Alle universiteter skulle ansette 50 prosent flere lærlinger. UiO hadde åtte lærlinger. Det har de fortsatt. NTNU økte fra 18 til 61.
– De fikk jo de to beste i klassen, sier Lars Michelsen og forteller at både han og Ulf Mjelde hadde 6’er i produksjon da de gikk på utdanningen på Strømmen videregående. Ola Sæther
– Det materialet her var det verste å jobbe med, det skrek og jamret, sier Ulf Mjelde til Uniforum og forklarer hvor krevende det var å tilpasse et nytt stålrør til et eldre mikroskopstativ.
Det gamle stativet skal få nytt liv som stativ for et røntgenapparat, da må det også bli en halvmeter høyere. Dermed har det fått en tur ned til det mekaniske verkstedet på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Mjelde har montert et rør som forlenger stativet, koblet om ledningene inni og montert på et nytt apparat som kan holde selve røntgenapparatet.
Ulf Mjelde er finmekanikerlærling sammen med Lars Michelsen. De er to av UiOs åtte lærlinger.
Skulle opp, gikk ned
For to år siden fikk UiO og andre universiteter og høyskoler et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. De skulle øke antallet læreplasser med femti prosent på to år. I 2014 hadde UiO 8,8 årsverk lærlinger. Men i 2016 var UiO langt unna målet om 14 lærlinger. Fortsatt var tallet åtte.
UiO er det eneste universitetet som ikke har økt antallet lærlinger. Alle de andre har minst nådd målet om 50 prosent økning.
original
Mestere og mastere
«Vi vil trenge både mestere og mastere i fremtidens kunnskapssamfunn», står det på hjemmesiden til Opplærlingskontoret ved NTNU.
På to år har NTNU mangedoblet antallet lærlinger, fra 18 til 61. Enda flere lærlinger kom også med sammenslåingen med de tidligere høyskolene i Gjøvik og Ålesund.
– Styret er genuint interessert i dette, de ba om sak med redegjørelse for hvordan NTNU kunne ta inn 50 prosent flere lærlinger, sier Eirik Granaas, som leder Opplæringskontoret ved NTNU.
For to år siden vedtok de å opprette et eget tverrfaglig og flerfaglig opplæringskontor, som har ansvaret for lærlingene. Det er dette kontoret som tar seg av ansettelse, lønn og svenneprøver, mens instituttene har det faglige ansvaret.
De to største lærefagene er kontor og administrasjon og IKT-service, men i dag har NTNU også lærlinger som utdanner seg til rørlegger, maler, ventilasjon- og blikkenslager, elektriker, møbelsnekker og fotograf.
– Dette er et flott eventyr som er sant, sier Granaas.
Lærer av å ha lærlinger
Knut Rekdahl er leder for Mekanisk verksted, der Mjelde og Michelsen jobber.
– Vi lærer av å være et lærende miljø, sier han.
Han forteller at når verkstedet har lærlinger må de sette ord på den ellers skjulte kunnskapen de bærer på, og dermed blir det også enklere å forklare stipendiater og professorer hva de driver med.
Hvert år er det rundt 8000 elever i videregående utdanning som ikke får læreplass. Mangel på læreplasser er en viktig årsak til at unge faller fra yrkesfaglige utdanninger.
– UiO burde gå foran og ta imot lærlinger på alle steder de kan, det burde være et krav til alle avdelinger, sier Rekdahl.
Både Mjelde og Michalsen var først på utplassering på verkstedet, og så tok de direkte kontakt og ba om læreplass der.
– Du kan ikke sitte og vente til noen ringe, du må skaffe plass selv, sier Lars Michelsen.
Begge to setter pris på den store variasjonen i arbeidet, det er sjeldent de fikser samme apparat to ganger, og gjør de det, så er det med ulike løsninger til ulikt bruk. Finmekanikere både lager og reparerer presisjonsutstyr til medisinsk bruk og forskning.
– UiO har trolig et forbedringspotensial
UiO har ikke et eget opplæringskontor, slik som NTNU har, og Uniforum henvender seg dermed til personaldirektør Irene Sandlie.
Hvorfor har ikke UiO økt antall lærlinger?
«Årsaken til at UiO ikke har flere læringer, er sammensatt. Blant annet vil målrettet inntak og oppfølging av lærlinger kreve større administrativ ressursinnsats fra UiO, noe som hittil ikke har latt seg gjøre. UiO har videre trolig et forbedringspotensial for å gjøre lærlingordningen mer kjent internt, samtidig som vi kan gå i dialog med Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus (OK Stat) for å lære mer om hva de kan bidra med innenfor sine lærefag», svarer Irene Sandlie i e-post.
Er det vanskelig å ta inn lærlinger i en kunnskapsintensiv organisasjon som UiO?
«Tidligere omfattet fagopplæringen primært håndverk og industri, men det har kommet til flere nye fag, som lettere kan tilpasses UiOs organisasjon, eksempelvis IKT, kontor og administrasjon. Gjennom opprettelse av OK STAT er det nå lagt bedre til rette for at den type organisasjoner som UiO representerer, kan få mer støtte og oppfølging i sitt arbeid med lærlinger. Dette gjelder også i forbindelse med inntak av lærlinger», fortsetter Sandlie.
Vil ansette flere i 2017
«En forutsetning for å bli en god lærebedrift, er å kunne legge til rette for relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring i kompetansemålene i den aktuelle læreplanen for lærlingen. Dette krever tilstrekkelig med kapasitet til å følge opp lærlingen og lærlingordningen. UiO har derfor valgt en gradvis økning av antall lærlingplasser, og vil i 2017 bestrebe oss på å ansette flere lærlinger», skriver Sandlie.
Hvilke fagområder er aktuelle for å ta inn flere lærlinger?
«Universitetet vil fortsatt tilby lærlingplasser innenfor de lærefagene vi har lærlinger i dag, eksempelvis IKT, anleggsgartnere, dataelektronikkfag og finmekanikk. Det er et potensial for inntak av flere lærlinger innenfor IKT, kontor- og administrasjonsfag», avslutter personaldirektøren.
