Inviterte 150 gutter for å bedre kjønnsbalansen i helsefagene

- Jeg er her for å finne ut hva jeg skal studere. Jeg har tenkt på medisinstudiet, men ser at det er veldig mange interessante og nyttige studier. Nå har jeg blitt meldt på i en workshop om radiografi, og det virker interessant, sier Yusuf Yusuf (24).

24-åringen er snart ferdig på apotekerteknikerlinja på en videregående skole i Ålesund, og var én av 150 gutter og unge menn som deltok på NTNUs aller første guttedag. Yusuf jobber deltid på et apotek ved siden av skolen, og ser for seg en yrkeskarriere i helsesektoren.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Vil motivere flere gutter til å søke helsefag

- Givende å kunne hjelpe

Hensikten med Guttedagen er å rette opp den ujevne kjønnsbalansen på studiene og i helsesektoren. Deltakerne var gutter og unge menn fra hele landet som går sisteåret på videregående eller har studiekompetanse og skal søke seg til høyere utdanning til høsten.

- Jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker. Det gir meg energi. Jeg blir glad av å kunne jobbe med folk og det er givende å kunne hjelpe. Mange spør om råd og hjelp på apoteket, og når jeg kan hjelpe dem føler jeg at jeg har gjort noe viktig. Jeg er også veldig glad i å hjelpe eldre. Jeg har vokst opp i en storfamilie i Somalia der vi har bodd mange under samme tak. Det gir mening i livet å hjelpe de eldre, for en dag trenger du hjelp selv, sier Yusuf.

Flere av helse- og sosialutdanningene ved NTNU har lav mannsandel. Samtlige av de 11 studieprogrammene som inngår i Guttedagen hadde under 40 prosent menn i 2017. Blant annet har det tidligere mannsdominerte medisinstudiet nå bare 30 prosent menn. Profesjonsstudiet i psykologi har lignende tall.

Bare 13 prosent menn på barnevernsstudiet

Aller lavest andel er det på barnevernsstudiet med bare 13 prosent menn, mens tilsvarende tall for sosialt arbeid, bioingeniør og sykepleie er henholdsvis 15, 16 og 17 prosent.

Det er studiene i audiologi, barnevern, bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, medisin, psykologi, radiografi, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie som inngår i Guttedagen. Arrangementet er et samarbeid mellom Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) og Fakultet for naturvitenskap (NV).

Gjennom flere år har NTNU arrangert Jentedagen og Teknologiuka for jenter som et ledd i arbeidet med å rekruttere jenter til mannsdominerte studier innen realfag og teknologi. Flere av disse studiene har også jentepoeng. NTNU har foreløpig ikke ønsket å innføre guttepoeng.

Få menn i helsesektoren går utover pasientene, som trenger å møte både menn og kvinner i helsevesenet, heter det i beskrivelsen av Guttedagen. Det begrunnes med at unge gutter trenger mannlige rollemodeller, både i barnevernet og når de møter helsesykepleier («helsesøster») i skolen. Flere behandlingssituasjoner medfører fysisk kontakt, og mange pasienter ønsker å få behandling eller hjelp av noen med samme kjønn som seg selv, ifølge Guttedagen.

Under arrangementet fikk deltakerne blant annet møte menn som studerer helse- og sosialfag ved NTNU og prøve seg på utfordringer de vil møte ved disse studiene.

- Kan være mer naturlig å snakke om intime ting med en av samme kjønn

- Vi har altfor få gutter på helsefagutdanningene våre. Da jeg studerte medisin på 80-tallet var det litt mer enn halvparten menn, nå har vi mer enn 70 prosent jenter på medisinstudiet vårt. Ved andre studier er det enda verre. Vi ønsker at pasientene skal få møte en helsetjeneste med kjønnsbalanse, sier dekan Björn Gustafsson ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.

- Hvorfor er det viktig med kjønnsbalanse?

- Hvis for eksempel jeg skal bli undersøkt, så kan det i blant være mer naturlig å snakke om psykiske problemer med en mann. For noen kan det også være mer naturlig å bli fysisk undersøkt av en mann. Når du skal snakke om intime ting, for eksempel seksualliv, kan det bære mer naturlig for mange å snakke med en av samme kjønn.

Gustafsson sier idealet hadde vært full kjønnsbalanse med 50-50-fordeling, men at målet må være å bedre de verste ujevnhetene.

- Barn trenger å kunne identifisere seg med den de får hjelp av. Det gjelder både kjønn og etnisitet. Hvis det blir bare kvinner i helseyrkene, mister vi noe viktig, mener dekanen.

Guttepoeng kan være virkemiddel

Loven er endret slik at ekstrapoeng ikke lengre skal begrenses til jenter. NTNU har foreløpig ikke søkt om tilleggspoeng for mannlige søkere. Gustafsson er ikke avvisende til guttepoeng, men mener det er best om problemet kan løses på andre måter.

- Det kan være et virkemiddel, men det viktigste nå er å motivere gutter til å søke helsefag. Det gjør vi ved å vise at det er spennende og givende jobber.

Da Gustafsson talte til deltakerne på Guttedagen avsluttet han med følgende oppfordring:

- Jobb i helsevesenet er krevende, men det er også veldig motiverende med en jobb der du har som hensikt å gjøre mennesker bedre. Roboter tar over stadig mer av manuelle arbeidsoppgaver, men det vil alltid være behov for at mennesker tar seg av mennesker.

Også dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap mener Guttedagen er et viktig initiativ.

- Det er viktig å få flere gutter inn på disse studiene. De som kommer i kontakt med tjenestene har behov for å møte både menn og kvinner. Det er mange eksempler på at det kan være forskjell på om du blir møtt av en mann eller en kvinne, sier Reitan.