Gift funnet i bokskap

Det ekstremt giftige stoffet Valinomycin ble i høst funnet i et gjenglemt bokskap i Realfagbygget. Fakultetet aner ikke hvem som eide skapet, eller hvor stoffet kommer fra.

Publisert Sist oppdatert


Valinomycin er et antibiotikum som er dødelig ved svelging, innånding og ved hudkontakt.

Skap 111 åpnes: Alarmen går

Alarmen gikk da studenter fra linjeforeningen Nabla brøt opp et gjenglemt bokskap i underetasjen på C-blokken i Realfagbygget. Hengelåsen hang fremdeles på døren, men ingen eier hadde meldt seg. Det var neppe noe av interesse der inne, siden vedkommende ikke hadde tatt seg bryet med å tømme skapet.

Inne i skap nummer 111 finner studentene to små, unnselige beholdere innimellom noen personlige eiendeler. Noe fortalte studentene at innholdet ikke hørte hjemme i et bokskap.

Studentene varslet fakultet, som raskt fraktet beholderne til en lab med avtrekk. Neste dag ble stoffene endelig forvart i et sikkert, adgangsbegrenset giftskap. Bokskapet ble avstengt med ny hengelås, og de personlige gjenstandene sikret med tanke på eventuell politianmeldelse og etterforskning.



“Meget giftig”

Ett av stoffene studentene fant ble identifisert som Valinomycin – et antibiotikum med en helt annen virkning på den menneskelige organismen enn penicillin.



"T + – Meget giftig. MEGET GIFTIG VED HUDKONTAKT. MEGET GIFTIG VED SVELGING. Kun til yrkesmessig bruk. NB: Unngå enhver kontakt. – Innhent spesielle opplysninger før bruk."

(HMS-datablad, norske forhandlere)



Hvordan havnet dette potensielt dødelige stoffet opp i et bokskap på NTNU? Og hvilket stoff er egentlig Valinomycin.



Ukjent for myndigheter

Giftinformasjonssentralen er myndighetenes førstelinje ved forgiftninger eller mistanke om toksiske stoffer. Her finnes et vell av informasjon om det meste man ikke ønsker å komme i kontakt med. Valinomycin er imidlertid ukjent. Giftinformasjonssentralen har ingenting på norsk hvor “valinomycin” forekommer.



Valinomycin er ikke oppført i Norsk legemiddelhåndbok. Det er da heller ikke et legemiddel, bekrefter Statens legemiddelverk. Valinomycin er ikke godkjent som medisin i Norge. Heller ikke European Medicines Agency, eller det amerikanske Food and Drugs Administration (FDA), har godkjent dette som legemiddel til mennesker, så vidt Siamak Yazdankhah, seniorrådgiver ved Faggruppen for antibiotika ved Statens legemiddelverk, kjenner til.



Én leveranse til NTNU siden 2002

Sigma-Aldrich er verdens største leverandør av forskningskjemikalier, med tusenvis av ansatte og salgskontorer over hele verden. Sigma-Aldrich leverer også kjemikalier til NTNU – til forskningsformål. Etter 9.11 og 22.juli har kontrollen i forbindelse med salg blitt strengere. Ingen produkter av denne typen selges til privatpersoner. En annen leverandør av Valinomycin i Norge, VWR, opplyser at de kun selger til allerede registrerte kunder, og kun gjennom godkjente bestillere. Giftlige stoffer krever også en sluttbrukererklæring, hvor formålet med innkjøpet opplyses.



Sigma-Aldrich leverte en patch med 10 mg Valinomycin til NTNU i oktober 2006, opplyser firmaets Norgeskontor. Dette er den eneste leveransen til NTNU siden 2002. Men denne leveransen havnet ikke i bokskap 111, i følge mottakeren, Institutt for kreftmedisin og molekylærbiologi.



10 mg er både kvittert inn, og ut, i følge bestiller og avdelingsingeniør Ruth Haaland Krokan. Det betyr at stoffet skal være oppbrukt.



Valinomycin har vist visse positive resultater in vitro på kreftceller. Således er Valinomycin også av interesse for kreftforskning. Stoffet har aldri kommet videre fra laboratoriet på grunn av den ekstreme toksisiteten. Antibiotikaene er i “familie” med Streptomycin – et velkjent behandlingsmiddel utviklet i USA på førtitallet som revolusjonerte bekjempelsen av tuberkulose.



Strenge rutiner

"Anvendelsesområde: Forskning og utvikling Sikkerhetstiltak for å beskytte personell: Unngå kontakt med stoffet. Unngå støvdannelse. Unngå innånding av støv. Benytt angitt verneutstyr."

(HMS datablad)

Universitetet har på papiret svært streng kontroll for behandling, oppbevaring og sikring av farlige stoffer til forskningsformål. Universitetet har et sentralt kjemikalieregistreringssystem hvor alle farlige stoffer skal registreres når de kommer inn. Likeledes sjekkes stoffene ut av systemet når de er disponert. Farlige stoffer oppbevares i egne giftskap.



Intet Valinomycin mangler, i følge NT-fakultetet, som sjekket alle relevante fagmiljøers stoffkartotek i etterkant av funnet i bokskapet.



Ingen spor

"Tiltak ved utilsiktede utslipp: … Evakuer omkringliggende områder. Ikke la unødvendig og ubeskyttet personale komme inn. Ikke berør eller gå gjennom utsølt materiale."

(HMS datablad)



Valinomycin selges i pulverform, hvit av farge, og luktfri. Utenfor en riktig merket beholder ville ingen kunne kjenne igjen stoffet. Det advares mot å slippe stoffet ut i avløp, drikkevann eller mark. Valinomycin er giftig for miljøet. Det finnes ikke kvantitative data om økologiske effekter på miljøet. Valinomycin er klassifisert som farlig gods ved transport.



Hvem eide skapet? Inntil nylig hadde universitetet svært liten kontroll med hvem som disponerte skapene. I praksis kunne hvem som helst – også personer uten tilknytning til NTNU – kjøpe seg en hengelås, og være “eier” av et minilager. De personlige gjenstandene i skap nummer 111 kunne ikke fortelle noe om identiteten til eieren.



Og ingen laboratorier savner noe av stoffet. Flere måneder senere står fakultetet fortsatt uten et spor på hva et dødelig stoff gjorde i et bokskap i Realfagsbygget.

Ufarlig: En pose kaffe står igjen i skap nummer 111 i dag.
Strengere regler: Universitetet og Nabla - som administrerer bokskapene - har innført strengere kontroll med hvem som disponerer plass.