Hovedtillitsvalgt mener begrepet faktaundersøkelse er misvisende

Hun forteller at det å delta i en faktaundersøkelse kan oppleves svært belastende for de ansatte, og at de har sett flere tilfeller av at folk er blitt sykmeldte som resultat.

- Det er misvisende å kalle faktaundersøkelser for faktaundersøkelser. Slik vi ser det er disse undersøkelsene en kartlegging for å finne ut hvilke tiltak arbeidsgiver bør sette inn, og det bør være veldig gode grunner til å gå til det skrittet å sette i gang en slik undersøkelse, sier Gry Eva Sinkaberg Alterskjær, hovedtillitsvalgt i fagforeningen Forskerforbundet ved NTNU.

De siste ukene har Universitetsavisa omtalt to faktaundersøkelser gjennomført i forbindelse med arbeidsmiljøproblemer ved NTNU.

Den ene er Eikrem-saken hvor det i konklusjonen fra faktaundersøkelsen står at en person med tilknytning til miljøet rundt Institutt for sosialt arbeid, instituttet førsteamanuensis Øyvind Eikrem er ansatt ved, var fosterfar for en eller begge av de afghanske tenåringene som ble drept i Trondheim i fjor. I forbindelse med drapet ble Eikrem intervjuet av nettstedet Resett, noe som førte til en oppildnet konflikt innad på instituttet. Etter at Universitetsavisa publiserte deler av innholdet i konklusjonen, kom det frem at ingen av de to afghanerne hadde fosterforeldre.

I den andre saken førte flere år med dårlig arbeidsmiljø ved et institutt tilhørende Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU, til at det ble gjennomført en faktaundersøkelse. Ifølge den tillitsvalgte som representerte flere av personene involvert i konflikten, var det en rekke faktafeil i rapporten de fikk lest opp etter undersøkelsen, feil han mener kunne vært unngått om de hadde intervjuet flere av dem som var involvert i saken.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Undervurderer konsekvensene

- Opplevelsene av samme episode vil kunne være forskjellig fra person til person i slike saker, sier Alterskjær og understreker at hun ikke uttaler seg om de to konkrete sakene, men på generelt grunnlag.

- Hvem som har rett eller galt bør ikke være poenget med disse undersøkelsene. Det bør ikke handle om å fordele skyld. Poenget bør være å finne ut hvordan arbeidsmiljøet er for den enkelte arbeidstaker, og hva som kan gjøres for å gjøre det bedre.

Og nettopp sistnevnte er noe hun mener undervurderes når slike undersøkelser settes igang.

- Jeg kan ikke si vi har vært inn i mange saker hvor faktaundersøkelser er blitt brukt, men vårt inntrykk er at det til en viss grad undervurderes hvor mye som skal til for å gjenopprette arbeidsmiljøet i etterkant. Vi ser også at disse undersøkelsene kan være med på å forsterke motsetninger og konflikter som allerede ligger der, noe som gjør at det trengs enda større ressurser for å rette opp i problemene i etterkant.

I løpet av en slik faktaundersøkelse intervjues partene i konflikten, og også gjerne andre ansatte som kanskje har forsøkt å holde seg utenfor konflikten. Hvordan det oppleves å delta i et slikt intervju varierer, ifølge den hovedtillitsvalgte.

- Vi hører en del si at det oppleves som en befrielse å få fortelle hvordan de har det. Mange opplever det også som krevende å gjennomføre intervjuene, og synes det er tøft å å måtte ta stilling til situasjoner de har sett eller opplevd. Det har også hendt at spørsmål som stilles blir for tøffe og pågående, noe vi prøver å hindre når vi er med inn i slike samtaler. I etterkant av undersøkelsen ligger det også en forventning om at det skal skje noe som gir en bedre arbeidshverdag. Skjer ikke det, er faktaundersøkelsen meningsløs og gjør vondt verre, sier hun.

Bør brukes varsomt

Alterskjær mener en bør være forsiktig med å bruke metoden i tilfeller hvor en enkeltepisode er årsaken til et dårlig arbeidsmiljø, eller hvor det er snakk om små grupper av ansatte som er påvirket av det. Men hun ser også at det kan være nødvendig i situasjoner hvor hele arbeidsmiljøet blir påvirket, situasjoner hvor det kan være vanskelig for arbeidsgiver å se hvilken ende de skal begynne i.

- Det beste ville vært å løse problemene før det får eskalere til et punkt hvor en slik undersøkelse er nødvendig. Og må en først gjennomføre en faktaundersøkelse, er det viktig at det settes inn tiltak etterpå. Det er et skummelt verktøy som kan slå ut i forskjellige retninger, i hvert fall om en begynner å fordele skyld. Dette er jo ikke en rettssak.

Hun forteller at det da hun tok over jobben som hovedtillitsvalgt ikke var saker de var inne i som førte til faktaundersøkelser, og hun sitter heller ikke med en oppfatning av at det har vært mange slike saker ellers på NTNU. Men de siste årene har det skjedd noe.

- Vi har vært inne i flere slike saker de siste tre årene, og vi hører at det foregår flere slike saker i andre fagforeninger. Fra vår side er opplevelsen derfor at faktaundersøkelser er blitt mer utbredt. At det har vært så mye det siste året kan være tilfeldig, eller det kan handle om at arbeidsgiver i større grad benytter det som verktøy. Uansett hva årsaken er bør en være forsiktig, sier hun og legger til:

- Det er en kjempebelastning for arbeidsmiljøet når slike undersøkelser settes igang. Alt stopper på en måte opp, og det forventes å stå i ro til en har kommet til en konklusjon. Undersøkelsene har jo også en tendens til å dra ut over tid, noe som fører til at mange går rundt lenge i usikkerhet, og ofte i et krevende arbeidsmiljø. Det fører til at ansatte sliter med å forholde seg til arbeidshverdagen, og vi ser at folk blir sykmeldt av det. Slike undersøkelser krever mye ressurser, og har en kostnad for de som sitter i det.