Etterlyser en diskusjon om hva Dragvoll kan brukes til

I høstsemesteret planlegger hun å arrangere et seminar med fagfolk på Dragvoll. Da vil hun invitere til en debatt om hvilke kvaliteter bygningen har og framtidig bruk av den.

Arkitekt Eileen Garmann Johnsen tenner tvert på idéen. Johnsen er førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU og underviser i emnet «Transformasjon». Målet for kurset er at studentene skal forstå eksisterende bebyggelse som arkitektur og lære å gjøre inngrep og tiltak som gjør bygningene egnet til ny bruk.

- Alle spør hva bygningen skal brukes til, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at den bør brukes i stor grad slik den er, og med en bruk som ivaretar det arkitektoniske, sier hun.

I dag er det helt i det blå hva som skjer med selve Dragvoll-bygningen den dagen NTNUs ansatte og studenter flytter nærmere byen. En mulighetsstudie fra 2013, bestilt av Trondheim kommune, så for seg at Dragvoll kan bli et lokalt senter med rom for kaféer, bank, eiendomsmekler, lege, tannlege, apotek – i tillegg til ulike butikker. Riving av bygningen har det foreløpig ikke vært snakk om.

- Det er rart at det ikke er noen diskusjon om dette, sier Margrethe Stang, som er styreleder i Fortidsminneforeningen.

Sammen med Eileen Garmann Johnsen rusler hun bortover hovedgata på Dragvoll. Begge liker det de ser.

- Det er så fin materialbruk. Bare se på disse trappetårnene i tegl. Dragvoll var et nyskapende bygg, utbryter Stang begeistret.

- Bygningen har stått seg bra med tanke på alder. Ta for eksempel Realfagbygget, der det var full utskifting av fasadeplatene etter 17 år, sier hun.

Dragvoll ble offisielt åpnet i 1978. Alt har imidlertid ikke gått på skinner. Soppskader herjet bygget i en periode og for å fjerne uønsket fukttilgang måtte mye av taktekkinga skiftes ut. Realfagbygget ble åpnet i 2000 og måtte i 2017 rehabiliteres for 100 millioner kroner. Da var det snakk om generelt vedlikehold, utbedring av skader på fasader, taktekking og isolasjon.

Dragvoll ble tegnet av det prisbelønte danske arkitektkontoret Henning Larsens tegnestue. I 1983 fikk de Houens Fonds Diplom for universitetet på Dragvoll. Diplomet regnes for å være en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk.

Det som kjennetegner anlegget, er en rekke bygg som er bundet sammen av indre gater overbygd med glasstak. De runde trappetårnene er også et særtrekk, med spesiallagede murstein. Mye var gjennomtenkt. Stang forteller at opprinnelig var kontordørene blå og de andre dørene burgunderrøde.

Og i kjelleren i bygg 3, nivå 2 skjuler det seg noe helt spesielt. Stang viser vei:

- Se, her har vi til og med ei buet branndør nederst i trappetårnet, forteller hun.

- Hva er det som begeistrer dere med arkitekturen til Dragvoll?

- Henning Larsen har klart å forene både det intime og det autoritative på samme tid. Arkitekturen er generell, den tåler endringer over tid. Lokalene kan brukes på ulike måter uten at du trenger å foreta store endringer. Det var ikke billig da det ble bygd. Det er mye omsorg i arkitektur og detaljering, sier Johnsen.

- Materialbruken er fantastisk. Det er så varmt! Tegl og rå betong kunne gjort dette til en bunker, men er utrolig fint pakket inn. Det er fargerikt med gule markiser, og med lilla innimellom. Det er furu uten at det er et furuhelvete. Det er varmt og mykt. I tillegg er det veldig mye dagslys inni bygget, sier Stang.

Eileen Garmann Johnsen husker da universitetssenteret på Dragvoll ble oppført. Arkitekturstudenter valfartet dit. De syntes det var helt fantastisk. Selv var hun med å lage disposisjonsplanen for Dragvoll, det som var videreutviklingen hele universitetet der. Planen var å bygge mange flere bygg enn dem som står der i dag.

- Det ble sagt at dette var den danske materialskikkeligheten i møte med norsk offentlighet. Det viser at når du bruker omtanke og tid på noe, så har du noe igjen for det. Når ting er bygget skikkelig, er det enklere å se for seg gjenbruk av bygninger. Det fortjener bygg, ikke minst fordi det å bygge nytt er kjempedyrt, sier hun.

Stang og Johnsen er skjønt enige om at gjenbruk av et bygg som Dragvoll er veien å gå.

- Så mye betong og tegl har allerede et opplagret klimaavtrykk i seg. Betong er verst og byggeindustrien er absolutt en versting når vi tenker klimaregnskap. Med tanke på bærekraft er en bygnings levealder svært mye lenger enn det man i moderne tenkning har sett for seg. Vi må se på den bygningsmassen vi har og finne nye bruksområder for bygninger, sier Johnsen.

