Dokumentskatter inne på gjev liste

Dokumentene som er kommet med på listen er originalmanuskriptet til Ja Vi Elsker, to grunnlovsutkast, Det Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv fra 1760–186, og NTH-professor og byplanlegger Sverre Pedersens privatarkiv. I tillegg er Kulisteinen som står hos NTNU Vitenskapsmuseet kommet med. Den er eldst av alle objekter som nå er tatt inn i «Norges dokumentarv».

I alt 60 dokumenter er med i det nye nasjonale registeret som ble offentliggjort klokken 12:00 onsdag 8.februar.

Dokumentarvlisten inneholder også Grunnlovsutkast fra 1814, Kongens “nei” i 1940 og Bjørge Lilleliens legendariske radiosending fra landskampen mellom Norge og England i 1981.

Vår felles hukommelse

Norges dokumentarv er en del av UNESCOs internasjonale arbeid med Memory of the World-programmet. Dette skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre dokumentarv, som på mange måter representerer vår felles hukommelse. Dette er dokumenter det er spesielt viktig at vårt samfunn tar vare på og synliggjør.

Memory of the World ble initiert av UNESCO i 1992. Formålet var å beskytte og fremme verdens dokumentarv man så var i ferd med å bli forringet, ødelagt eller forsvinne, enten grunnet tidens løp, naturkatastrofer eller krig. Hovedmålet er å legge til rette for bevaring av verdens dokumentarv, legge til rette for universell tilgang til dokumentarven, samt å fremme en verdensomspennende bevissthet om dokumentarvens eksistens og betydning.

Sist sommer ble det åpnet for nominasjoner til Norges dokumentarv, og i løpet av høsten har den norske Memory of the World-komiteen gjennomgått nominasjonsforslagene. De 60 dokumentene og -samlingene utgjør den første versjonen av det norske dokumentregisteret.

Unike og uerstattelige

I vurderingen av om dokumentene skal bli tatt med i registeret er det først og fremst tatt hensyn til autentisitet, om dokumentene er unike og uerstattelige og om de gir unik dokumentasjon fra sin samtid. I kriteriene er det også lagt vekt på å gjøre vurderinger i forhold til tid – sted – mennesker – emne og tema – form og stil samt kulturell, åndelig og religiøs verdi.

Det er et svært bredt materiale som har kommet med i registeret. Fra en runeinnskrift på Kuli-steinen ved Kristiansund fra ca. år 1000 via Norges eldste kirkebok fra Andebu 1623-1738 til vaktprotokollen fra Oscarsborg 9. april 1940 og NRK-produksjonen Hurtigruten: Minutt for minutt fra 2011.

Gir spesielt innsyn

NTNU Universitetsbiblioteket, seksjon for kultur- og vitenskapshistorie har følgende dokumenter i sin forvaring:

Sverre Pedersens arkiv. Pedersen hadde ansvaret for byplanlegging og gjenoppbyggning av en rekke norske byer etter bombing under andre verdenskrig. Arkivet med arkitekttegninger, byplaner og fotografier oppbevares i dag i Dorabiblioteket.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv fra 1760- 1860. Dette gir et helt spesielt innsyn i hvordan akademisk aktivitet i Norge foregikk i dansk-norsk tid, og i tida før og ved etableringen av det nye universitetet i Kristiania i 1811. Trondheim i denne perioden var sentrum for akademisk aktivitet i tvillingriket, og dette ga seg utslag i en stor korrespondanse med embedsmenn og vitenskapsmenn i hele landet, og i Europa.

Manuskriptene til To grunnlovsutkast. Disse oppbevares på Gunnerusbiblioteket, og har hatt stor betydning for hvordan vår nye grunnlov ble til 17. mai 1814.

Originalmanuskriptet til "Ja, vi elsker". Dette er også i Gunnerusbibliotekets eie, sammen med flere håndskrifter etter kjente norske diktere. Originalmanuskriptet til Norges nasjonalsang "Ja, vi elsker dette landet" er et av dem.

Kulisteinen. Runeinnskriften som dateres til det tidlige 1000-tallet betegnes som Norges dåpsattest. Dette er nemlig første gang en kjenner til at navnet "Norge" er brukt på norsk jord. Kulisteinen er også et av de tidligste vitnesbyrdene om innføringen av kristendommen i Norge.

Kulisteinen kan du se i NTNU Vitenskapsmuseets middelalderutstilling i Suhmhuset i Trondheim. En kopi er satt opp på Kuløy, på stedet der en tror steinen opprinnelig sto.