NTNU-satsing skal gi mange flyktninger opplæring i norsk
Flyktninger med akademisk bakgrunn får tilbud om språkopplæring på Dragvoll til høsten. Institutt for språk og litteratur planlegger å øke kapasiteten på språkkurset «Norsk for utlendinger» med inntil hundre plasser.
Gleder seg til å komme i gang: Instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved institutt for Språk og litteratur sammen med Kjell H. Ullestad, Tone Fredriksen Ydse og Olaf Husby. I bakgrunnen ser vi faglærer Sissel Robbins. KRISTOFFER FURBERG
Alt må læres. I dag undervises det i familievokabular. KRISTOFFER FURBERG
Faglærer Sissel Robbins er godt i gang med språkundervisninga da en liten bataljon plutselig står utenfor døra og banker på. Instituttleder Annlaug Bjørsnøs leder an, med Kjell Heggvold Ullestad, Tone Fredriksen Ydse og Olaf Husby hakk i hæl – i tillegg til UAs journalist og fotograf. Vi vil ta noen bilder av undervisninga.
- Si meg, mister jeg jobben, spøker Robbins når hun ser gjengen som uanmeldt marsjerer inn i klasserommet.
Nei da, det er ingen fare på ferde. Tvert imot. For til høsten er det duket for ei storstilt satsing på kursing av flyktninger, og da blir det behov for flere norsklærere.
Spleiselag mellom NTNU og kommunen
- Klart, dette er artig. Nå ivrer vi for å komme i gang, sier instituttleder Annlaug Bjørsnøs.
Så fort nyheten kom, engasjerte de seg for å få et tilbud på plass allerede dette semesteret, men fant i samråd med NTNU-ledelsen ut at det var lurt å vente til høsten. Mange detaljer må avklares: Hvor mange? På hvilket nivå? Bare ett semester, eller ett år? Og hvor? På Dragvoll er det som kjent plassmangel, men undervisning på kveldstid er én mulighet, eventuelt å benytte klasserom på Gløshaugen.
Foreløpig har NTNU og Trondheim kommune bevilget 450 000 kroner hver sånn at flere kan dra nytte av det anerkjente norskkurset til instituttet. I mange år var det veldig vanskelig å få plass fordi etterspørselen var så stor, men i de siste årene har instituttet økt antallet plasser. I dag er det plass til 650 deltakere hvert semester, og det er 14 faglærere som sørger for undervisninga. Og til høsten blir det altså plass til enda flere.
På dagens kurs er det deltakere fra om lag 15 nasjoner som får norskundervisning på trinn to. I dag er temaet familievokabular: samliv, leve sammen, ekteskap, bestemor, bestefar, nevø og kusine. Det er nok å holde styr på når man skal lære seg norsk.
Dette er hverdagsspråk, men det som skiller «Norsk for utlendinger» fra de kommunale norskkursene, er at de forbereder deltakerne på en akademisk hverdag, og at det også er tilpasset deres akademiske fagområde og fagterminologi .
Seksjonskoordinator og faglærer Kjell Heggvold Ullestad sier at det foreløpig er uklart hvilket nivå som passer for flyktningene, men at det kan bli aktuelt med kurs for både nybegynnere og viderekomne. «Norsk for utlendinger» tilbyr trinndelte norskkurs. Etter trinn 3 er deltakerne kvalifisert for videre fagstudier.
Sentralt i opplegget vil også det nettbaserte norskkurset NoW, "Norwegian on the Web" være, der førsteamanuensis Olaf Husby er primus motor. Kurset er skreddersydd for utenlandske studenter ved NTNU, men åpent for alle. I tillegg har språkforskerne ved instituttet utviklet språkkurset «LearnNOW, beregnet på arbeidsinnvandrere som ellers ikke har tilbud om gratis norskopplæring. I dag er formidlingsspråket engelsk, polsk og spansk.
- Nå jobber vi for å få utviklet en arabisk versjon også, forteller Husby.
Egne klasser for syrerne
Hvilke grupper av flyktninger som skal få innpass på kurset, er heller ikke helt avklart. Men syrere og eritreere er eksplisitt nevnt.
- Noen av flyktningene er allerede inne i det ordinære løpet, men vi må trolig opprette egne klasser, i tillegg til de ordinære, for de syriske flyktningene, sier administrativ koordinator Tone Fredriksen Ydse.
Surur Taso ved Institutt for samfunnsmedisin, er en av dem som har engasjert seg for at NTNU skal tilby norskopplæring til flere flyktninger. Da UA intervjuet Taso på tampen av fjoråret, skrøt hun veldig av «Norsk for utlendinger». Selv kom hun som bosnisk flyktning til Norge i 1993 og fikk da anledning til å ta dette kurset.
- Alle vil stå på egne bein og fungere fra dag én selv om man er ny i et land. Å bli aktivisert med en gang og lære seg godt norsk, er alfa og omega, slo hun fast.
Hun poengterte at bare det å være i et miljø med andre akademikere, gjør at hele gruppa lærer seg fortere norsk og får fagterminologien på plass.
Nå blir idéene omsatt til praksis ved hjelp av ildsjelene på Institutt for språk og litteratur. Snart skal alle involverte møtes for å avklare detaljene. Og til høsten sitter det sannsynligvis opptil hundre flyktninger på skolebenken for å lære seg norsk, både de norske hverdagsordene og den mer spesialisterte fagterminologien.
