Cecilie Dahl Rian skrev master om kulturkløften ved NTNU
Nedlatende og arrogante gløsinger og dragvollere som føler seg som annenrangs NTNU-ere. Cecilie Dahl Rians masteroppgave viser at kulturkløften består, 20 år etter at NTH ble NTNU.
- NTNU forsøker å kommunisere utad at det er et tverrfaglig universitet med respekt for ulike fagtradisjoner. Men det folk på innsiden opplever, samsvarer ikke med det som sies, sier 27-åringen, som akkurat har levert masteroppgaven i nordisk språk.
Hun har samlet en rekke ulike uttrykk, plakater, tekster, graffiti, skribling på dodører og lesesalspulter, kunst og utsmykkinger på Dragvoll og Gløshaugen. Hun ser på alle disse uttrykk som språk eller tekst som forteller noe om hvordan innvånerne oppfatter seg selv. Rian beskriver de to campusene som fysiske uttrykk for “de to kulturer”, den kjente kløften mellom naturvitenskap og humaniora.
Synlige på Gløs, usynlige på Dragvoll
Tittelen på oppgaven er “Synlige og usynlige identiteter ved NTNU - en analyse av faglige identiteter i det semiotiske landskapet på Gløshaugen og Dragvoll”.
Arbeidet hennes viser at de teknologiske og naturvitenskapelige fagtradisjonene på Gløshaugen utgjør det hun kaller synlige kollektive identiteter. De humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjonene på Dragvoll utgjør usynlige kollektive identiteter.
I oppgaven skriver hun at NTNU i sin merkevarebygging spiller på starten som teknisk høyskole i 1910. Hun mener det bidrar til å forklare hvorfor Dragvoll og Gløshaugen ikke samles om det som kan betegnes som NTNUs kollektive selvbilde.
- Mange opplever NTNU-identiteten som svært sterkt knyttet til, eller helt overlappende med Gløshaugen. Det svekker Dragvoll-studentenes tilhørighet, og står dermed i sterk motsats til NTNUs ønske om det store "vi". Og det skyldes ikke den geografiske avstanden, understreker Cecilie Dahl Rian.
Gløs-student hoppet av bussen tidligere
Hun innleder oppgaven med et sitat av en student på Gløshaugen, hentet fra Facebooksiden “Overhørt på NTNU”.
“Jeg går alltid av på Gløshaugen Nord, selv om jeg skal til Realfagsbygget og da er Gløshaugen Syd nærmere. Jeg gjør det fordi hvis jeg blir sittende på bussen fra Gløshaugen Nord, så tror alle de som går av der at jeg skal videre til Dragvoll...”
- Dette forteller at det oppfattes som så skamfullt å gå på Dragvoll at man ikke vil bli tatt for å studere der. Sitatet setter fingeren på stereotypiene, mener masterstudenten.
I oppgaven spør hun om det er morsomt at Gløshaugen-studenten går av bussen ett stopp for tidlig, ene og alene fordi han ikke vil at medstudenter skal kunne tro han er en Dragvoll-student.
“Drep folk på Gløs”
Hun konkluderer med at svaret avhenger av hvem du spør. Om Gløs-studenten faktisk hadde blitt sittende på bussen helt opp til Dragvoll, og deretter tatt turen inn i en av de nedskriblede toalettbåsene på campusen der, kunne han eller hun fått øye på følgende ytring, skrevet med svart tusj på dodøren:
«Drep folk på Gløs».
- Vi må kunne anta at drapsoppfordringen på dodøra ikke er oppriktig ment, men oppfordringen vil like fullt signalisere noe mer enn det rent informative innholdet, skriver hun.
Synlig Gløs, usynlig Dragvoll
Å studere et bestemt sted i det offentlige rom som en symbolsk konstruksjon, er et sentralt mål for forskning på semiotiske landskap. Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, altså studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Totalt sett har hun tatt flere tusen bilder, og hun har gjort en spørreundersøkelse med 410 respondenter, fortrinnsvis studenter. De er likt fordelt mellom de to campusene.
- Jeg hadde materiale til mange masteroppgaver, men jeg måtte jo snevre det inn. Jeg endte med å se på den synlige fagidentiteten på Gløs og den usynlige på Dragvoll. Spørsmålet er hva det igjen gjør med studentenes tilhørighet til NTNU – universitetet som har et sterkt ønske om å skape det store “vi”, sier hun.
Rian finner at den visuelle NTNU-identiteten, logoer, innredning, skilt, bannere, plakater, oppslag, kunst, utsmykking og andre identitetsuttrykk er langt mer fremtredende på Gløshaugen enn på Dragvoll (se eksempler i bildekarusellen over).
Sender forskjellige signaler
På Gløs finner hun store, forseggjorte uttrykk som signaliserer stolthet over å være NTNU. På Dragvoll er det sparsomt med den slags. Mens man på Gløs bruker store påkostede rollups, bannere eller profileffekter for å reklamere for studier, konferanser eller seminarer, nøyer man seg gjerne med en enkel A4-print på oppslagstavla på Dragvoll. Store, tunge fagforeninger er mye mere synlig til stede på Gløshaugen. Det samme gjelder linjeforeningene, som også opptrer tildels symboltungt og som dyrkere av fagenes identitet.
Begge campuser har sine karrieredager. Plakaten til Gløshaugen-arrangementet har overskriften «Sikt høyt», mens plakaten til Dragvoll-arrangementet har overskriften «Lyst på jobb?».
Heller ikke den faglige virksomheten på Dragvoll vises fram. Med unntak av hyllen med«Dragvoll- forfattere» i bokhandelen, må man til Hovedbygningen på Gløshaugen for å finne noe på utstilling som spesifikt representerer den faglige virksomheten på Dragvoll.
