NTNU ønsker at mer av pengene skal gå tilbake til fagmiljøene

- Målet med en ny avtale er å utløse mer av innovasjonspotensialet i fagmiljøene. Vi tror at dersom vi klarer å øke insentivene for fagmiljø og oppfinnere så blir det mer innovasjon. Det er hovedpoenget med endringene som foreslås, sier Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

I disse dager er forslaget til ny samarbeidsavtale mellom NTNU og NTNU Technology Transfer AS(NTNU TTO) ute på høring.

NTNU og Helse Midt Norge etablerte i 2003 NTNU TTO for å levere tjenester til fagmiljøene for å kommersialisere forskningsresultater. NTNU eier 85 prosent av aksjene i selskapet. De resterende 15 prosentene av eierskapet er det Helse Midt-Norge som har.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mer til oppfinnere og fagmiljø

Den gamle samarbeidsavtalen er blitt forlenget flere ganger i påvente av revidert IPR-politikk, og nye retningslinjer rundt rettigheter og eierskap til de ansattes idéer og forskningsresultater. Både dekning av kostnader og fordelingen av overskudd er sentrale momenter som er tydeliggjort i den nye avtalen.

- Vi foreslår at oppfinnere fortsatt får en tredjedel av inntektene og fagmiljøet en tredjedel. Den siste tredjedelen omtaler vi som institusjonsandelen. Halvparten av denne er foreslått tilbakeført til TTO for videre kommersialisieringsarbeid, resten foreslår vi at NTNU beholder og bruker til faglige aktiviteter, forteller Hernes.

Måten kostnadsdekningen er praktisert på tidligere har gjort at oppfinnere ikke har fått noe igjen. I løpet av årene aksjeselskapet har eksistert har de hentet inn rundt 23 millioner i lisensinntekter og fått inntekter fra salg av aksjer i oppstartsselskap for rundt 39 millioner kroner. På 15 år har fagmiljøene fått rundt syv millioner tilbake i form av gaver. I tillegg tok NTNU i fjor ut utbytte på tre millioner som ble fordelt til fagmiljøene gjennom NTNU Discovery.

Hernes forteller også at avtalen med NTNU TTO kan gjelde kommersialisering av undervisningsmateriell, slik som programvare og digitale løsninger.

- Praksis så langt har vært at det er ideer fra forskning som kommersialiseres gjennom TTO, men potensialet for kommersialisering av undervisningsmateriell vil også kunne være aktuelt fremover, sier hun.

- En slik eventuell kommersialisering vil selvfølgelig skje i samarbeid med oppfinner, og vil kompenseres på samme måte som andre TTO-prosjekter.

– Mer balansert avtale

- Det eneste som har kommet direkte tilbake til oppfinnerne selv er eventuelle inntekter dersom de på egen kostnad og risiko har investert i aksjer. Vi tror den nye avtalen er mer balansert og vil øke insentivene både til oppfinnere og fagmiljø.

Prorektoren understreker viktigheten av å fortsatt ha en sterk og kompetent TTO-funksjon, og legger til at NTNU og Helse Midt-Norge til sammen benytter rundt 20 millioner kroner årlig på kjøp av tjenester fra NTNU TTO for å støtte opp om innovasjonsaktiviteten i fagmiljøene.

Vil involvere lederne

I tillegg til den økonomiske siden, tydeliggjør også utkastet til ny avtale hvordan NTNU ønsker at samarbeidet mellom fagmiljøene og NTNU TTO skal foregå.

- Det handler om involvering og forankring ute i organisasjonen. Tidligere har det vært slik at den enkelte professor og forsker selv gikk til NTNU TTO med en idé. Nå skal vi ha bedre forankring i linjen, hvor dekaner og instituttledere blir mer involvert og dermed også lettere kan legge bedre til rette for innovasjonsaktiviteten, sier prorektoren.

- Mer penger tilbake til oppfinnere og ledere som involveres tettere. Det er jo ganske opplagte endringer for å øke innovasjonen. Hvorfor er ikke dette gjort tidligere?

- Det er først nå vi har gått såpass dypt inn i avtaleverket og i detalj sett på og fått tilbakemelding om hvordan kostnader og inntekter rent praktisk er håndtert i kommersialiseringsprosjekter. Vi har dessuten sett på de forskjellige mekanismene og hvordan de slår ut for fagmiljø og oppfinnere, sier hun.

Nasjonal diskusjon

I tillegg forteller hun at det er en nasjonal diskusjon som pågår knyttet til økosystemet rundt innovasjon og oppstartsselskaper.

– En ser at økosystemet ikke har vært bra nok. Det er derfor vi nå ser på flere tiltak for hva vi kan gjøre for å bidra til å øke den nasjonale innovasjonsaktiviteten, der bidraget fra NTNU og UH-sektoren er svært viktig, sier prorektoren.

Hun ser frem til innspill fra fagmiljøene, fagforeningene og NTNU TTO.

Den videre planen er at høringsnotatene nå skal sammenfattes, og at innspillene skal benyttes for å utarbeide en revidert samarbeidsavtale, som så skal diskuteres i dekanmøtet og SESAM før den skal til behandling i NTNUs styremøte i oktober.

LES OGSÅ: – Ansatte mister rettighetene til sitt eget undervisningsmateriell
LES OGSÅ: Mener ansatte bør få kompensasjon for at NTNU bruker forelesningene deres
LES OGSÅ: UiO skal også diskutere hvem som har rettighetene til videoforelesninger