– Ansatte mister rettighetene til sitt eget undervisningsmateriell
- Det må være opp til den ansatte selv å vurdere hvordan videoopptak av forelesningen hans skal brukes, sier Ronny Kjelsberg i NTL. NTNU mener imidlertid at det er universitetet som skal eie undervisningsmateriellet.
– Hvis ansatte ønsker at forelesningene ikke skal bli gjenbrukt av NTNU, er det jo mulig å strømme dem, uten å ta dem opp, påpeker Ronny Kjelsberg.Espen Halvorsen Bjørgan
NTNU tar nå et strammere grep rundt ansattes eget undervisningsmateriell.
Undervisningsmateriell kan for eksempel være videoer av forelesninger, eller skriftlige læringsressurser.
Den nye politikken for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) var en orienteringssak ved siste styremøte, og ble også diskutert i forrige Sesam-møte. Da ga fagforeningene uttrykk for at NTNU nå fratar de ansatte eiendomsretten til eget, personlig undervisningsmateriale.
«Fagforeningene ved NTNU er kritiske til en slik endring», tilførte Tekna til protokollen, og ville understreke sin uenighet med den linjen NTNU her velger.
Det er avsnittet som dreier seg om resultater skapt av ansatte ved NTNU som skaper uenighet. Her skriver NTNU at universitetet har rett til å benytte denne typen åndsverk til utøvelse av egen kjernevirksomhet.
Tillitsvalgt Ronny Kjelsberg i NTL sier formuleringene er litt uklare.
– Men vi forstår det som at NTNU vil ha rettighetene til forelesningsnotater eller videoopptak av forelesninger. Det er vi uenige i - det må være opp til den ansatte selv å vurdere hvordan materiellet skal brukes, sier Kjelsberg.
Han påpeker at noen forelesninger er ment for små grupper av studenter på Blackboard, og kan ha et personlig preg.
– Tidligere var det presisert at det var et unntak for undervisningsmateriell med personlig preg - her var det den enkelte ansatte som hadde rettighetene, og ikke NTNU. Det er fjernet i det reviderte IPR-dokumentet. Jeg mener at en video av deg der du holder forelesning helt klart har et personlig preg. Det er ikke alle som er så glade i å få fjeset sitt spredt overalt, i andre settinger enn det forelesningen egentlig var ment for, sier Kjelsberg.
Han er skeptisk til at de ansatte ikke kan motsette seg at NTNU bruker materialet på andre måter enn det var tenkt brukt.
– Dette er jo hyperaktuelt i vår tid, der stadig flere forelesninger filmes. Og skal materialet også kunne brukes av NTNU etter at foreleseren har byttet jobb eller gått av med pensjon? spør Kjelsberg.
Enda verre mener han det er hvis NTNU tar i bruk forelesningsvideoer spilt inn av midlertidig ansatte.
– Da kan man se for seg at vedkommende ikke får videre jobb i NTNU, men at forelesningene hennes blir brukt i lengre tid. Det vil nok oppleves ganske bittert. NTNU vil i et slikt tilfelle spare penger til undervisning, mens den ansatte som spilte inn forelesningen ikke mottar noen ekstra godtgjørelse. Det er betenkelig, sier Kjelsberg.
Han sier han forstår at NTNU ønsker mer samarbeid om undervisningen, og at materiellet i større grad skal sees på som et felles gode.
– Men for å få en god delekultur, må man isteden jobbe med kulturen, og ikke bare lage regler. Det skaper motstand hos de ansatte. De fleste vil se fordelen av at man deler på undervisningsmateriellet, men iblant vil det også være gode grunner til å si nei til det. Da må NTNU akseptere det, sier Kjelsberg.
Han påpeker at dersom NTNUs nye IPR-regelverk nå gjennomføres, er det viktig at ansatte vet om hvilke rettigheter NTNU har til for eksempel videoforelesninger.
– Det er jo mulig å strømme forelesninger uten å ta dem opp. Det kan jo være et alternativ, hvis man ikke ønsker at forelesningene skal bli gjenbrukt av NTNU, sier Kjelsberg.
– Omfattes av åndsverksloven
Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, framhever at det er den som skaper et åndsverk som har rettighetene til det.
– Å gjøre opptak av forelesninger for senere bruk, mener vi er det samme som å lage læremidler, og altså at det er omfattet av åndsverksloven, sier Aune.
Hun mener at det må inngås en avtale mellom den enkelte ansatte og NTNU dersom NTNU skal kunne bruke undervisningsmaterialet videre.
– Viktig med eierskap
Prorektor Toril A. Nagelhus Hernes sier imidlertid at NTNU har rett til å bruke alt undervisningsmateriell som er blitt til ved hjelp av NTNUs ressurser.
– NTNU legger mye innsats i utdanning og utvikling av nye undervisningsformer og undervisningsmateriell, sier Hernes.
Hun mener det er viktig at NTNU har eierskap til dette materiellet, for å sikre kontinuitet og redusere sårbarheten i utdanningen.
– Det er også viktig at vi har eierskap dersom vi ønsker å legge undervisningsmateriellet åpent ut, sier Hernes.
– Kan ikke motsette seg bruken
Dette betyr, ifølge Hernes, at ansatte ikke kan motsette seg at undervisningsmateriellet deres benyttes videre.
– Hvis ansatte for eksempel går av med pensjon, vil vi ha rett til å bruke deres materiale videre. Vi må selvfølgelig ivareta reglene når det gjelder GDPR og personvern for den enkelte ansatte, sier Hernes.
NTNU understreker i saksframlegget at de anerkjenner og vektlegger de ansattes rett til å skape og formidle egne åndsverk. Hernes påpeker at NTNU som hovedregel ikke vil kreve overført til seg rettigheter til kommersiell utnytting av tradisjonelle, faglitterære verk, lærebøker, musikkverk, arkitektoniske verk og kunstverk.
Men universitetet har likevel rett til å benytte åndsverkene til utøvelse av egen kjernevirksomhet, ifølge NTNU.
– Kan du forstå at noen forelesere ikke ønsker at en film av dem skal deles i andre kontekster?
– Ja, det kan jeg forstå. Derfor er det viktig at de nødvendige hensyn vedrørende personvern er ivaretatt.
– Hva innebærer personvernet her, helt konkret?
– Grenseoppgangene når det gjelder personvern i den praktiske gjennomføringen skal vi konkretisere nærmere fremover, sier Hernes.
Hun bekrefter også at NTNU vil kunne bruke forelesninger spilt inn av midlertidig ansatte, selv om den ansatte selv ikke lenger får jobbe ved NTNU.
Revidert IPR-politikk med retningslinjer ble vedtatt av rektor i juli 2020 og er gjeldende fra 1. januar 2021.
– Overføring av eiendomsretten til NTNU fordrer at det må inngås en avtale mellom den enkelte ansatte og NTNU, vi vil se på utformingen av en slik avtale. Vi er nå i gang med å utvikle et opplæringsprogram for hvordan retningslinjene skal forstås og praktiseres. De ansattes ideelle rettigheter etter åndsverksloven skal også bli ivaretatt, sier Hernes.
