En fireårs-periode kan vare fra to til seks år

Da Universitetsavisa omtalte utlysningen av 13 toppstillinger ved NTNU, alle på åremål, var det et spørsmål det viste seg å være vanskelig å få svar på: Hva teller egentlig med i åremålet?

Blant de som i dag sitter i stillingene som nå skal lyses ut for fire nye år er det nemlig flere som på forskjellig vis ender opp med noe ukurante førsteperioder sammenlignet med malen på fire år.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Disse ønsker å fortsette i toppjobben

Noen får litt ekstra

For å ta det enkle først: En åremålsperiode er på fire år, og en person kan inneha stillingen i tre perioder.

Viserektor Jørn Wroldsen og dekan Monica Rolfsen er to av disse. Wroldsen ble ansatt i 2016, Rolfsen i januar 2017, og de to får derfor en første periode på henholdsvis fem og fire og et halvt år, uten at det ekstra trekkes fra noe annet sted. Dersom det skulle bli aktuelt kan de med andre ord sitte i jobben oppmot ett år lengre enn de egentlig har lov til.

Andre får litt mindre

En annen pekuliaritet er Ingrid Schjølberg som i 2019 ble ansatt som dekan, og som dermed har sittet i to år når neste åremålsperiode starter. Hun kommer dog ikke like heldig ut som Wroldsen og Rolfsen, ifølge personalavdelingen.

For hvordan kan 4 + 4 + 4 = 10? Jo, ved å la den første fireårsperioden vare i bare to år, slik det vil bli for Scjølberg. Nå skal det sies at NTNU-styret har mulighet til å få til regnestykket 2 + 4 + 4 = 12 ved å søke departementet om to års forlengelse i den siste åremålsperioden. Dersom hun får jobben et par ganger til.

Og når det gjelder NTNUs nyeste dekan, Tine Arntzen Hestbek, som i forrige uke tok over tømmene ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap: Som konstituert dekan er hun ikke i noen åremålsperiode, og har med det muligheten til å få jobben tre ganger til.