Dersom NTNU vil bygge ut på Gløshaugen, kan det bety at Dødens dal må brukes som motfylling for å stabilisere campus mot skred. Det vil i så fall bety at UKAs største konsertarena må flytte.
Steinar Nordal, professor i geoteknikk: - Alt er mulig, men det kan komme til å koste, kanskje mer enn man ser seg råd til.
Dødens dal i høyskoledalen på Gløshaugens østside er et kjent kvikkleireområde. Det stoppet planene for et nytt idrettsbygg for få år siden. Avhengig av hva høstens kvikkleireboringer avdekker, kan nå studentene miste også selve tomten.
Konsertarena for UKA
I saken om by- og campusutvikling for Formannskapet i dag, varsler Rådmannen om at fremtidige utbygginger på Gløshaugen øst er avhengig av geotekniske forsikringer om stabiliteten i hele området. Ett slikt tiltak er å bruke Dødens dal som motfylling.
«Dødens dal» (navn av ukjent opprinnelse) har vært benyttet som idrettsplass siden 60-tallet. Det er i dag Samskipnaden som disponerer området. Kapasiteten for studentidretten i Trondheim er sprengt, og SiT leter etter ny tomt å bygge nytt idrettssenter på. Kvikkleireutredninger i 2010 stakk kjepper i hjulene for bygging av et idrettssenter i Dødens dal. Så sent som for to år siden, stod det klart ny kunstgressbane, sandvolleyballbaner og tilrettelagt plass for UKAs enorme telt.
- Synd, men håndterbart
Trondheim studentråd, nedsatt av Trondheim kommune med rådgivende status, fikk saken om campusutvikling på bordet i september. Rådet hadde ingen merknader. Leder av Samfundet, Øyvind Lunke, er medlem.
- Dette ble påpekt, men ikke snakket noe særlig om.
Lunke mener det vil være uheldig for studentene å miste sin viktigste konsertarena utenfor Studentersamfundet.
Jørgen Gravseth Espnes er UKA-sjef:
- Nå regner jeg med at dette ikke er noe som vil skje over natten, og at vi vil få tid på oss og hjelp fra kommunen til å få på plass en ny konsertarena dersom det skulle bli aktuelt. Den sosiale og historiske forankringen i UKA ligger i all hovedsak i Samfundet, så en flytting fra Dødens dal tror jeg ikke vil påvirke dette så mye, tror han.
UKA og Samfundet har allerede sett på alternative konsertarenaer, men Gravseth Espnes konkretiserer ikke hvor.
NTNU vil informere om kvikkleire
Kravene til geoteknisk dokumentasjon i skredutsatte områder ble innskjerpet i 2008. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forvalter regelverket, og krever dokumentasjon også for omkringliggende områder, ikke bare for selve tomten for tiltaket. På denne bakgrunn foretar Multiconsult denne høsten omfattende bore- og laboratorieprøver for å få mer kunnskap om kvikkleiren på Bakklandet, Singsaker og høyskoleområdet. NTNU er en av oppdragsgiverne.
- Vi vet fortsatt for lite til å kunne si noe sikkert om hva som må gjøres, sier Geir Nilsen, sjefingeniør i eiendomsavdelingen ved NTNU, om å fylle igjen Dødens dal. – Foreløpig blir det bare spekulasjoner.
Det er nye byggetiltak på Gløshaugen som i så fall vil utløse behovet for motfyllinger i Dødens dal.
Det var ifølge Nilsen et møte om kvikkleiresaken og informasjonsbehovet på NTNU, mandag.
Det skal i de nærmeste dagene bli lagt ut informasjon om det pågående arbeidet med grunnundersøkelsene.
Multiconsult har denne høsten beveget seg rundt i området med en mobil borerigg. Prøvene er ennå ikke analysert i laboratoriet. En endelig rapport er ventet i april neste år, mener Nilsen.
Preget av usikkerhet
Kvikkleire er opprinnelig gammel sjøbunn med en skjør struktur, og har egenskaper som kan forandre fast grunn til en flytende suppe ved et gitt bristepunkt. Destabiliserende tiltak som husbygging eller veibygging, og store mengder vann, er utløsende faktorer.
Mangel på sikker viten om tilstanden i grunnen fører til usikkerhet. NRK rapporterte i forrige uke at geoteknikerne i Multiconsult hadde avdekket mer av den ustabile kvikkleiren. Multiconsult ville ikke overfor UA bekrefte dette, kun at foreløpige resultater kunne tyde på at flere kvikkleiresoner henger sammen. Dette har også stor betydning med hensyn til skredsikkerheten.
Trå varsomt
Steinar Nordal er professor i geoteknikk ved NTNU. Det er ikke noe utpreget spesielt ved grunnforholdene i området, mener han. Mange mennesker andre steder i landet bor i kvikkleireområder. Det spesielle i Bakklandet og oppover er befolkningskonsentrasjonen. Ca 40 000 mennesker bor i, eller i tilknytning til, kvikkleireområder på denne siden av byen, ifølge professoren.
- Området har vært stabilt lenge, men man skal passe seg for inngrep, sier Nordal, som var involvert i analysen av Kattmarka-raset utenfor Namsos i 2009.
Risikoen for ras er beskjede. Men om det skjer, er konsekvensene svært store, målt i tap av menneskeliv og eiendom. Derfor er det nødvendig å sette alt inn på å gjøre så mye som mulig for å unngå skred. Nordal viser til at motfylling som stabilisering, er et kjent tiltak.
Professoren kjenner ikke til de siste undersøkelsene langs kanten av Dødens dal i 2010, og kan ikke uttale seg om vurderingene om hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige.
- Alt er mulig, men det kan komme til å koste, kanskje mer enn man ser seg råd til, sier han.
Steinar Nordal har tidligere uttalt seg kritisk til planene for en samlokalisering rundt Gløshaugen, dog ikke med geotekniske argumenter.
CO2-prosjekt avhenger av grunnforholdene
Ikke alt handler om bycampus. Noen byggeprosjekter har Norge og NTNU allerede forpliktet seg til. Det gjelder tre tiltak innenfor den europeiske instrastrukturen for forskning på CO2-fangst og – lagring. Kjemiblokk 5, Kjemihallen og nytt Varmeteknisk laboratorium på østsiden av campus, mot Dødens dal. NTNU og Sintef har ansvaret for å lede ESFRI-prosjektet. Noe er allerede realisert, noe gjenstår. Store og moderne lab-fasiliteter skal inn i bedre egnede bygg, med oppstart av ESFRI fra 2015.
Det er også planlagt et «Solbygg» langs Høgskoleringen, men finansieringen er ikke klar.
Multiconsult gjennomfører denne høsten boringer som skal gi et bedre geoteknisk kart over de mest utsatte «rødsoner», og hvordan disse henger sammen:
NTNU fikk i 2010 gjennomført mindre prøver langs kanten av Dødens dal. Prøvetakingen påviste kvikkleire, men undersøkelsene var ikke omfattende nok til å kartlegge hvordan forekomstene henger sammen.
Det ikke mangel på geotekniske vurderinger som er årsaken til usikkerheten omkring morgendagens byggeprosjekter rundt Gløshaugen. Norges vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE) fikk i 2008 ansvaret for overholdelsen av ny og strengere regler for tiltakshavere i usikre og skredfarlige områder. Ikke bare tomten, men også tilgrensende områder, skal dokumenteres geoteknisk.
Multiconsult jobber i dag med å sammenstille tidligere rapporter for å lage kvikkleirekartet for framtiden. NTNU har samlet sammen rapporter helt tilbake til 50-tallet.
