Det var naturlig nok uenigheter da forskernes eget fagforbund inviterte til en diskusjon om hvorvidt de skal få beholde sine kontorer og bokhyller.
Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, mener dagens kontorløsninger ikke er bærekraftige. - Til en hver tid står 40 prosent av norsk kontorareal tomt, sa han i dag. Her avbildet med Merete Kvidal fra NTNU.Espen Halvoren Bjørgan
- Aktivitetsbaserte arealer kommer fordi det ikke er sånn at at alle trives på et kontor. Og det er heller ikke sånn at alle trives i et åpent landskap. Derfor må vi legge til rette for begge typer folk.
Det sa Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg da Forskerforbundet inviterte til debatten «Clean desk, klart hode?» under Arendalsuka.
Statsbygg er byggherre, eiendomsforvalter og rådgiver for staten, og med det ansvarlig for utbyggingen av både regjeringskvartalet og det nye campuset til NTNU.
Bakgrunnen for debatten var diskusjonen som har surret og gått i kjølvannet av den nye arealormen på 23 kvadratmeter til hver ansatt i statlige bygg.
- Tallet kommer fra en analyse av eksisterende bygg både i Norge og resten av Europa, sa Nikolaisen.
De 23 kvadratmeterne inkluderer alt fra kontorplass til toalett og ventilasjon. En statlig virksomhet med 1000 ansatte vil altså ha 23000 kvadratmeter å boltre seg på, alt inkludert.
- Vi vet at rundt 40 prosent av alle landets kontorer til en hver tid står tomme. Og det er ikke spesielt bærekraftig.
Men ifølge enkelte er det andre former for bærekraft som må lide om staten skal bygge slik de ønsker.
- En av de viktigste grunnene som trekkes frem til at det snakkes om å lage nye bygg med aktivitetsbaserte arealer som følger arealnormen er bærekraft, ettersom bygninger har store miljøavtrykk. Men vi glemmer å snakke om bærekraftig arbeid, sa Knut Inge Fostervold.
Fostervold er førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, og mener at en overgang til åpne landsskap vil føre til at vi står kortere i arbeidslivet.
- Kjerneproblemet i Norge er at vi sliter ut folk i arbeidslivet, og at vi hopper ut av arbeidslivet for tidlig. Likevel snakker vi om å bygge arbeidsarealer tilpasset ungdommen. Uten å tenke over at behovene forandrer seg når vi blir eldre, sa han.
Her var Mari Anna Chatarina Skogland uenig. Hun har avlagt en doktorgrad ved Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU og jobber nå som rådgiver ved arkitektkontoret Tegn_3, et firma som blant annet jobber med utforming av arbeidsplasser.
- Vi må se arbeidsplassen fra forskjellige perspektiv og lage rom som er bærekraftige fra alle. Hvis vi tenker nytt om dette kan vi klare å løse alle disse komplekse problemene uten å ha cellekontorer, sa hun.
Skoglands tanke er at et aktivitetsbasert areal må være nettopp det. Et fleksibelt areal hvor en plasserer seg basert på arbeidsoppgaven en skal gjennomføre. Et areal med stillerom, møterom, stille soner og mer støyende soner.
- Cellekontor er det mest fleksible
- Tradisjonelle åpne landsskap er problematiske her. Enten blir de for stille ettersom ingen tør å si noe i frykt for å forstyrre andre. Ellers blir de for bråkete, sa hun.
Men Fostervold lot seg ikke overbevise.
- Cellekontoret er vel mest sannsynlig det mest fleksible vi kan få. Der kan du ha møter, du har en dør du kan ha åpen om du vil være sosial, lukke om du vil konsentrere deg, du kan låse den, og gå inn og ut som det passer deg.
Han påpekte også at kontorarbeid i sin natur gjerne er konsentrasjonskrevende arbeid, og at støy er konsentrasjonens største fiende.
Gro Beate Vige, Merete Kvidal, Harald Nikolaisen, Mari Anna Chatarina Skogland, Knut Inge Fostervold og Ola Magnussen Rydje arendalsukaEspen Halvoren Bjørgan
