Mener husleien blir nesten tre ganger så høy med Statsbygg som byggeier

De fem «gamle» universitetene kan ende opp med å betale opptil tre ganger så mye per kvadratmeter dersom de må betale husleie til Statsbygg i stedet for internhusleie til seg selv, viser et regnestykke gjort av De Facto, en uavhengig stiftelse som driver kunnskapsarbeid for alle deler av norsk fagbevegelse. Rapporten ble først omtalt av Khrono.

De Facto har på oppdrag fra lokallagene til Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås gått gjennom en rapport fra konsulentselskapet Capgemini Invent som foreslo å overføre universitetenes eiendommer til Statsbygg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Her kan du se oversikten over alle NTNU sine eiendommer

- Dårlig grunnlag

- Rapporten bekrefter i stor grad våre egne vurderinger. Gjennomgangen til Capgemini er et dårlig grunnlag for å endre eiendomsforvaltningen, og dette bekreftes også av andre rapporter, sier Sturla Søpstad, hovedtillitsvalgt for NTL ved NTNU, til Universitetsavisa.

Han forteller at universitetene nå har bestilt en egen rapport fra Multiconsult, en rapport fagforeningen antar vil komme til samme konklusjon som rapporten til De Facto.

- De Facto-rapporten peker på flere endringsprosesser regjeringen har satt igang, endringer som samlet sett vil svekke universitetenes autonomi på sikt dersom de blir implementert, sier Søpstad.

Regnestykket i rapporten viser at universitetene vil ende med å betale en leie til Statsbygg på mellom 2000 og 3400 kroner per kvadratmeter. De fem universitetene oppgir til stiftelsen at internhusleien for 2020 kommer til å ligge mellom 1200 og 1400 kroner per kvadratmeter(se faktaboks).

Mener det sammenlignes epler og pærer

Internhusleien skal dekke opp de såkalte forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene (FDV-kostnader). Disse kostnadene er også inkludert i en eventuell leie til Statsbygg, men ifølge rapporten er det fremdeles mye universitetene må drifte selv dersom Statsbygg tar over ansvaret. Fra NTNU har de fått en lang smørbrødliste over oppgaver som ikke er inkludert i leien fra Statsbygg.

Listen inkluderer blant annet renhold, adgangskontroll, vakthold, strøm og varme, kontroll av rømningsveier, intern posthåndtering og audio- og videoutstyr. Listen er basert på erfaringer NTNU har gjort seg i de byggene de i dag leier av Statsbygg.

«En konkret analyse av slike forhold er totalt fraværende i Capgemini-rapporten», skriver De Facto. Ifølge dem er rapporten basert på erfaringer Statsbygg har med mer tradisjonelle kontorbygg, og ikke bygg hos leietakere med litt mer «innholdsrike» FDV-kostnader.

«Da sammenligner man åpenbart epler og pærer».

- Lite effektivt

- Vi mener at intern eie og drift er det mest effektive på både kort og lang sikt. Dersom Statsbygg overtar forvaltningen, vil det skape et marked mellom virksomheten og Statsbygg som erfaringsmessig er lite effektivt. I tillegg vil det også føre til at det blir dobbelt opp av en del tjenester ettersom universitetene fremdeles må ha en kompetanse for å kunne bestille tjenester i egne hus, samt de delene av driften som ikke automatisk overføres, sier Søpstad.

«Forslaget... ...vil føre til dobbelorganisering, mer byråkrati, høyere husleie og mer press for outsourcing av oppgaver. I noen tilfeller mener man at opp mot to tredeler av Forvaltnings-, drifts,- og vedlikeholdsoppgavene (FDV) må løses av universitetene selv, også etter en eventuell overføring», skriver De Facto i rapporten.

Den peker også på at en leieavtale med standardiserte vedlikeholdsplaner vil kunne føre til at vedlikehold og utvikling av arealer kommer ute av takt med behovene brukerne av bygget har.

Universitetene uenige i overføring

I rapporten påpekes det også at de fem gamle universitetene er motstandere av en eventuell overføring. De legger ifølge De Facto vekt på at bygninger og lokaler må være i konstant utvikling for å møte kravene som forskning, undervisning og formidling krever.

«...dette ivaretas best når kjernevirksomhet og støttetjenester arbeider tett sammen i samme organisasjon», skriver de.

NTNU disponerer rundt 750.000 kvadratmeter bygg, og omtrent 70 prosent av dette er eier og drifter universitetet selv.

- Det er viktig for oss å eie våre arealer selv ettersom det gir oss kontroll over hvordan eiendommene utvikles. Vi ser at når vi har en intern eierorganisasjon, er det lettere å forstå hvordan bygningsmassen kan brukes, og vi har også større friheter når det gjelder å utvikle eiendommene våre i takt med utviklingen i forskning og undervisning, sa eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU til Universitetsavisa da vi gjorde en større gjennomgang av universitetets bygningsmasse i fjor.

LES OGSÅ: Stor variasjon i andel leid og eid blant de gamle universitetene

Til avisen Uniforum sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo at bygningsmassene til et universitet spenner fra enkle kontorbygninger til avanserte laboratorier.

- Kompleksiteten innebærer at vi må ha et skreddersydd system på hver institusjon for dette, sier han til avisen.