NTNUs campussamling blir trolig ikke ferdig før i 2030

- Jeg håper jeg tar feil, men jeg tror det er 2030 før vi er ferdige. Det er så mye å ta hensyn til, sier NTNUs prosjektdirektør for campusutvikling, Merete Kvidal, til UA.

- Så dere blir fem år forsinket i forhold til den opprinnelige planen?

- Ja. Det går litt på penger, men ting tar tid og politikken er det ikke vi som styrer. Staten kverner sikkert og trygt, men kanskje litt sakte, sier Kvidal.

Foreløpig er den «offisielle» målsetningen at campussamlingen i hovedsak er gjennomført i 2027 og at alle bygg er klare til bruk til semesterstart høsten 2028.

- Vi er utålmodige

Campusutviklingsprosjektet er nå i gang med det såkalte forprosjektet som NTNU fikk bevilget penger til over statsbudsjettet i fjor høst. Forprosjektet skal gi en overordnet beskrivelse av hvilke tomter som brukes, hvor stort volum og hvor mange kvadratmeter det blir på hver tomt, hvem som skal bruke dem og hvilke typer arealer det er. I tillegg kommer kostnadsberegninger og analyse av NTNUs måloppnåelse. Det er Statsbygg som er byggherre for det enorme byggeprosjektet og NTNU jobber tett sammen med dem.

- Vi er veldig fornøyde med at vi har fått midler til å starte forprosjektet. Vi er litt utålmodige, men det syns jeg vi skal være. Det er fordi vi vil få tatt ut samfunnsnytten. Vi ønsker å jobbe mest mulig med Statsbygg, slik at de vet mest mulig om hvordan vi jobber og hvordan det bør være. Vi vet mye allerede. Det er et stort grunnlag som er bygget opp siden vi startet med campussamling, sier Kvidal.

Når forprosjektet er godkjent av regjeringen starter en ny fase der Finansdepartementet skal kvalitetssikre prosjektet. Det er først når den såkalte KS2 er ferdig at byggingen kan starte.

- Noen prosjekter blir radbrekket. Noen går glatt gjennom. Det varierer veldig. Vi jobber selvfølgelig hardt for at dette skal gå gjennom uten store endringer. Vår oppgave er å ivareta behovene til brukerne, altså ansatte studenter og våre samarbeidspartnere. Det går en grense for når kutt i kostnader går utover gevinsten, sier Kvidal.

Mye klart i 2021

Campusprosjektet består av en rekke prosesser og delprosjekter det ikke nødvendigvis er så lett å forstå innholdet av for oss på utsiden. Blant annet jobber NTNU nå med det såkalte basisprosjektet. Kvidal forklarer at dette er et slags grunnlag for forprosjektet som skal si hvilke tomter som skal brukes og hvor mange effektive kvadratmeter det er plass til på dem. Videre handler det om å se på hvordan denne plassen løser behovet til de faglige klyngene, studentene og forskningsinfrastrukturen.

Men når får vi egentlig vite hvor det skal bygges?

Det skal leveres et planforslag til kommunen høsten 2021 og før sommeren samme år vil mye være klart. Uansett vil det ifølge Kvidal arbeides hardt for at det ikke blir store endringer fra slik det er skissert i dag med de faglige klyngene som er plassert på og rundt Gløshaugen. Det betyr nybygg og ombygginger på Gløshaugen-platået, i Hesthagen, ved Høgskolebakken fra Samfundet til Grensen, bak Hovedbygningen og i sørområdene mot Sintef og Lerkendal.

- Det er ganske klart at det blir omtrent slik med unntak av sørområdene. Der er det mer åpent hva vi skal bruke disse tomtene til. Det kan kanskje bli aktuelt eller nødvendig at spesiell forskningsinfrastruktur plasseres der, sier Kvidal.

Det kan også være at noen av de merkede tomtene ikke blir brukt. Fredning av trehusbebyggelsen i Grensen i Høgskolebakken og siktlinjer fra Hovedbygningen gjør at det kan bli begrensninger på hvordan det kan bygges der. Fredning er også et usikkerhetsmoment i forhold til en tenkt om- og påbygging på baksiden av Hovedbygningen og grunnforhold ved Høgskoleringen er et usikkerhetsmoment på Gløshaugen-platået

- I tillegg har vi naturligvis hensynet til NTNUs forskningsinfrastruktur, for eksempel, legger Kvidal til.

