Foreleseren ved NTNU har fremført dikt på tegnspråk i nesten 30 år

Georg Bjerkli er ferdig med velkomstdiktet under seminaret om tegnspråkpoesi, men den øredøvende applausen slik de fleste kjenner den lar vente på seg. I stedet ristes i underkant av 100 par hender i luften - tegnspråk for applaus.

- Jeg startet med tegnspråkpoesien i 1990, og har undervist i tegnspråk ved NTNU og Hist siden 1998, sier Bjerkli.

Det vil si; sier blir egentlig feil her. Bjerkli skriver. Tegnspråk var ikke et fag på journalistutdanningen. Da må spørsmål og svar tas skriftlig.

LES OGSÅ: Her er over 90 prosent av studentene kvinner
LES OGSÅ: Etterlyste flere søkere - fikk 70 prosent økning

Språk i forandring

Poeten går snart av med pensjon etter snaut 20 år som foreleser. På den tiden har faget endret seg mye.

- Tidligere var tegnspråket mer preget av det norske språket, og tegnene skulle følge den norske grammatikken. Oversettelse av norske tekster, for eksempel dikt og poesi, skulle oversettes ord for ord og dette ga ofte ikke mening på tegnspråk, skriver Bjerkli og utdyper:

- I dag er det mer fokus på å tolke innholdet i teksten, og gi meningen i teksten et uttrykk som er tilpasset tegnspråkets premisser.

Under seminaret i Trondheim ble dette understøttet av flere, deriblant den tyske tegnspråkpoeten Jürgen Endress. Han viste blant annet til at en kunne flakse med armene for å symbolisere en fugl, selv om det offisielle tegnet for fugl er en knyttet neve hvor tuppene på pekefinger og tommel slår sammen.

- Poesi på tegnspråk bruker andre virkemidler enn dikt fremført på talespråk. Tegnspråkpoesien har mange uttrykksfulle virkemidler, for eksempel håndformer, rolleovertakelse, rytme, hastighet og så videre, fortsetter Bjerkli.

Et eksempel på dette kan sees i videoen på våre Facebook-sider. Der prøver han å sette seg inn i hvordan golfballen har det, og bruker rolleovertakelse når han går fra å være golfspiller til å være ballen.

- Dette er et språklig virkemiddel som brukes mye i tegnspråk og tegnspråkpoesi.

Fortsetter med poesien

Poeten forteller at kunstformen oppsto i USA på midten av 70-tallet, og kom til Europa noen år senere.

- På midten av 80-tallet så jeg en dansk tegnspråkpoet på film. Dette inspirerte meg til å begynne selv. Min første tegnspråkpoesi var en bordbønn.

- Hvordan blir det nå å gå inn i pensjonistenes rekker? Blir du poet på heltid?

- Jeg har fått reist mye rundt som tegnspråkpoet, og har undervist i tegnspråkpoesi både i Norge, Norden og internasjonalt. Nå vil jeg nyte pensjonisttilværelsen med barnebarn. I tillegg har jeg en familiegård som vi nå kan bruke mer tid på, svarer poeten og legger til:

- Men jeg vil fremdeles drive med poesi, og stiller gjerne opp om noen vil ha meg.