Ytring:
Åpne kontorlandskap gir økt stress og sykefravær
Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind skriver i denne ytringen at det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget tilsier at forskere bør få beholde kontoret sitt.
Guro Elisabeth Lind er leder for Forskerforbundet.
KRISTOFFER FURBERG
Under overskriften «Mener kontor uten fast plass kan gi helsefordel», omtaler Universitetsavisa 1. oktober en ny veileder for virksomheter som ønsker å ta i bruk såkalt «aktivitetsbaserte» arbeidsplasser. Det er Statsbygg og andre europeiske eiendomsforvaltere som står bak veilederen, som er utformet av nederlandske Juriaann Van Meel. Van Meel mener aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan gi helsefordeler, fordi de ansatte beveger seg mer. Men hva sier egentlig forskningen om helseeffekter av åpne kontorlandskap? Overlege Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved UiO, har sammenstilt resultatene fra 26 kvalitetssikrede norske og internasjonale studier på temaet. Konklusjonen deres er klar: Forskning viser redusert effektivitet, 30 prosent lavere produktivitet, mindre tilfredse medarbeidere, økt stress og sykefravær.
Kanskje Statsbygg burde lagt større vekt på denne omfattende, sammenstilte studien enn det enkle faktum at folk reiser seg mer når de aldri har sin egen kontorplass? Det er særlig konsentrasjonskrevende faglig arbeid over tid – forskning er et godt eksempel - som er vanskelig å utføre i åpne kontorlandskap, på grunn av blant annet unødvendige avbrytelser og støy. Når en rekke institusjoner i universitets- og høyskolesektoren nå står foran store byggeprosjekter, må et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag legges til grunn når byggene skal utformes. Det tilsier med all mulig tydelighet at forskere bør få beholde kontoret sitt.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Les flere ytringer her.