Burde vært mulig å kritisere toppledelsen gjennom ARK

I NTNUs arbeidsmiljøundersøkelse ARK får de ansatte blant annet spørsmål om hva de synes om instituttledelsen.

De blir imidlertid ikke spurt hva de mener om fakultetsnivået eller toppledelsen ved NTNU. Det er uheldig, mener professor Nina Lager Vestberg ved Intitutt for kunst og medievitenskap.

– Det store problemet med ARK er at man ikke kan uttale seg om forhold utenfor eget institutt. Jeg vet at flere lar være å svare på undersøkelsen fordi det som er problematisk i arbeidssituasjonen kommer fra fakultetsnivået eller lenger opp i systemet, sier Vestberg.

LES OGSÅ: Store forskjeller fakultetene imellom

LES OGSÅ: ISA skårer dårligere på alle parametere

Avgjørelser tas på fakultetsnivå

Hun mener undersøkelsen i det minste burde ha ett spørsmål om fakultetsledelsens avgjørelser, og ett spørsmål om hvordan toppledelsen ved NTNU fungerer.

– Mange av avgjørelsene som tas på fakultetsnivå, får betydning for oss på instituttene.

Dette kan for eksempel være nye, ekstra arbeidsoppgaver som blir pålagt de ansatte fra fakultetsnivå, forklarer hun.

– Vi vet jo at det ikke er instituttlederen som tar disse beslutningene. Jeg tror iblant likevel at instituttlederen kan få ufortjent dårlig score - for ett sted må frustrasjonen komme ut. Dersom det hadde blitt stilt spørsmål om fakultetsnivået i ARK, kunne kritikken lettere blitt plassert på riktig sted, mener hun.

Belastningen ved å bli utsatt for ledelse ved NTNU gjennom det rådende ledelsesregimet er ikke mulig å måle med det eksisterende verktøyet som er ARK, mener Vestberg.

Også toppledelsen i NTNU bør stille seg åpen for tilbakemeldinger, mener hun.

– NTNU-ledelsen er opptatt av internasjonale rangeringer og omdømme i befolkningen. Da burde de vel også være interessert i å vite hva de ansatte synes om NTNU og NTNUs strategier, og om vi er stolte av å jobbe her, sier Vestberg.

LES OGSÅ: Å jobbe ved NTNU skal gi oss stolthet

Må være mulig å endre i ARK

Vestberg påpeker at ledelsen tidligere har sagt at det er vanskelig å endre på ARK-undersøkelsen, fordi resultatene da ikke blir sammenlignbare med tidligere undersøkelser.

– Men det må være viktigere at undersøkelsen gir informasjon om hvor skoen virkelig trykker, og at vi ansatte kan få sagt ifra om det vi mener er problematisk. Jeg opplever at det er lite universitetsdemokrati og medbestemmelse igjen, og det bør ikke bli slik at den eneste måten å bli hørt på, er å gå til Universitetsavisa, sier Vestberg.

Hun legger til at det ble lagt til noen spørsmål om seksuell trakassering i 2019, og at det sikkert vil komme spørsmål om konsekvenser av pandemien i 2021.

– Så man burde kunne utvide med spørsmål om toppledelse også, påpeker hun.

– Ikke opp til NTNU alene

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sier ARK er en felles arbeidsmiljøundersøkelse som nå brukes av 19 universitet og høgskoler i Norge.

– Derfor kan ikke NTNU alene bestemme hvilke spørsmål som skal stilles. Institusjonene kommer med forbedringsforslag, og så er det opp til en styringsgruppe å bestemme innholdet, sier Munkeby.

Hun sier det er gjort flere justeringer på bakgrunn av innspill fra NTNU og andre i årenes løp.

– I forrige versjon var det tatt med spørsmål om overliggende ledernivå men dette fungerte ikke helt etter hensikten, fordi institusjonene er så ulikt organisert. Mange av dem som svarte på dette spørsmålet hadde rett og slett vansker med å avgjøre hvilke ledere de skulle vurdere på overliggende nivå, sier hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kan jobbe for å få med ledelsesspørsmål

– Er det problematisk hvis folk lar være å svare fordi spørsmålene ikke oppleves relevante?

- Vi er opptatt av at undersøkelsen skal være et godt verktøy for utviklingen av NTNU. Så langt har svarprosenten jevnt over vært høy. Det er selvfølgelig problematisk hvis folk lar være å svare fordi resultatene for den enkelte enhet da får mindre legitimitet, sier Munkeby.

Hun sier NTNU kan jobbe for å få med spørsmål om ledelsen på overliggende nivå i neste revisjon, dersom det kommer sterke signaler om det.

– Vårt mål er jo at ARK skal oppleves som et godt verktøy for lokal arbeidsmiljøutvikling, sier hun.

Kan også bruke andre kanaler

Munkeby sier NTNU-ledelsen absolutt er interessert i hva de ansatte mener om ledelsen, og at mange av spørsmålene i ARK allerede berører temaet.

– Det er også fullt mulig for de ansatte å ta opp forhold som det ikke spørres om i ARK i oppfølgingsmøtet, når resultatene gjennomgås. Hvis det er spesifikke forhold som kommer opp ved flere enheter så er det i alle fall et svært tydelig signal om at dette bør tas tak i på et overordnet nivå, sier hun.

Hun mener også at de ansatte har andre kanaler de kan bruke for å si ifra, som medarbeidersamtalene, eller de kan be om en prat med sin nærmeste leder.

– Det er også mulig å sende epost direkte til toppledelsen om slike forhold. I enkelte tilfeller kan man også benytte vernelinja og tillitsvalgte. Vi har også en fri universitetsavis hvor man kan ytre seg, sier Munkeby.