NTNU Energi fikk bygd om åpent kontorlandskap til cellekontorer
De tre ansatte ved NTNU Energi skulle egentlig holde til i et åpent kontorlandskap. De fikk gjort om lokalene til tre kontorer og ett møterom.
NTNU Energi er i oppstartsfasen. Eleni Patanou, Hege Tunstad og Johan Hustad fant ut at det var bedre for dem med cellekontorer framfor åpent kontorlandskap. KRISTOFFER FURBERG
- Dette er framtidas løsning, litt tett, men veldig funksjonelt, sier kommunikasjonsrådgiver Hege Tunstad for å beskrive lokalet som NTNU Energi har til rådighet.
Langsetter vindusrekka sitter de ansatte på hvert sitt lille kontor i første etasje i bygget som kalles Varmeteknisk på Gløshaugen. Direktør Johan Hustad, koordinator Eleni Patanou og kommunikasjonsrådgiver Hege Tunstad utgjør staben til det tematiske satsingsområdet NTNU Energi som ligger under Institutt for energi- og prosessteknikk.
- Da vi flyttet inn her, ba jeg vaktmesteren om å ordne de tre minste kontorene det er lov å ha, og dermed ble hvert kontor på 6 kvadratmeter, forteller Johan Hustad.
Ombyggingen av lokalet fra åpent kontorlandskap til tre cellekontorer og ett møterom, skjedde uten mye om og men. De tre satte seg ned og diskuterte grundig hvordan de kommer til å jobbe og fant ut at tre små kontorer og ett møterom var ideelt for dem. De skryter av instituttet som de synes var veldig behjelpelig når et åpent kontorlandskap skulle endres til cellekontorer.
- Vi har fått det beste fra to verdener. Når en av oss bruker møterommet, så er det greit for oss andre å lukke kontordøra. Og likedan er det lett å tilkalle de andre hvis de også bør bidra på møtet, sier de.
- Var små kontorer prisen dere måtte betale for å unngå kontorlandskap?
- Dette er ikke en pris vi betaler. Vi vil ha det sånn. Dette er bare positivt. Vi snakker mye sammen og bruker møterommet ofte, samtidig som vi har det vi trenger på kontorene, slår Johan Hustad fast.
Det første som slår oss når vi kommer inn i lokalet, er hvor lyst det er. Hvert kontor har et stort vindu, og rommer det mest nødvendige. På direktørens kontor er det både en pult og ei smal bokhylle. På møterommet er det god plass til bord og stoler, og på veggen er faktisk glasstavla dekorativ i skinnende oransje. Her spiser de tre også ofte lunsj sammen. Kontorene er så absolutt i kategorien små, men oppleves ikke som trange. Størrelsen på hele lokalet som NTNU Energi disponerer er cirka 22 kvadratmeter.
Selv har direktør Johan Hustad i de senere årene gått fra å ha veldig store kontorer til det knøttlille han har i dag, på 6 kvadratmeter.
- I min tid som instituttleder var kontoret på sikkert 30 kvadratmeter og hadde tre vinduer. Det sørget jeg for å dele opp. Som prorektor for innovasjon hadde jeg et kontor på ca 25 kvadratmeter i Hovedbygningen. Og nå har jeg alt jeg trenger i dette lille kontoret, ler Hustad, som virker strålende fornøyd med tingenes tilstand.
Noe større lagringsplass ser han ikke behov for. Det blir lett at man sparer på papir og bøker som man ikke bruker. Og dessuten er ikke behovet for hyller og skap så stort lenger når det meste blir digitalisert.
- Hvordan ser dere på diskusjonen som pågår i spaltene til Universitetsavisa, der faglærerne er bekymret for å miste cellekontorene?
- Hvis professorene ikke skal ha kontor lenger, det vil bli veldig uvant for dem, ja, nesten en revolusjon. Særlig når de skal veilede studenter, så er det praktisk at de har egne kontorer, sier Johan Hustad.
Trioen hos NTNU Energi har tro på at den løsningen de falt ned på er framtidsrettet og kan fungere for flere.
- Fleksibiliteten er viktig. Vi kan trekke oss tilbake ved behov og være sammen ved behov, konstaterer de.