Endret definisjon av byggestart

At prosjektet er og blir forsinket er det ingen tvil om, men hvor forsinket avhenger av hvem du spør. UA har tidligere skrevet at campussamlingen blir minst to år forsinket fra den første planen om byggestart i 2020. Da det ble klart at NTNU ikke fikk så mye i prosjektmidler som ønsket over statsbudsjettet i fjor høst, sa det seg selv at det betydde enda et års forsinkelse, ifølge Kvidal. Det skulle man tro betydde byggestart i 2023, men det er en definisjonsendring som gjør at byggestart settes til 2024, ifølge prosjektdirektøren.

- Når vi sa byggestart i 2022 var definisjonen av byggestart at Statsbygg hadde valgt entreprenør. Vi har fortsatt som mål at det skal velges entreprenør i 2022, men definisjonen av byggestart er endret. Vi tar med entreprenøren på den siste etappen slik at de kan komme med løsninger på for eksempel energi, miljø og materialbruk.

- Mente dere ikke bygging da dere sa byggestart i 2022?

- I byggespråket tar det et år fra oppstart til du faktisk begynner å reise bygg. Men jeg hadde sett for meg at vi kanskje kunne begynne med forberedende arbeid, som for eksempel riving. Nå ser det nok ikke slik ut.

- Men når skal byggingen egentlig starte?

- Nå må vi stikke fingeren i jorda og si at vi ikke ser spaden i jorda før 2024. Da skal folk begynne å se bygg komme opp.

- Forsinkelser skyldes pengemangel

- Hva skyldes forsinkelsene?

- Vi får ikke nok penger fra regjeringen, og da må vi bruke tiden det tar. Politikken må prioritere og vi kan ikke trylle. Vi har ikke fått like mye penger til prosjektering som vi har bedt om. Statsbygg har sagt at forprosjektet tar et år til fordi vi må vente på mer penger. Med mer penger kunne vi engasjert flere personer og jobbet raskere. Vi kunne brukt kortere tid på å finne ut mer om hva de ulike fagmiljøene trenger og hvor vi kan bygge. Aktiviteten i 2020 er tatt ned i forhold til det vi satset på da vi først ba om 150 millioner og så 100 millioner over statsbudsjettet. Det ga seg selv at byggestarten måtte utsettes da det ble klart at vi får 40 millioner. Vi må være sikre på at det blir bra nok. Hvis vi skal bygge for 11,7 milliarder, så må det forberedes og vi må være sikre på at vi gjør det riktig.

LES OGSÅ: Millioner til Ocean space og campus likevel

- Var det noen gang realistisk med byggestart i 2020?

- Hvis vi hadde satt i gang med forprosjekt tidligere og ikke behøvd å levere så mange utredninger hadde det vært mulig. Det er utrolig kverning for å få til dette. Jeg synes det går sakte. Det settes høye krav til dette prosjektet. Det er mye bra i det, men vi har for eksempel bevist fire ganger at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Først i konseptvalgutredningen, så i KS1, tilleggsrapporten fra 2017 og så i den eksterne kvalitetssikringa av «Oppstart forprosjekt»-rapporten. Det kunne kanskje holdt med et par ganger, sier Kvidal.

Krevende samarbeid med Statsbygg

- Er denne jobben mer omfattende enn du så for deg da dere startet?

- Vi har det kjempeartig og jeg tror virkelig at dette er en gevinst for Norge og NTNU. Det er motiverende å jobbe med. Men politikken har vi ikke kontroll over.

- Er dere fornøyde med samarbeidet med Statsbygg?

- Jeg tror det er uvant for Statsbygg å møte en så motivert og beredt bruker. Vi har laget mye strategisk grunnlag. Når ser at vi trenger å si noe om faglig lokalisering så setter vi i gang en utredning og legger det på bordet. Det gir noen føringer i prosjektet. Jeg tror det er både veldig velkomment, men også uvant å møte en organisasjon som kan prosjektorganisering.

- Når du sier uvant, mener du krevende?

- Ja. Jeg tror Statsbygg ønsker at vi skal være motiverte og beredte, men de har ikke så stor trening med det. Det er ikke sikkert vi vet alt om hva vi trenger i fremtiden, men jeg er sikker på at NTNU er bedre kvalifisert til å si noe om det enn Statsbygg, sier Kvidal.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: NTNU kan miste kontrollen over alle bygningene sine
LES OGSÅ: NTNUI ønsker fylling i hele Dødens dal