Rian finner også at både utvendige orienteringsskilt og innvendige skilt er gamle og utdaterte på Dragvoll, og at «kartet» der i liten grad stemmer overens med terrenget. På en infotavle over Dragvoll-fakultetene, står det «Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse» og «Historiske filosofiske fakultet».
- Sistnevnte byttet navn til «Det humanistiske fakultet» i 2009, og det gamle navnet er for øvrig feilstavet på skiltet, skriver Rian.
Innovasjon+nyskaping=Gløs
Vektleggingen av innovasjon og nyskaping tilknyttet Gløs er også tung i universitetets selvpresentasjon.
- Det er som oftest de faglige identitetene på Gløshaugen som fremstår som NTNUs identitet utad, slår masterstudenten fast.
Hun mener at identitetbyggingen NTNU driver med, ofte ikke passer på Dragvoll. NTNU dyrker et selvbilde som høyborg for innovasjon, teknologihoder og landets største klekkerianstalt for ingeniører som skal berge Norges framtid. I offisiøse taler, eksempelvis på immatrikuleringen, blir det gjerne påpekt at her er det bare de smarteste teknologihodene som får plass.
- Viktige uttalte dimensjoner ved NTNU definerer Dragvoll ut. Det hele blir selvforsterkende. Om man ikke føler seg viktig nok, eller føler på lav status, får man heller ikke selvtillit til å framsnakke seg selv, sier Rian.
- Utfordringene er mange. Dragvollerne forteller om en følelse av at Gløshaugens respekt for andre fagtradisjoner er lav, og at studentene kan for lite om hverandre. Dette er årsaker til mange fordommer, sier Cecilie Dahl Rian.
Dragvoll er ikke en likeverdig part
- NTNU har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, men kunne noe vært gjort noe annerledes for å styrke den kollektive identiteten?
- I kommunikasjonen utad, enten det er informasjon om universitetet, historien eller profilen, så er ikke Dragvoll en likeverdig part. Navnet gjenspeiler heller ikke det. Så den delen av virksomheten er underkommunisert, hovedtyngden ligger på Gløshaugen.
- Sitatene du bruker viser at det er et motstridende forhold mellom studentene på de to campusene. Hvor dypt stikker det, og går det begge veier?
- Det er godt kjent at oppfatningen på Gløs er at Dragvoll-studier er lette og at folk jobber lite, og at de nærmest ufortjent nyter godt av NTNU-tittelen. Gløs-studier derimot, er arbeidskrevende og det står mer respekt av innsatsen her. Når det er tøft på Gløshaugen, er det også deilig med en Dragvoll-vits. Studentene på Gløshaugen sier de ikke mener noe vondt med det, det er mer svenskevitser og rivalisering. På Dragvoll kan det oppfattes som ren mobbing, som kan gå ut over selvfølelsen til studenter.
Håper NTNU kan bruke masteroppgaven
Nå håper Rian at NTNU har bruk for det hun har funnet ut.
- I og med at NTNU har som overordnet mål å skape en felles identitet og vi-følelse, så må det jo være interessant å vite hvordan Dragvoll-studenter oppfatter sin posisjon. Mange kjenner på en svakere tilhørighet ved universitetet.
- Kjerneverdien er respektfull og omtenksom, men lever NTNU slik de snakker når man fortsatt har dype kløfter mellom kulturer?
- Det er jo en identitet man ønsker å ha ved NTNU. Man prøver vel. I år var første gangen på mange år at det ble eksplisitt sagt under rektors tale ved immatrikuleringen at man skal ha respekt for ulike fagtradisjoner.
Dragvoll-studentene føler seg nedprioritert
- NTNU har argumentert med at flytting av Dragvoll til Gløs vil være best for å bygge en felles NTNU-identitet og kultur. Har du tro på det, eller stikker forskjellen på de to kulturer for dypt?
- Jeg tror ikke det er avstanden mellom Gløshaugen og Dragvoll som er hovedårsaken til at man ikke har mer felles tilhørighet. Jeg skriver også at en viktig del av dette er at den dårlige fysiske forfatningen på Dragvoll virker inn på at Dragvoll-studentene føler seg nedprioritert.
Den ferske masterstudenten bruker mye plass på studentenes opplevelser av sine campus. Mange sitater er hentet fra pulter på Dragvolls lesesal med oppnavnet “Store Mugg”. Ett sted sår det “Dragvoll er død”. Mugg og soppangrep og dårlig inneklima påvirker også Dragvoll-studentenes arbeidsforhold. Mange av respondentene gir uttrykk for at arbeidsmiljøet for studenter generelt virker mye bedre tilrettelagt på Gløshaugen.
- Men at folk skal møtes mer på tvers av fag i hverdagen om man samles, har jeg ikke tro på. Det er mange fagspesifikke bygg på Gløs allerede, og det er jo grenser for hvor mye man kan møtes og mingle i arbeidshverdagen. Alle holder jo på med sitt, sier Rian.
Fusjonen kan gjøre det vanskeligere for Dragvoll
- Nå har NTNU fått tre tidligere høgskoler, to av dem i andre byer, med på laget. Hva tenker du om jobben universitetet må gjøre her med å skape den store vi-kulturen?
- På fusjonsmarkeringen ble det sagt at å skape felles kultur var det viktigste, og kunnskapsministeren sa det ville ta to til fire år. Innad her i byen har man holdt på i 20 år uten å lykkes. Men man kan jo spørre om det er lettere for til dels teknologitunge høyskoler å gli inn i en NTNU-identitet. De passer jo inn i hovedprofilen. Faren nå er jo at det kan bli enda vanskeligere for Dragvoll. Vi ser at profesjonsfagene løftes fram nå. Kanskje må Dragvoll-delen av NTNU jobbe enda hardere for å være synlig.
