Datamuseet ved NTNU legges ned

I kjelleren i IT-byggets sydfløy ligger Datamuseet, en datahistorisk samling med utstyr fra ulike tidsaldre.

Bak en portal av såkalte tungregneanlegg - kort fortalt enorme datamaskiner - står professor Kjell Bratbergsengen og sjefingeniør Anders Christensen. Begge brenner for Datamuseet, som ble åpnet i 2012. Men nå er det slutt - lokalet skal brukes til laboratorium.

Beslutningen har vekket en storm av protester på Datamuseets facebook-side.

Andre overtar lokalene

Christensen er sjefingeniør ved Seksjon for IT-utvikling, og uoffisiell koordinator for Datamuseet.

– Vi synes det er synd at vi må stenge. Lokalene vil nå bli tatt over av andre, og det blir laboratorium her. Vi hadde håpet at plasseringen her nede i kjelleren skulle gjøre lokalene lettere å overse, men nå er vi altså oppdaget, sier Christensen med glimt i øyet.

Teknologihovedstad

Men han er alvorlig i sitt ønske om å løfte Trondheims teknologihistorie opp og fram i lyset.

– Trondheim er teknologihovedstaden. Det finnes også små samlinger av teknologisk historie andre plasser her på Gløshaugen. Mitt ønske er å samle teknologihistorien i et større teknologisenter, sier Christensen.

Professor Kjell Bratbergsengen trekker fram den uvurderlige betydningen datateknologi har hatt for velferdsstaten Norge.

– Superdatamaskiner var med på å skape oljeeventyret. Når plattformene skulle utvikles, ble elementmetoden brukt - det innebar regnestykker med flere hundre tusen ukjente. Altså regnestykker som fungerte best på datamaskiner, sier Bratbergsengen.

Bidro i utviklingen

Bratbergsengen har selv bidratt til å utvikle noen av maskinene som står her. Han mener det er viktig å ta vare på og vise fram teknologiens utvikling og historie.

– Teknologien er en del av vår kultur og utvikling. De fleste unge vet hvordan de bruker en datamaskin, men det er langt derfra til å forstå hvordan den fungerer, sier han.

Dessuten er det lettere å forklare sammenhengene ved hjelp av disse store, enklere maskinene enn ved hjelp av dagens små mobiltelefoner, tilføyer han.

Usikker framtid

Foreløpig er framtiden til Datamuseet usikker, og etter siste omvisning onsdag pakkes utstillingen sammen. Men Christensen håper på en løsning.

– Vi har fått noen signaler om at utstillingen kanskje kan bli en del av et teknologisenter på Sluppen. I tilfelle er vi svært interesserte i det, og deltar gjerne med guiding. De gode historiene er viktige for å forstå hva som ligger bak teknologien, sier Christensen.

Muligheter i nytt teknologisenter

Teknologigrunder Louise Helliksen (Transform IT AS) leder et kartleggingsprosjekt, som er i sluttfasen i å utrede mulighetene for etablering av teknologisenteret Christensen henviser til.

NTNU er en av initiativtakerne og finansiørene av prosjektet. Utgangspunktet er at teknologisenteret blant annet skal inneholde et opplevelsessenter for innbyggere. 

– Et opplevelsessenter er skissert å skulle visualisere trøndersk teknologi og historie. Teknologiens historie er en viktig fortelling om hvordan vi har kommet dit vi er i dag og kan være et godt ledd i et slikt senter. Det er trist om teknologihovedstaden må legge bort et etablert teknologimuseum og derfor har vi åpnet for dialog i prosjektet for å se om det kan være noen muligheter for videreføring, sier Helliksen. 

En mulig lokasjon for senteret er Sluppen, der det er aktuelle lokaler, som kan benyttes innen kort tid. Hun understreker at prosjektrapporten ennå ikke er levert, og at det vil bli opp til beslutningstakerne å beslutte en eventuell etablering av et teknologisenter og/eller videreføring av teknologimuseet.

Verdifull samling

Eirik Kristiansen, styreleder i Den Norske Dataforening Midt-Nord, mener det er svært viktig å ta vare på samlingen.

– Datamuseet hos NTNU inneholder kanskje Norges mest verdifulle samling av fortsatt fungerende pensjonerte datamaskiner. Det er viktig for fremtiden at fortiden ikke glemmes slik at det er lettere å forstå og sammenligne hvor langt teknologien har kommet. Vi må også bruke fortiden til å stake ut veien videre, sier Kristiansen.

Ødela uerstattelig maskin

Han forteller at på 90-tallet ble en uerstattelig GIER maskin kastet fra taket og ned i en kontainer i forbindelse med tømming av et loftsrom.

– Denne maskinen skulle egentlig vært lagret på et «sikkert rom» i forbindelse med en tidligere flytting av Datamuseet. Det var ikke plass på dette rommet og maskinen ble derfor plassert utenfor døren. Den ble selvfølgelig ikke kastet med viten og vilje, men det ble et svært tragisk utfall for den første digitale datamaskinen i Trondheim, sier Kristiansen.

Han sier vi må være sikre på at historien ikke gjentar seg inntil man finner nye lokaler for Datamuseet.

– Jeg håper og tror at man snarlig finner nye lokaler for vår teknologiske historie og gleder meg til å komme på besøk i nye lokaler slik vi at vi kan ivareta vår status som Norges teknologihovedstad med et eget datamuseum, sier han.