatt eksamen hvis de for eksempel er i karantene.
Forrige gang var det hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått. Nå ønsker 30 til 40 prosent bruk av bokstavkarakterer.
Håper å komme under 20 prosent
Også Fakultet for ingeniørvitenskap har gått fra å forberede seg på et stort antall skoleeksamener dette semesteret til at flesteparten blir hjemmeeksamener. Nå er andelen skoleeksamen ned i 20 prosent. De håper å komme ned i en enda lavere andel ved å oppfordre fagmiljøene til å legge om til hjemmeeksamen.
- Vi er på vei nedover. Vi har ikke stilt krav om dette, men vil at fagmiljøene selv skal vurdere hva som er hensiktsmessig eksamensform. Det er større utfordringer med hjemmeeksamen. Men blir det flere slike, reduserer vi trykket på Sluppen og tilsvarende eksamenslokaler i Gjøvik og Ålesund, sier Bolland.
Fristen til å melde inn hva som blir hjemmeeksamen og skoleeksamen er 1. november.
Fagene som ender opp som skoleeksamen, er særlig slike som er veldig metodeorientert, der det være lett å samarbeide og fuske, forteller dekanen. Fakultetet har ikke matematikkfag, som han mener er et godt eksempel på fag hvor man bør ha fysiske eksamener under tilsyn.
- Vi har en del liknende fag uten at vi som ledelse har bestemt at det og det faget skal gå sånn. Det overlater vi til de enkelte faglærerne, understreker han.
Et stort flertall av hjemmeeksamenene blir bestått/ikke bestått, men noen ønsker bokstavkarakterer.
Trodde det verste var over i juni
- Vi hadde håpet at det skulle bli annerledes, men siden smitteoppblomstringa er slik den er, blir det flest hjemmeeksamener denne gangen også. Siden det er grunn til å tro at situasjonen med tanke på smitte vil være lik til våren, diskuterer vi altså allerede vårens eksamener, sier dekan Bolland.
Fakultetsledelsen ser for seg at de må utvikle dette med eksamensform noe, og gå mer i retning av mappeevaluering. Da leverer studentene oppgaver gjennom semesteret og sluttkarakter settes basert på vurderingene av de samlede oppgavene.
- Pedagogisk sett tror jeg det er en ønsket utvikling, men ikke nødvendigvis for alle fag.
- Burde ledelsen vært mer forberedt på at det kunne bli ny smitteoppblomstring? Nå ble vel mange tatt på senga og måtte endre planer på svært kort tid?
- Nå er jeg en del av NTNU-ledelsen selv, men det var en betydelig optimisme hos myndighetene og NTNU om at vi var over det verste da sommeren kom. Noen vil kanksje si at vi burde påregnet bølge nummer to. Nå er vi i hvert fall framoverklok for vårsemesteret og planlegger for at det blir hjemmeeksamen som blir normalen da, sier Olav Bolland.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Ved Fakultet for naturvitenskap har dekan Øyvind Weiby Gregersen bestemt at 90 prosent av eksamenene gitt av fakultetet i høst, skal være hjemmeeksamen. De skal foregå som digital skriftlig eller muntlig hjemmeeksamen.
Her kan du lese UAs saker om eksamen og juks:
1100 studenter gikk opp i dette faget, ingen strøk
Studenter innrømmet at de jukset
Stoler på studentene selv om det blir lettere å jukse
- Tradisjonell eksamen måler kunnskap best
Verbalt basketak om juks, tillit og kontroll
Studenter vurderer å møte opp til tross for symptomer
Økning i utestengelse på grunn av juks
Utestengelse: - Det var som forventet
Kraftig nedgang i strykprosent i år
