NTNUs internasjonale handlingsplan bryter med deres egen språkpolitikk
Ny internasjonal handlingsplan ved NTNU fører til at språkreglene ved NTNU kan måtte endres. – Språkpolitikken ved NTNU er under press, sier prorektor Bjarne Foss.
ENGELSK: Det ble nylig arrangert en språkdebatt på Dragvoll, der konklusjonen ble at engelsk ikke skal være hovedspråk ved NTNU. Fra venstre Sindre Kristian Alvsvåg, Åse Wetås, Terje Lohndal og Bjarne Foss.
Mari Rian Hanger
Den nye internasjonale handlingsplanen går langt i å oppmuntre til bruk av engelsk som undervisningsspråk på masternivå.
«Teaching at the master`s level at NTNU should generally be in English», står det i planen.
I NTNUs språkpolitiske retningslinjer, derimot, står det at norsk er hovedspråket i undervisningen ved NTNU. Det står også at undervisningen på høyere grad kan gis med engelsk som hovedspråk.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Språkpolitikk under press
Bjarne Foss, prorektor forskning ved NTNU, sier språkpolitikken ved NTNU er under press.
– Den internasjonale handlingsplanen handler om studentmobilitet. Myndighetene ber oss om å øke mobiliteten, og det betyr også at det vil komme flere studenter hit til oss. Da må undervisningen foregå på engelsk når studenter fra denne gruppen er tilstede, sier Foss.
– Skal de språklige retningslinjene ved NTNU endres?
– Ja, det må vi nå se på. Den internasjonale handlingsplanen ligger imidlertid fast, sier Foss.
Nylig møttes flere aktører til språkdebatt på Dragvoll. Der var konklusjonen at engelsk ikke skulle være hovedspråk ved NTNU.
To tanker
– Vil NTNU være i stand til å utvikle det norske fagspråket med dette?
– Her må vi ha to tanker i hodet samtidig. Det er riktig at vi skal bevare norsk fagterminologi. På bachelornivå vil vi fortsatt i hovedsak bruke norsk. Samtidig vil det bli mer engelsk på masternivå.
– Holder det?
– Det er et kompromiss, og det er nok ikke alle som vil være helt fornøyde med alt, sier Foss.
Lovpålagt ansvar
Åse Wetås, leder for Språkrådet, sier universitetene har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk på alle fagområder, og viser til Lov om universiteter og høyskoler, paragraf 1.7.
– Med denne formuleringen i den internasjonale handlingsplanen prioriteres norsk lavere enn før. Da bør NTNU ha planlagt en aktiv strategi for å videreutvikle det norske fagspråket, slik at de tilfredsstiller lovens krav, og slik at de sørger for at studentene får den kompetansen de skal ha i norsk fagspråk, sier Wetås.
Hun påpeker at minst 90 prosent av studentene skal ut i norsk arbeidsliv.
– Undersøkelser viser at norske arbeidsgivere ønsker arbeidstakere som behersker den norske fagterminologien, sier hun.
