Åpner Norges første smartbylab i FN-regi

Framtidslaben handler om å utvikle prosjekter ved å bruke verdensledende teknologi og å samarbeide på tvers. Akademia, næringsliv og andre samfunnsinteresser skal jobbe sammen for å oppnå bærekraftsmålene til FN. Dette skal skje ved hjelp av visualisering og simulering av ulike løsninger. Offshore Simulator Centre med sine avanserte simulatorer vil bli viktig for labens arbeid.

Avfall, energi, vann

Det er den nye storkommunen Ålesund som blir vertskap for FNs Smart City Lab. Framtidslaben blir den andre i verden. Fra før er det bare Wien som har en slik lab. Regionen vil få tilgang til verdens største byutviklingsprogram og FNs kompetanse om smarte byer.

- NTNU har mange prosjekter som passer inn i FNs framtidslab, sier viserektor Annik Magerholm Fet.

Prosjektene hun tenker på dreier seg om vann, vannbehandling, smart transport og håndtering av avfall. Sistnevnte er et samarbeid med Ålesund kommune om smart sirkulær by. Målet er å komme fram til gode, framtidsrettede løsninger for håndtering av avfall i regionen.

Fagmiljøene har allerede, i samarbeid med Offshore Simulator Centre, utviklet en digital tvilling av Ålesund, altså en kopi av byen. Her kan de visualisere infrastrukturen i kommunen og legge inn ulike typer informasjon. De kan bruke data for å simulere hvordan logistikken kan optimaliseres, for eksempel ved avfallshåndtering. Simuleringskunnskapen kan også brukes til å forutse uheldige situasjoner: Hvordan lage logistikk og enklere løsninger slik at man unngår for eksempel brannfare.

- Det er fantastisk det som skjer med framtidslaben. Det er en sterk vilje til å få til ting i lag. En slik satsing gjør også at vi nå framstår som et samlet miljø og får løftet fram mange av aktørene på campus, sier viserektor Fet.

Og når hun nevner campus her, er det mer enn NTNUs lokaler det er snakk om. Fagerlia videregående skole, Fagskolen og Norsk maritimt kompetansesenter (NMK) er også en del av campus Ålesund.

Nå ser hun fram til åpninga av den nye laben torsdag 7. november klokka 16.00. NTNUs ledere på ulike nivå kommer, samarbeidspartnerne blir introdusert og flere sentrale ledere i FN-systemet har varslet sin ankomst. Kommunen etablerer framtidslaben sammen med FNs smartbyprogram på NMK.

Steikje fine møbla

UA tar turen innom sjette etasje hos NMK. Det er her samarbeidspartnerne kommer til å jobbe med sine ulike prosjekter knyttet til framtidslaben. Lokalene er på 1200 kvadratmeter, det er lyst og moderne, noe møblene også bidrar til. Og siden vi nå er på Sunnmøre, lar vi ikke oss forbløffe over at møbelprodusenten Ekornes bruker lokalene som et visningsrom for sine nye møbler. Snart skal det summe av aktivitet.

Her treffer vi Sindre Rovde, som er påtroppende smartbykoordinator, og framtidsnavigatør Anne-Lise Sagen Major. Hun skal jobbe med innovasjonskultur i sammenslåtte Ålesund kommune.

Vi vil vite hvordan det hele startet. Det viser seg at simulatorene ved Offshore Simulator Centre var svært utslagsgivende.

De forteller:

Generalsekretær Kari Aina Eik, som leder FNs arbeid med å utvikle smarte og bærekraftige byer, var på ferie i hjembyen Ålesund. Da fikk hun nyss om de verdensledende simulatorene som offshoreindustrien bruker. Hun tok kontakt med simulatorsenteret og fikk sett hva de har å tilby. Da hun forsto at denne simulatorteknologien også kan brukes på landjorda, og kan brukes til å planlegge framtidas byer, var idéen om en framtidslab i Ålesund født.

Timinga var gunstig. En prosjektorganisasjon var allerede på plass for å få slått sammen kommunene Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog. De var i siget:

- Nå gjør vi det, tenkte vi. Vi leier 1200 kvadratmeter, ansetter fire og inviterer partnere inn. Alle snakker om at offentlige og private organisasjoner må samarbeide på tvers. Nå gjør vi det, sier Major.

- Knipe meg i handa

Da UA var på besøk, var det 19 partnere som hadde undertegnet en intensjonsavtale, blant annet: Sintef, Høgskulen i Volda, Sparebanken Møre, Cowi, Atea, Tafjord kraft og Statens vegvesen.

Hvilke områder de skal jobbe med i framtidslaben var ikke avklart da UA var innom. Bildeling og utlånsordning for sykler er allerede igangsatt. Det de veit er at det er bærekraftsmålene som ligger til grunn. De omhandler blant annet utdanning, helse og klima.

Det vil ikke bare være snakk om kommunale tiltak, men også samarbeid mellom private bedrifter. Vi håper samarbeidet kan gi grobunn for nye forretningsmodeller, sier Rovde.

Selv opplever de at de er med på et skikkelig nybrottsarbeid:

- Jeg må av og til klipe meg litt i handa. Kommunen jobber jammen med spennende ting for tida, sier Sindre Rovde.

Anne-Lise Sagen Major kunne ikke vært mer enig:

- Dette er kjempespennende og veldig gøy. Da jeg hørte om visjonene til Nye Ålesund, tenkte jeg wow! Det er så mye entusiasme her og en veldig positiv kultur som går ut på at dette fikser vi, sier hun.