En samlet fagbevegelse lanserer ei ny universitetsgate på campus
- Vi ser for oss en universitetsaveny i Sem Sælands vei. Her blir det god plass til Dragvoll-miljøene, samtidig som vi slipper å røske opp altfor mye på Gløshaugen, sier campustillitsvalgt Iver Johnsen.
Vil ha HumSam sentralt på campus, men ikke i Hovedbygningen: - Hele Sem Sælands vei bør utvikles. Gata er moden for å tre inn i år 2019, og her er det plass og volum, sier Iver Johnsen.KRISTOFFER FURBERG
Slik foreslår de tillitsvalgte at en samlokalisert campus kan se ut, med HumSam langs Sem Sælands vei. De ser heller ikke bort fra at Fakultet for økonomi kan komme tettere på campus ved å plassere fakultetet på Gløshaugen-platået.
LO, YS, Unio og Akademikerne representerer 6000 ansatte ved NTNU. Nå går de sammen om en felles høringsuttalelse om faglig lokalisering. Hovedverneombudet kommer med et eget innspill, men støtter også fagbevegelsens uttalelse.
De fire hovedsammenslutningene gir klar beskjed: Ja til faglige klynger, nei til HumSam i Hovedbygningen og nei til riving av de gamle trehusene i Grensen, bak Studentersamfundet.
I stedet foreslår de at Humaniora og Samfunnsvitenskap plasseres langs Sem Sælands vei. Dette er den trafikkerte gata som går på tvers av universitetsområdet, med kjemiblokkene og Realfagbygget på den ene sida og sentralbyggene på den andre. Gata starter i Høgskoleringen rett ved de nye metrobusstasjonene og ender i toppen av Vestskråningen (se også eget kart).
- Bør ikke bli en ny betongpris
- Da NTH ble etablert, fikk vi Hovedbygningen. Da NTNU oppstod, fikk vi Realfagbygget. Nå må vi sørge for at det vises at fagmiljøene på Dragvoll flytter til Gløshaugen i form av et nytt signalbygg og ei ny universitetsgate, sier Iver Johnsen.
I høringsuttalelsen peker de tillitsvalgte på at denne plasseringa gjør at HumSam vil havne sentralt på campus og komme tett på de tre teknologifakultetene som allerede holder til her.
- Hele Sem Sælands vei bør utvikles. Det er ikke nødvendigvis slik at HumSam skal sitte overalt i denne aksen, men nå kan vi gjøre noe spennende ut av hele strøket. Gata er moden for å tre inn i år 2019, og her er det plass og volum, sier Johnsen.
- Hvordan ser dere for dere hvordan dette skal gjøres. Blir det høyblokker langs gata?
- Vi har nok av voldsomme høyblokker. Realfagbygget fikk i sin tid betongprisen, og akkurat den prisen trenger vi ikke å få flere ganger. Campus trenger sårt bygg som signaliserer åpenhet, lekenhet og mer spennende arkitektur, svarer han.
I tråd med denne tankegangen har de tillitsvalgte invitert arkitektstudent Sina Marie Haave til å tenke høyt og illustrere hvordan den nye universitetsgata kan se ut.
For å få realisert visjonene om ei ny universitetsgate, må Materialteknologi med Oppredningen flyttes. En mulighet som skisseres i høringsinnspillet, er at instituttet plasseres i Kjemiblokk 5, mens andre tunglaboratorier plasseres på ledige tomter i sør.
Et annet fagmiljø som skal flytte på seg, er arkitektene. De skal ut av Sentralbyggene og inn i KAM+D-klynga bak Studentersamfundet. De fire hovedsammenslutningene ønsker at Sentralbyggene skal brukes til læringsareal.
- I hovedtrekk bør de tre første etasjene være læringsareal, slik at det blir lett å bevege seg mellom de ulike klyngene og fagmiljøene. Det kan godt være fagmiljø i de andre etasjene, men hvis de ikke ønsker det, er det ikke noe i veien for å bygge hybler der, sier Johnsen.
LO, YS, Unio og Akademikerne er bekymret for om det blir nok areal til nybygg uten å bygge for høyt der Kam+D skal plasseres:
«Grensen har status som antikvarisk bevaringsområde, småskala hus som er en del av en historisk ytterkant av den gamle byen. Stedet og stedsnavnet er historisk. Grensen-området er i tillegg en del av bybildet med nasjonal verdi, særlig siktlinjer mellom Nidarosdomen og Gløshaugen», skriver de i høringsuttalelsen.
Johnsen er usikker på hvor mye areal man får ved å rive, og at det da lett blir at man bygger for høyt og massivt. Han er også redd for at det blir for trangt og for mange kompromisser som vil gjøre brukerne misfornøyde.
- Misfornøyde brukere og omgivelser er ingen god match. Det er ikke trivelig å ha arbeidsplassen sin i upopulære bygg, og vi kan jo tenke oss hvordan det vil være for arkitekter og kunstmiljø ved NTNU å flytte inn i noe omgivelsene oppfatter som uestetisk, sier Iver Johnsen.
Derfor foreslår de tillitsvalgte at arealene til idrettsbygget må innlemmes i KAM+D-klynga. Idrettsbygget har stor takhøyde og kan tilpasses til kunstnerisk virksomhet, mener de. I stedet bør det bygges et nytt, stort idrettsbygg på ledige tomter i sør. Samtidig kan garderobeanlegg, lager og administrasjon legges der VM-paviljongen ligger i dag, rett ved Dødens dal.
Og da gjenstår det staseligste bygget av dem alle: Hovedbygningen. Hvem skal være der?
- Det er et stort bygg som kan romme mye, men vi mener det fortsatt er naturlig at rektoratet med staber holder til her, sier Iver Johnsen.
På tampen av intervjuet rusler vi bortover det som kanskje en gang i framtida blir en universitetsaveny. En infernalsk vind gjør turen utrivelig, men plutselig ser vi ei gate vi aldri helt har lagt merke til. Trafikk og trange fortau inviterer i dag ikke til en rolig promenade. Campustillitsvalgt Iver Johnsen er entusiastisk og har tro på at det å få etablert HumSam inn i denne gata blir bra.
- Jeg tror dette er et godt, samlet alternativ. Det vil overraske meg om det kommer mange høringssvar som skiller seg veldig fra vårt, slår han fast.
