– Challenge-kampanjen er språklig sett dypt problematisk

Wetås deltar 24. oktober på frokostmøte om at stadig mer av aktiviteten ved universitetene foregår på engelsk.

Wetås er sterkt kritisk til bruken av engelsk i Challenge-kampanjen.

– Når NTNU klistrer opp store bannere på t-banen og togstasjonene, så tror jeg ikke budskapet er rettet mot internasjonale studenter – det er rettet mot oss i Norge. Og når en utdanningsinstitusjon med så høy status som NTNU bruker engelsk, gir det signaler om at de mener norsk ikke er godt nok, og at engelsk er kulere. Det er dypt problematisk, og rammer selvtilliten vi språkbrukerne trenger for å bruke det norske språket, sier Wetås.

LES OGSÅ: - Uvanlig klønete kampanje

LES OGSÅ: Challenge til NTNUS kommunikasjonsavdeling

Vil ha mer undervisning på norsk

Wetås sier hun har forståelse for at mye av publiseringen av forskning må foregå på engelsk.

– Språkrådet er ikke imot bruk av engelsk når det er nyttig, selv om jeg nok mener mer forskning kunne vært publisert på norsk også, sier hun.

Når det gjelder undervisningen av studenter, og formidlingen som er rettet ut mot samfunnet, bør imidlertid det norske språket brukes mer enn det gjør i dag, mener Wetås.

– Det er på disse områdene det er viktigst å gjøre noe med utviklingen vi ser i dag. NTNU sier i sine språkretningslinjer at norsk skal være hovedspråk i undervisning på lavere grad, og at både engelsk og norsk bør brukes ved høyere grad. Vi får signaler på at norsk brukes for lite. Blant annet har Norsk studentorganisasjon oppfordret institusjonene til å legge mer trykk på utviklingen av norsk fagspråk, sier Wetås.

Arbeidsgiverne ønsker norsk

Tall fra NHOs kompetansebarometer viser også at arbeidsgiverne ønsker å ansette folk som er gode i norsk.

– 80 prosent av NHOs medlemsbedrifter sier god kompetanse i norsk skriftlig og muntlig er viktig. Dermed kan universitetene gi studentene sine et konkurransefortrinn ved å gi dem god norsk undervisning, sier Wetås, som påpeker at de aller fleste som utdannes ved universitetene faktisk skal få seg en jobb i Norge.

Skal utvikle norsk fagspråk

Universitetene har et lovpålagt ansvar for å utvikle norsk fagspråk på alle sine fagområder.

– Så lenge dette ikke blir formidlet tydelig fra alle med ledelsesansvar, blir utviklingen av det norske fagspråket forsømt, sier Wetås.

En av de konkrete truslene mot norsk som samfunnsbærende språk er at man bruker engelsk når man snakker om viktige samfunnsoppgaver, mens norsk blir et språk for hverdagslige ting.

– Hvis vi ikke har et godt, norsk fagspråk for eksempel for klimautfordringer eller finanspolitikk, kan det faktisk bli et trussel mot demokratiet – man kan ikke forvente at alle skal være like stødige i den engelske terminologien, sier Wetås.

For å motvirke tendensen til at stadig mer foregår på engelsk, mener Wetås at mer av finansieringen til universitetene bør være knyttet opp mot formidlingen utad til samfunnet.

– Det tror jeg kunne bedret situasjonen, sier hun.