NTNU-ansatt fikk refs to år etter å ha klaget på kollega

Sivilombudsmannen ber NTNU om å vurdere å trekke tilbake en skriftlig advarsel gitt til en ansatt ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) etter at han i august 2016 klaget på en kollega.

Universitetsavisa har vært i kontakt med vedkommende som fikk den skriftlige advarselen. Han sier at han ikke kan kommentere saken, og viser til at han er ilagt munnkurv.

I uttalelsen fra Sivilombudsmannen, som ligger ute i anonymisert form på deres nettsider, fremkommer det at den ansatte sendte en epost til ledelsen ved det aktuelle instituttet, hvor han beskrev faglige uenigheter han og andre på instituttet hadde med en kollega.

«Siste del av e-posten inneholdt ytringer om denne kollegaen som arbeidsgiver senere skulle karakterisere som trakasserende og utilbørlige» står det i uttalelsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Dekan: - Kjenner oss ikke igjen i påstand om munnkurv

Geir Øien, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk sier til Universitetsavisa at NTNU så langt ikke har bestemt seg for om de vil følge Sivilombudsmannens oppfordring.

- Brevet ble mottatt av NTNU først torsdag, og vi er igang med å behandle saken. En avgjørelse vil foreligge før fristen Sivilombudsmannen har satt, som er 1.april, skriver han i en sms.

- NTNU kjenner seg ikke igjen i at noen er ilagt munnkurv i denne saken. Ytringsfrihet er et ufravikelig prinsipp ved NTNU, under forutsetning av at lovpålagt taushetsplikt knyttet til personalmessige forhold ikke blir brutt, skriver han videre.

Igangsatte arbeidsmiljøundersøkelse

Personen som klagde på sin kollega mottok ifølge uttalelsen fra Sivilombudsmannen ingen svar fra arbeidsgiver på sin klage, eller noen reaksjon på det som i ettertid ble karakterisert som trakasserende og utilbørlig.

Halvannet år senere, i februar 2018, skal instituttet ha mottatt en klage på arbeidsmiljøet fra personen det opprinnelig ble klagd på. Da hadde denne personen fått tilsendt innholdet i eposten fra den første klagen. Det var en person i ledelsen som sendte denne eposten.

NTNU besluttet da å igangsette en faktaundersøkelse for å kartlegge arbeidsmiljøet. Der ble det slått fast at det var en pågående konflikt i faggruppen, som medførte en uheldig psykisk belastning for flere av de involverte.

Kartleggingen slo, ifølge Sivilombudsmannens uttalelse, også fast at arbeidsgiver over tid hadde forsømt sitt ansvar og at den opprinnelige klageren hadde trådt over grensen for hva som var akseptabelt å skrive om kollegaer. Videre heter det at kollegaen den opprinnelige klagen var rettet mot, ved gjentatte tilfeller hadde «opptrådt hissig med upassende ordbruk overfor kollegaer og leder».

I etterkant av denne undersøkelsen ga NTNU både den opprinnelige klageren og kollegaen en skriftlig advarsel med grunnlag i Statens personalhåndbok «2.10.1 Skriflig advarsel».

«Bør»-formulering sentral

Den opprinnelige klageren klagde på advarselen. Ifølge uttalelsen mente han at det var «urettmessig og uforholdsmessig å gi en skriftlig advarsel utelukkende basert på formuleringer i en bekymringsmelding fra en arbeidstaker til ledelsen om en person han oppfattet som et problem for arbeidsmiljøet».

Han anførte videre at dersom man skulle sanksjonere ytringene, så skulle det skjedd umiddelbart etter at eposten ble sendt. NTNU tok ikke klagen til følge og opprettholdt advarselen, noe som førte til at klager henvendte seg til Sivilombudsmannen.

I sin behandling av klagen har Sivilombudsmannen forholdt seg til spørsmålet om medgått tid fra den opprinnelige eposten ble sendt og til advarselen ble gitt til den ansatte. I samme avsnitt av Statens personalhåndbok som NTNU brukte som grunnlag for advarselen, står det at en «advarsel bør gis snarest mulig, gjerne umiddelbart etter at den uønskede adferd har funnet sted».

NTNU svarte at de forholdt seg til Statens personalhåndbok, men at formuleringen «bør gis snarest mulig» ikke er ensbetydende med at den må gis snarest mulig.

NTNU viste også til at kollegaen som var omtalt i den opprinnelige eposten til instituttlederen, hadde omfattende dokumentasjon av arbeidsmiljøet. Dette gjorde det nødvendig for NTNU å gjennomføre en ganske vidtfavnende faktaundersøkelse med intervjuer, dokumentasjonsinnhenting og samtaler. I tillegg skal også sykefravær ha gjort at prosessen trakk ut i tid.

«Da undersøkelsen var gjennomført i mai 2018, fant arbeidsgiver grunn til å gi både klager og kollegaen en advarsel» står det i uttalelsen.

Uforholdsmessig reaksjon

Sivilombudsmannens skriver at deres syn på saken er at arbeidsgivers tidsbruk vil «kunne få betydning for forholdsmessighet av reaksjonen. I tillegg til mer generelle betraktninger om at en rask reaksjon virker best etter sin hensikt, kommer hensynet til forutberegnelighet for den ansatte. Vedkommende bør så raskt som mulig få klarhet i om arbeidsgiver vil ilegge en reaksjon eller ikke. Hensynet til kontradiksjon taler i samme retning. Det vil kunne være vanskeligere å forsvare seg mot eventuelle påstander lang tid etterpå».

Sivilombudsmannen påpeker også at ettersom det var innholdet i den opprinnelige eposten som var bakgrunn for advarselen, var det ikke «nødvendig med en full arbeidsmiljøundersøkelse før man kunne reagere», og konkluderer derfor med at flere hensyn taler for at advarselen var en uforholdsmessig reaksjon, en reaksjon ombudsmannen nå ber NTNU «om å vurdere å trekke» tilbake.