Forskerforbundet kritiske til campusundersøkelsen

- Det vi har hatt av medbestemmelse forvitrer. Jeg er nesten usikker til tider på om den i det hele tatt eksisterer lenger, sier Gry Eva Sinkaberg Alterskjær, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU og fortsetter:

- Når vi møtes til Sesam-møtene skal vi i utgangspunktet være likeverdige parter. De møtene er vår mulighet til å fremme våre medlemmers syn overfor ledelsen. Men etter fusjonen kommer sakspapirene til disse møtene sent, eller kanskje ikke i det hele tatt. Det fører til at vi ikke får forankret sakene i lokallaget før møtene, og da blir det vanskelig for oss å representere de ansatte.

Leder for Forskerforbundet ved NTNU, Jon Anders Risvaag, mener de ikke kan akseptere dette og at de må vurdere om de i hele tatt skal møte opp i møtene hvor de ikke har fått sakspapirene på forhånd.

- Det som ofte skjer er at sakene blir gjort om fra drøftingssaker til informasjonssaker når vi ikke får papirene på forhånd. Og informasjonssaker er greit det, men ikke når det blir normalen. Da er hele medbestemmelsen ute av spill, sier Risvaag.

Her kan du lese ledelsen svar på kritikken fra Forskerforbundet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ytring: Flere av spørsmålene i rektors spørreundersøkelse fremsto som merkelige, og noen var totalt irrelevante, skriver Arve Hjelseth.

- Bekymret for konsekvensene

- Vi er ikke lengre likeverdige parter. Ledelsen har en kontroll vi ikke har, og vi opplever oss brukt til å legitimere prosesser som ledelsen uansett tenkte å kjøre. Vi er ikke lengre reelt sett med i prosessen, fortsetter Alterskjær.

De to mener at de ansattes mulighet til å påvirke i saker har blitt mindre og mindre de siste to årene. Det seneste eksempelet på manglende medbestemmelse mener de er spørreundersøkelsen som ble sendt ut forrige fredag.

- Denne undersøkelsen skulle egentlig være en drøftingssak på forrige Sesam-møte (møte mellom ledelsen ved NTNU og fagforeningene, journ.anm.), men det ble gjort om til en informasjonssak på grunn av at de ikke klarte å sende ut dokumentasjonen rundt det. Likevel velger de å kjøre ut undersøkelsen, sier Risvaag.

- Det til tross for at vi allerede har kommet med innspill og kritisert både tidspunktet og innholdet i undersøkelsen. Vi er bekymret for konsekvensene dette vil få for den kommende arbeidsmiljøundersøkelsen, sier han.

- Oppleves som tendensiøs

Onsdag kveld forrige uke ble det sendt ut en spørreundersøkelse fra rektor Gunnar Bovim som har måttet tåle mye kritikk. I undersøkelsen som gikk ut til samtlige ansatte ble det stilt spørsmål rundt hvordan campus fungerer for de ansatte i dag, og hva som skal til for at det skal fungere best mulig i fremtiden.

- Tilbakemeldingene jeg har fått fra våre medlemmer er at måten denne undersøkelsen er utformet på oppleves som tendensiøs. Det fremstår som om den er skrudd sammen på en slik måte at den kan brukes til å legitimere åpne landskapsløsninger, og undersøkelsen oppleves som irrelevant blant annet fordi en ikke kan huke av for at eget cellekontor er viktig for sitt arbeid, sier Risvaag.

Han mener hele argumentasjonen, både fra NTNU, Statsbygg og departementet, rundt spørsmålet om åpent landsskap er misvisende.

Skjønner at ikke alle kan få eget kontor

- De snakker om optimalisering, og om hvordan et åpent landskap kan føre til mer dynamikk og samhandling, men til syvende og sist er det kroner og øre dette handler om, sier lederen og får støtte fra Alterskjær:

- Vår forventning er at de ansattes arbeidsmiljø blir tilrettelagt for at de på en best mulig måte skal kunne gjennomføre sine arbeidsoppgaver. Spørsmålet blir om de da ønsker å skape et arbeidsmiljø hvor de ansatte klarer å produsere på best mulig måte, eller om det holder med et miljø hvor ansatte klarer å produsere, sier hun.

Begge er klare på at de forstår at ikke alle i en ny campus kan få egne cellekontor, og understreker at det heller ikke er det de ønsker å argumentere for.

- Poenget her er at NTNU skal eie denne prosessen, ikke bli diktert av departement og byggherre. Vi forstår at det må gjøres kompromisser på enkelte punkt, men en må være tydelig på behovet, sier Risvaag.

- Behovet til de ansatte må ha en sterk påvirkningskraft på hvilke valg som blir tatt, selv om det ikke er mulig med kontor til alle. Dette handler om de ansattes medbestemmelse, legger Alterskjær til.