For 15 år siden var det utenkelig, nå styrker humanistene samarbeidet med næringslivet

- Vi opplever at det er et klima for tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, sier NHOs kompetansedirektør, Are Turmo, til Universitetsavisa.

Denne uka deltok han på et seminar etter invitasjon fra NTNU. Tema for seminaret var behovet for fremmedspråk i næringslivet, hva instituttet kan gjøre for å møte dette behovet og hva slags type samarbeid med bedrifter det kan bli snakk om. Deltakere var blant annet ledelsen fra fakultet og institutt, koordinatorer fra fransk-, tysk- og spanskseksjonene og medlemmer av Fagrådet for tysk.

- Vi har vært for lukket rundt oss selv og ikke vært så opptatt av hvor kandidatene våre skal få jobb etter endt utdanning. Tradisjonelt har også dette vært et kontroversielt tema: Hvorfor skal vi menge oss med næringslivet, var holdningen. Slik er det ikke lenger, sa instituttleder Annlaug Bjørsnøs under møtet.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Politisk påtrykk om samarbeid

Are Turmo kommenterte også at et slikt samarbeid var nesten utenkelig for 15 år siden.

- Det har skjedd noe med tenkningen rundt forholdet mellom universitets- og høyskoleutdanning og arbeidslivet. Det er viktig at noen blir værende på universitetet for å videreføre forskning og gi utdanning, men det er tross alt en liten prosent. De aller fleste studentene skal ut i arbeidslivet etterpå, utdyper han overfor UA etter møtet.

Inghild Flaate Høyem er leder av Nasjonalt fagråd for tysk og en av initiativtakerne til møtet med NHO. Vi spurte:

- Er denne orienteringa mot næringslivet et uttrykk for nød eller et reelt ønske om et samarbeid?

- Nød er det ikke, helt der er vi ikke ennå, ler hun – og fortsetter:

- Fortsatt er det sånn at vi rekrutterer de fleste av våre studenter til skolen. Men vi har også et ønske om å tilby en utdanning til dem som trenger en internasjonal karriere. De trenger sårt den språkkompetansen og kulturkompetansen som vi kan tilby. Mange undersøkelser viser at engelsk ikke er nok, sier hun.

Føringene fra politisk hold er også klare. Humaniorameldingen slår fast at universitetene og høgskolene må trekke inn arbeids- og næringslivet i arbeidet med fremmedspråk og i Kvalitetsmeldingen heter det at studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet.

LES OGSÅ: Oppsving for fransk og tysk skaper jubel
LES OGSÅ: - Kan bli manko på lærere som kan tysk
LES OGSÅ: I framtida må nordmenn beherske fransk

Etterspør dobbelkompetanse

NHO har i flere år jobbet for å styrke rekrutteringa til tysk. Siden 2011 har de også hatt et eget samarbeid med humanistene på Universitetet i Oslo, og etter hvert med flere samarbeidspartnere. Formålet har vært at de, blant annet gjennom ulike arrangementer, skal løfte tyskfaget.

NHOs kompetansedirektør forklarte at årsaken til at de har prioritert tysk framfor fransk og spansk, er at mange norske bedrifter er påvirket av tysk næringsliv innenfor områder som teknologi, bilbransjen, shipping, energi og elektronikk.

Tyskland er nå Norges største handelspartner.

3500 NHO-bedrifter har behov for ansatte som kan tysk, ifølge NHOs kompetansebarometer 2014. Dette utgjør 14 prosent av medlemsbedriftene. Behovet er størst i reiselivsbransjen, og innenfor industri, sjøfart og luftfart.

Ifølge Are Turmo er det dobbelkompetanse bedriftene etterspør: At studentene behersker et fremmedspråk i tillegg til at de har utdanning i et annet fag:

- Vi får for eksempel tilbakemeldinger på at man har en mastergrad i språk og har søkt flere jobber uten å lykkes. Det er klare indikasjoner på at det er behov for språk i kombinasjon med andre fag som økonomi, real- og ingeniørfag og kommunikasjon. Derfor bør universitetene og høyskolene vurdere å også tilby andre typer studieprogrammer enn det man tradisjonelt har hatt, sa Turmo.

LES OGSÅ: Dette er de mest populære fagene i år
LES OGSÅ: Bare to søkte på bachelor i fransk i fjor

Praksis i bedrifter

Et annet råd kompetansedirektøren ga til møtedeltakerne, var å tilby studiepoenggivende praksis.

- Dette har vært vanlig i profesjonsutdanninger som lærerutdanning og sykepleierutdanning, men burde også gjelde blant annet samfunnsvitenskap og humaniora. Man ser at mange humanister sliter med å komme i relevant jobb, så tidlig kontakt med arbeidslivet – og gjerne på bachelornivå – er noe vi har tro på, sier Turmo til UA da vi intervjuer ham etter møtet.

På masternivå er dette på plass allerede gjennom Humanister i praksis.

- Også bachelorstudenter trenger å få bedre kontakt med arbeidslivet, for eksempel gjennom oppgaven de skriver. Vi skal diskutere grundigere hvordan vi skal få til dette etter mønster av Humanister i praksis. Men det er mange bachelorstudenter, så det er krevende organisatorisk, sier instituttleder Annlaug Bjørsnøs.

Ett problem flere tok opp på møtet, er at selv om bedrifter oppgir at de trenger folk med språkkunnskaper, skjer det omtrent aldri at de søker etter slik kompetanse i stillingsannonsene.

- Vi bør understreke overfor våre studenter hva vi kan tilby, men at de må være klar over at annonsene ikke vil rope etter deres spesifikke kompetanse, kommenterte Bjørsnøs.

- Bedrifter søker ikke spesifikt etter tysk, de vil ikke utlyse for snevert og dermed utelukke mange. Vi har oppfordret bedrifter til å synliggjøre behovet ved utlysning av stillinger. Næringslivet har en oppgave å gjøre her, men det har humaniora også. Vi tror humanister har veldig mye å bidra med i private bedrifter, avsluttet Are Turmo.