Dette kommer fram i Nina Lødøens masteravhandling «Ist Deutsch wichtig?»
Masteroppgaven er basert på en spørreundersøkelse, der midtnorske eksportbedrifter i 2016 blant annet svarte på hvordan de bruker fremmedspråk og om de har behov for mer tyskkunnskap.
- Det som overrasket meg mest da jeg så svarene, var at det var såpass lave forventninger til at noen av de ansatte skal kunne tysk, sier Nina Lødøen, som skrev sin masteroppgave i tysk ved NTNU.
For å delta i undersøkelsen var det et kriterium at bedriftene driver med eksport til Tyskland.
Snakker helst engelsk
Ingen bedrifter sa seg «helt enig» i påstanden om at «Vi forventer at våre ansatte kan tysk» og i alt 80 prosent oppga at de var uenige. I underkant av 8 prosent var «litt enig» i påstanden. Vel halvparten av de ansatte som kan tysk, har tysk fra videregående skole. 16 prosent har studert tysk på høyskole og universitet i inntil 4 år mens 11 prosent har studert tysk i mer enn 4 år.
Forventningen til at de ansatte kan engelsk er en helt annen. Her sier 97 prosent seg «helt enig» eller «litt enig» i at de forventer at de ansatte kan engelsk.
- Bedriftene bruker både tysk og engelsk når de kommuniserer med sine tyske handelspartnere, men de fleste bruker engelsk. Men når de i den andre enden ikke kan engelsk godt nok, da oppstår det ofte misforståelser, sier Lødøen, som i dag jobber ved NTNU.
LES OGSÅ: Humanistene styrker samarbeidet med næringslivet
LES OGSÅ: I framtida må også nordmenn beherske fransk
Laber kunnskap skaper trøbbel
Noen av bedriftene bekrefter at det har oppstått problemer som følge av manglende kunnskaper i tysk. De har:
- Fornærmet kunde/samarbeidspartner
- Ikke klart å delta i samtalen under en kundemiddag eller lignende
- Takket nei til å delta på konferanse eller seminar
- Opplevd forsinkelser, feilleveringer eller misforståelser
- Unnlatt å oppsøke en kunde/et marked
- Tapt forhandlinger om kontrakt/marked
Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.
- Umulig å forstå hva de sier
Deltakerne i spørreundersøkelsen ble bedt om å beskrive med egne ord en situasjon bedriften har opplevd som krevende på grunn av mangel på språkkunnskap eller kulturforståelse:
- «Kunden er dårlig i engelsk. Jeg behersker ikke tysk godt nok, derfor blir det vanskelig å gjøre en samtale kort og forståelig»
- «Leveringsbetingelsene ble opplyst på for dårlig grammatisk engelsk»
- «Den største utfordringen er når engelskkompetansen hos våre kunder er mangelfull. (..) I noen tilfeller er det umulig å forstå hva de prøver å formidle»
- «Skriftlig kommunikasjon er krevende fordi den blir så definitiv. Har egentlig ikke noe å gjøre med språket isolert sett, men ordvalg blir så overtydelige når man ikke har kunnskap om kulturen»
Usikre på tiltaleformer
Selv om forventningene til at de ansatte skal beherske tysk er lave, sier svært mange av eksportbedriftene seg enige i at kompetanse i fremmedspråk er en forutsetning for suksess. Om lag halvparten tror at en heving av tyskkompetansen vil gi dem økt anseelse hos tyskspråklige kunder.
- Noen tyskere snakker veldig godt engelsk. Men mange tyskere vil helst kommunisere på tysk. I sosiale sammenhenger utveksler de velkomstfraser på tysk, så prøver de seg litt på engelsk før samtalen fort går over på tysk igjen. Da mister de norske samarbeidspartene muligheten til å bli bedre kjent og å få med seg hva som blir sagt, dersom de ikke kan tysk, sier Nina Lødøen.
En god del av bedriftene i undersøkelsen sier at de opplever tiltaleformer som vanskelig i kontakt med et tysktalende land. Møter med potensielle kunder og hierarki i bedriften kan også være vanskelig, ifølge omlag 30 prosent av deltakerne.
8 av 10 tilbyr ingen opplæring
Åtti prosent av bedriftene sier at de ikke tilbyr de ansatte opplæring eller informasjon om tysk kultur før viktige møter eller reiser.
At så få bedrifter har forventninger om at de ansatte skal beherske tysk, gjenspeiles også i stillingsannonser. Tyskkunnskaper eller andre fremmedspråk etterspørres generelt svært sjelden i jobbannonser.
- Det er viktig å lære seg flere språk enn engelsk. Du får en helt annen og tettere kontakt med kunden når du snakker samme språk. Du kan gå glipp av viktig informasjon fordi språkkunnskapene på begge sider er for dårlige, og det kan oppstå unødvendige misforståelser fordi du ikke kjenner kulturen godt nok, sier Lødøen.
Selv anbefaler hun studenter å studere i utlandet i minst ett år. Da blir de bedre kjent med både språket og kulturen. Å kombinere språkstudier med andre fag er best, og gir den viktige dobbelkompetansen som blant annet NHO legger slik vekt på.
LES OGSÅ: Oppsving for fransk og tysk skaper jubel
LES OGSÅ: - Kan bli manko på lærere som kan tysk
Får ikke brukt tyskkunnskapen
Nina Lødøens interesse for tysk begynte med at hun i sin tid studerte tysk grunnfag ved Høgskulen i Volda. Ferden gikk videre til Trondheim der hun tok mellomfag. Da var interessen skikkelig vekket og hun dro til Tyskland og bodde der et par år for å studere tysk og jobbe.
- Jeg lærte mye om landet og har mange venner der. Tyskland er et viktig land i Europa, både økonomisk og politisk. De har for eksempel sentrale universiteter , utdanning og forskning står sterkt, og mange flinke folk kommer derfra. Språket er dessuten fascinerende og fint, slår hun fast.
I mange år jobbet hun i en bedrift som drev med import av biler fra Tyskland. I dag har hun en administrativ stilling ved NTNU der hun ikke får brukt tyskkunnskapene sine. Dermed kan vi kanskje si at hun blir en bekreftelse på egen undersøkelse:
- Akkurat nå får jeg bare brukt tysk privat. Det er synd. Jeg skulle gjerne jobbet i en bedrift der jeg kunne bidra med mine tyskkunnskaper og kjennskap til tysk næringsliv og bedriftskultur, sier hun.
Bedriftene som deltok i undersøkelsen kommer fra Møre og Romsdal og Nord- og Sør-Trøndelag. Både store, mellomstore og små bedrifter ble plukket ut til å delta og alle er medlemmer av Norsk industri. De kommer fra ulike bransjer: møbelindustri, annen industri, olje og gass, akvakultur, maritim virksomhet og verft.
LES OGSÅ: Dette er de mest populære fagene i år
LES OGSÅ: Bare to søkte på bachelor i fransk i fjor
