- Hele poenget med fusjonen forsvinner

- Dette er kjempealvorlig for instituttet. Hele poenget med fusjonen forsvinner for vår del. Målet var at instituttet skulle bli en felles enhet og samarbeide både rundt forskning og undervisning, men jeg kan ikke se at dette vil bli realisert før i 2025 i forbindelse med stor-campus, sier Kjetil Rasmussen, instituttleder ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap.

Dette er også dekan Øyvind Weiby Gregersen ved Fakultet for naturvitenskap enig i. I et notat om faglige konsekvenser av å ikke flytte miljøet opp til Gløshaugen skriver han at det «hindrer oss i å ta ut en betydelig del av den fusjonsgevinsten som bør komme ved fakultetet».

Det var under et ledermøte ved Fakultet for naturvitenskap denne uken at det ble klart at instituttet ikke får samlet seg på Gløshaugen med det første. Årsaken skal være at det blir for dyrt for NTNU å flytte den delen av instituttet som nå er på Kalvskinnet opp på haugen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Matteknologi hadde landets mest fornøyde studenter i 2015

For dyrt

I et referat fra et møte i styringsgruppen for samlokaliseringsprosjektet den 20. november kommer det frem at gruppen har diskutert risiko knyttet til kostnader og fremdrift i samlokaliseringen som følge av fusjon. Konklusjonen er at «flytting av Matteknologilaboratoriet utsettes til en god nok løsning foreligger».

- Det har etter sigende blitt for store kostnader i forhold til hva rektor er villig til å spytte inn i samlokaliseringen. De har sett på tiltak som kan redusere kostnadene og funnet ut at vårt miljø kunne bli skjøvet ut av denne prosessen, fortsetter Rasmussen.

Matteknologimiljøet fikk etter fusjonen valget mellom å bli på Tunga frem til de kunne flytte inn på Gløshaugen eller flytte midlertidig til Kalvskinnet. For å komme nærmere de andre teknologimiljøene valgte de sistnevnte løsning, men nå skal alle de andre teknologimiljøene ut fra Kalvskinnet.

- Det gjør at vi ikke klarer å ta ut de synergieffektene vi hadde tenkt å ta ut sammen med de andre miljøene. Og instituttet klarer heller ikke ta ut de synergiene vi ville. Med et miljø på Kalvskinnet og et på Gløshaugen må vi nå ha dobbelt opp med undervisning, utstyr og personale, og det blir rett og slett ikke det samme å sitte igjen her på Kalvskinnet. Flere doktorgradsstudenter har allerede spurt om det er mulig å få til kontorer på Gløshaugen så i hvert fall de kan være en del av et større miljø.

Instituttlederen mener at miljøet er blitt nedprioritert i den store samlokaliseringsprosessen.

- Alle de andre tiltakene er blitt prioritert før oss, og da sier det seg selv hvor lite penger som er igjen. Det er også viktig å huske at om vi ikke får flyttet før 2025 er det to hele lederperioder i mellom nå og da, og det er ingen som vet hvilke vedtak som kan komme.

Bekymret for læringsmiljøet

Ifølge Rasmussen har mange av de ansatte ved instituttet brukt mye tid utover vanlig arbeidstid på å prosjektere flyttingen.

- Det har vært ukentlige møter med arkitekt og de i prosjektgruppen. De tiltenkte arealene er vedtatt og infrastrukturen planlagt. Det er et slag under beltestedet å få beskjed om at det ikke blir noe av det. Vi må starte strategi- og bemanningsplansprosessen helt på nytt og se hva som er mulig å gjøre når vi er adskilt på to forskjellige campuser, med nytt utgangspunkt og nye rammebetingelser.

Det største problemet med flyttestoppen mener instituttlederen likevel er konsekvensene for læringsmiljøet.

- Det er jo tross alt det viktigste for oss som universitet, og jeg ser også på det som en av de største bekymringene. Når en først sier at en skal fusjonere på grunn av kvalitet og robuste miljøer er ikke dette måten å gjøre det på, avslutter Rasmussen.

- Dette er en vanskelig avveining

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU forteller at avgjørelsen om å la matteknologimiljøet bli igjen på Kalvskinnet har vært vanskelig å ta.

- Det er en veldig vanskelig avveining mellom økonomiske og faglige gevinster, og det går ikke an å sette to streker under svaret. Vi ser det er gevinster vi kunne ha fått ved å flytte dem opp, men den løsningen vi har akkurat nå er ikke god nok. Den er rett og slett for kostbar.

Kostnaden ved å samle miljøet på Gløshaugen er ifølge Arntsen estimert til rundt 100 millioner kroner.

- Intensjonen med samlokaliseringen er å samle lærerne på Kalvskinnet og teknologene på Gløshaugen, men vi ser nå at vi må finne en bedre løsning når det gjelder matteknologimiljøet. Den løsningen som har vært skissert ville ført til flytting av flere labber ved Fakultetet for naturvitenskap for å få plass, noe vi har vurdert som for ressurskrevende.

Arntsen mener det er for tidlig å si noe om når miljøet kan samles på Gløshaugen, og forteller at det nå er satt ned et utvalg som kan se på hvilke muligheter som finnes.