Stang ser for seg at Dragvoll kan bli en pilot. Siden det er så populært med arbeidsplasstenking, så kan bygningen brukes til dette formålet, foreslår hun. Det egner den seg til. Johnsen er enig: Det den egner seg minst til er bolig, konstaterer hun.

Arkitekten er opptatt av at dimensjonene i anlegget verken er for små eller for store. Hun viser til kjøpesentre, hvor det er mye sløsing med plass i en misforstått tro på at man skal ha en uendelig fleksibilitet. Det samme gjelder barnehager. De er så store at de ikke rommer barna.

- Det viktige ordet her er intimitet. Vi kan se at dette anlegget tilbyr både intimitet og autoritet. Mitt inntrykk er at studentene alltid har vært begeistret for Dragvoll, bortsett fra at det ligger et stykke unna byen. Det er et fantastisk sted, som viser at gata har vært vellykket, sier Johnsen.

Stang mener gata kunne vært brukt mer. Det var mer liv og røre før med blant annet musikkarrangementer.

I masterkursene «Transformasjon» og «Bygningsanalyse» har studentene til Eileen Garmann Johnsen blant annet jobbet med «Sjømannsskolen», som er den tidligere Ladejarlen videregående skole. Her ønsker Trøndelag fylkeskommune å rive bygningen som troner på Ladehammeren og heller bygge boliger. Andre igjen ønsker å verne bygningen.

Arkitektstudentene foretok våren 2018 en omfattende bygningsanalyse som endte i ei drøfting av mulige inngrep og endringer. I prosjekteringskurset fikk studentene i oppgave å tegne et prosjekt der en eller flere av bygningene på «Sjømannsskolen» er videreutviklet og tilpasset ny bruk og nye funksjoner gjennom større eller mindre inngrep.

- Transformasjonsarbeidet vårt gir overraskende resultater når vi får gjort grundige undersøkelser. Først var det bare forvirring når vi begynte å undersøke, så fant vi gull. Også på Dragvoll ser vi gull, men det kan være enda mer gull med tanke på framtidig utnyttelse, sier Johnsen.

UA prøver å få de to Dragvoll-entusiastene til å komme med eksempler på hva de mener anlegget i framtida kan brukes til. Det er for tidlig, mener de:

- Dette vil bare hindre en diskusjon av det som bør komme i forkant. Spørsmålet du stiller blokkerer litt for å se kvalitetene. Det viktige er at man anerkjenner og erkjenner det historiske, den pietetsfulle bruken av rommet. Det gjelder alle slike bygg. I framtida må vi lære oss en annen type hensynsfullhet. Det er ikke et spørsmål om hva den skal brukes til, men at den skal brukes i en eller annen form som ivaretar det arkitektoniske, insisterer Eileen Garmann Johnsen.

Margrethe Stang er enig:

- Det viktige er at Dragvoll blir brukt. Bruken må være i sympati med bygget. Vi må ikke finne på en bruk som gjør det vanskelig å kjenne igjen og som gjør at vi må kompromisse med kvalitetene. Utrolig mange tusen mennesker har et forhold til dette bygget. Det bør derfor være en viss offentlig tilgjengelighet, sier hun.

- Vi må vise ærefrykt for historien. Vi kan sammenlikne det med Hovedbygningen på Gløshaugen. Der er det bare å gå inn og oppleve bygget, sier Johnsen.

Hun forteller at bygningsvernkurset til høsten skal jobbe med boligene på Grensen. Her står det hus som kan bli revet slik at NTNU kan utnytte plassen i sin campusutvikling. Da skal de undersøke om boligene egner seg for universitetsformål.

- Alt kan brukes. Har man den generalitetstanken i hodet, kan bygninger brukes til mye. Dragvoll er et eksempel på «loose fit», det vil si at anlegget ikke er spesialdesignet for kun ett formål. Det beste er rom som er så generelle at de kan brukes til mye, sier hun.

- Man må ha en fornuftig gjenbruk og dette er noe vi må tenke på nå. Man må i hvert fall ikke lure seg selv til å tro at det er masse penger å tjene på for eksempel riving, sier Stang.

Trondheim kommune har anslått verdien av Dragvoll til å være på ca 3 milliarder kroner. Dette beløpet inkluderer bygningsmasse og tomter. Tallet ble presentert for finansminister Siv Jensen da hun besøkte NTNU i mars.

Nå blir det altså trolig et seminar i løpet av vinteren der alle slike spørsmål skal opp på bordet. Margrethe Stang ønsker å samle folk fra Gløshaugen og Dragvoll med fagkompetanse. Eileen Garmann Johnsen har stor sans for idéen om et seminar.

- Vi kan invitere flest mulig som har vært med og skape Dragvoll. Dette er nær historie, og mange som var med på å skape den lever fortsatt. Og da må vi gjerne se på hva det er vi har her før noen bestemmer seg for bruk, sier hun.

Kilde:

Transformasjon. Sjømannsskolen på Ladehammeren. Rapport fra masterkursene vår 2018.