Bare én kvinne blant de 9 meritterte underviserne

- Komitéen snakket om at vi gjerne skulle sett en annen fordeling. Vi vurderte hver enkelt søker ut fra kvalifikasjonene. Søkermassen var i utgangspunktet skjev og dette gjenspeilte seg i det endelige utvalget. Hadde vi hatt to damer i sluttfeltet, ville vi vært på omtrent den samme kjønnsfordelingen som i søkerbunken, sier professor Frode Rønning, som har ledet komitéens arbeid.

Hilde Lea Lein er den eneste kvinnen per i dag som kan kalle seg for merittert underviser. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for materialteknologi.

- Det var flest menn som søkte og 8 av 9 meritterte undervisere er per i dag menn. Er innovativ undervisning noe som spesielt appellerer til mannlige undervisere?

- Nei, det blir for enkelt å si det. Noen av dem som ikke nådde opp denne gangen, kan ligge godt an ved neste søknadsrunde. De trenger kanskje bare å utvikle seg på ett av tre punkter og så er de der. En del unge har ikke rukket å komme så langt at de oppfyller alle kriteriene. De har hatt fullt opp med å kvalifisere seg på forskningsfeltet. Jeg ser ikke noe grunnlag for å tenke at dette er noe menn styrer på med, svarer Rønning.

Han viser også til at det er en skjevhet i kjønnsfordelingen generelt ved universitetet på grunn av den teknologiske profilen, og da blir det slike utslag.

LES OGSÅ: Her er NTNUs første meritterte underviserne

LES OGSÅ: Slik begrunnes valget av de ni underviserne

Fortsatt priser for god undervisning

- Hva vil du si kjennetegner de 9 som nå er plukket ut?

- Alle de 9 har markert seg innenfor egne fagmiljø, vist at de legger vekt på undervisning og har lagt ned mye arbeid. Jeg tror nok at folk innenfor deres fagmiljø ikke blir så fryktelig overrasket når de hører hvem som har fått status som merittert underviser.

Frode Rønning understreker at det nå framover blir ulike måter å vurdere og belønne god undervisning på. De tradisjonelle prisene blir fortsatt én måte å gjøre dette på. Den utdanningsfaglige meritteringen en annen. Her handler det om å søke om opprykk basert på pedagogisk virksomhet og vurderingsgrunnlaget er bredere.

Ikke bare suksesshistoriene

Involvering av studentene. Bruk av ny teknologi. Omvendt undervisning. Problembasert læring. Deling av erfaringer. Disse områdene går igjen i begrunnelsene for hvorfor de 9 tilfredsstilte de nødvendige kriteriene.

- Ligger det et underliggende budskap her om at de tradisjonelle forelesningene er gammeldagse?

- Ett underliggende budskap er at det å få til en større grad av studentaktivitet er viktig. Det er ingen tvil om at dette bidrar til god læring. Men det er mange måter å gjøre dette på. Dette betyr på ingen måte at de tradisjonelle forelesningene ikke har en plass, men jeg tror at de i større grad enn det som har vært vanlig må suppleres med andre metoder, sier Rønning.

Han poengterer at de digitale verktøyene gir en del muligheter som ikke var der før. Det er viktig å skaffe seg erfaringer med hva de digitale verktøyene kan bidra med og eventuelt hva de ikke kan bidra med.

- Du trenger ikke bare å vise til suksesshistorier for å være merittert underviser. Hvis det ikke fungerte, må du si noe om hvorfor det ikke gjorde det og hva som må gjøres for å få det til å fungere bedre. Hvis ikke skjer det ingen utvikling. Refleksjon må komme inn i bildet.

Frode Rønning forteller at det arbeidet som er lagt ned ved NTNU for å høyne statusen til underviserne, er del av en større utvikling:

- På europeisk nivå skjer det mye for å øke statusen til undervisningsvirksomheten. Det jobbes med ulike måter å løfte fram denne delen av jobbet ved et universitet. Da er dette med merittering ett slikt virkemiddel. Slik jeg opplever det, har dette på kort tid fått stor oppmerksomhet i flere land.

Håp for dem som ikke nådde opp

Søkere som vurderingskomitéen ikke mente oppfylte kriteriene, vil få ei tilbakemelding der det kommer fram hvordan de er vurdert i forhold til kriteriene. Da vil de også bli orientert om hvor komitéen mener det er behov for videre utvikling for å kunne nå merittert nivå. Komiteén anbefaler at søkere som ikke nådde opp ved denne utlysningen, gis tilstrekkelig støtte både i sitt eget fagmiljø og fra NTNU sentralt, til å utvikle sin kompetanse slik at de kan kvalifisere seg ved en senere utlysning.