- Han var kjent for å være en usedvanlig dårlig foreleser

Onsager-forelesningene ved NTNU har vært en årlig foreteelse siden 1993, og arrangeres for å hedre akademikeren og vitenskapsmannen Lars Onsager.

Det er alltid tungt meritterte forskere på høyeste internasjonale nivå innen kjemi, fysikk eller matematikk som holder forelesningen. Slik har det iallfall vært til nå, for nevrovitenskap er ikke direkte et Onsager-fagfelt.

- Vi feirer 25-årsjubileum med å gjøre alt nytt. Fagfeltet er nytt og vi har hverken hatt norske eller to forelesere samtidig før, sier Helge Holden.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Selv blant genier hadde han mange særtrekk

Holden, som er professor ved Institutt for matematiske fag og tidligere NTNU-styremedlem, er en slags primus motor for det som har med Onsager å gjøre på universitetet. Det har han vært lenge. Holden forteller at han for i overkant av 25 år siden sendte brev til daværende NTH-rektor Karsten Jakobsen med forslag om å opprette et Onsager-professorat og en Onsager-forelesning. Sistnevnte består kort forklart i at en gang i året holder en stor stjerne foredrag. Jakobsen svarte umiddelbart ja, ifølge Holden, som fikk ideen etter å ha sett lignende «named lectures» i andre land.

I utgangspunktet er fagfeltene deres forskjellige, men Holden hadde latt seg fascinere av, og er fortsatt svært fascinert av Onsager. Dette startet med hvordan Onsager løste problemet med Ising-modellen, som han senere fikk Nobelprisen i kjemi for.

- Da de ringte ham fra Stockholm lurte han visstnok på om han fikk Nobelprisen i kjemi eller fysikk, for han visste at arbeidet han hadde gjort kunne kvalifisere for pris i begge kategoriene. Han hadde selvtillit og visste hva han var god for. Personen Lars Onsager er veldig spennende. Selv blant genier hadde han mange særtrekk. Det er mange historier om hvordan han opptrådte uvanlig i faglig sammenheng. Han var distré, slik man kanskje forventer av mange genier. I den tiden fikk man lønn i form av sjekker. Sekretæren hans måtte sørge for at han ikke kastet lønna, for han kastet all posten han fikk. Han var også kjent for å være en usedvanlig dårlig foreleser, og ble faktisk sagt opp fra Johns Hopkins University på grunn av det. Formidling var heller ikke hans sterkeste side. Han kunne presentere en løsning i en bisetning, og mange år senere ble det oppdaget at det han hadde gjort var genialt, forteller Holden.

Ville spurt ham om forståelse av hjernen

Etter å ha utdannet seg til sivilingeniør i fysikk ved NTH reiste Onsager til ETH i Zürich. Da var han allerede på sporet av det som senere skulle gi ham Nobelprisen. Holden forteller at Pieter Debye (senere Nobelprisvinner i kjemi) holdt til ved ETH.

- Det første Onsager gjorde da han kom til ETH var å gå inn på kontoret til Debye for å si at teorien hans var feil. Heldigvis var det ikke en sur og tverr professor, så Onsager ble hyret som assistent med en gang, forteller Holden.

Da Holden hadde forskningsår i USA kontaktet han Onsagers familie og de ga ham lov til å ta med notatene og noen av tingene hans til NTH. Nå står blant annet Onsagers skrivebord og diplomer utstilt på Lerchendal gård, mens notatene er trygt bevart på Dora.

- Hva ville du ha spurt ham om, hvis du kunne møtt ham i dag?

Etter en god tenkepause svarer Holden:

- Han løste Ising-modellen i to dimensjoner, og jeg tror mange ville spurt ham om det går an i tre dimensjoner. Jeg tror kanskje jeg ville spurt ham om han tror vi vil forstå hjernen noen gang, for han interesserte seg jo for dette på slutten av sitt liv. Han representerte jo den tradisjonelle fysikken, som hadde sin storhetstid i forrige århundre. Nå er det mer fokus på bio og nevro. Hvis vi skal forstå hjernen noen gang kunne et geni som Onsager vært greit å ha i live.

Onsager og nevrovitenskap?

Å forstå hjernen er nettopp det May-Britt Moser og Edvard Moser forsøker å gjøre. I starten av denne artikkelen sto det at Onsager-foreleserne tilhører fagområdene kjemi, fysikk eller matematik. Altså er ikke nevrovitenskap direkte et Onsager-fagfelt.

Likevel, nevrovitenskap beskrives som en tverrfaglig disiplin, der både kjemi, fysikk og matematikk kan være viktig. Seniorrådgiver Rita Elmkvist Nilsen ved Kavliinstitutt for nevrovitenskap (som May-Britt Moser og Edvard Moser leder) forteller at Edvard Moser vil åpne Onsager-forelesningen med en honnør til Onsager. Hans forelesning handler om hvordan ekvilibrium- og ikke-ekvilibriumtilstander i hjernen gir opphav til vår forståelse av ikke bare rom, men også tid. Elmkvist Nilsen forteller at May-Britt Moser vil ta for seg apparatet av spesialiserte hjerneceller som gir oss en stedsans rik på informasjon i sitt foredrag. Blant annet handler det om egen lokasjon i forhold til objekter, og hvordan tap av minne- og stedsans ved Alzheimers sykdom knyttes til ødeleggelse av nettopp disse cellene.

- Nevrovitenskap var ikke helt Onsagers fagfelt i hans mest aktive periode, men han skiftet jo fagfelt mange ganger. På slutten av sitt liv var han innom biologi og nevrovitenskap. Det finnes ikke publisert arbeid, men han dro ofte på konferanser og interesserte seg for dette feltet. Mange som har fått Nobelpris har fortsatt i samme spor, men Onsager drev på sin egen måte. Når han følte at han hadde løste noe, startet han på noe nytt. Han var jo utdannet kjemiingeniør fra NTH, så var han innom forskjellige deler av fysikken før han tok doktorgrad i matematikk, sier Holden.

- Hvor beslektet er egentlig disse fagområdene?

- Visse deler henger tett sammen. Det er ikke så mye av det han holdt på med i matematikk som er beslektet med kjemi, men det knyttes sammen av fysikken. Onsager lar seg ikke putte i en bås.

- Noen har vært spektakulært gode formidlere

- Hvem pleier å komme på Onsager-forelensingene?

Det pleier å være mange studenter. De er flinke til å møte opp. De bør se sin anledning når det kommer folk som er på topp i sitt fagfelt.

- Hvilket nivå ligger det på?

- Det vi sier til foredragsholderne er at en student innenfor naturvitenskap bør kunne ha glede av det. Det er målet. Noen ganger lykkes vi, noen ganger ikke. Noen har vært spektakulært gode formidlere. Noen ganger har det vært vanskelig å forstå, sier Holden med et ansiktsuttrykk som tyder på at han med «vanskelig» mener «nærmest umulig».

- De fremste forskerne liker gjerne å fortelle om det de holder på med, og det er avanserte greier, sier Holden.

Både de som holder Onsager-forelesning og de som får Onsager-professorat (et 3–6 måneder forskningsopphold som gjesteprofessor ved NTNU) blir tildelt Onsager-medaljen. Medaljen blir tema når vi spør Holden hvor lenge han tror det vil bli holdt Onsager-forelesninger på NTNU.

- Det var kvantumsrabatt da jeg kjøpte inn medaljene, så jeg har safen full. Derfor må vi fortsette i uoverskuelig framtid, humrer han.