Førsteamanuesis Frank Alexander Kraemer ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi.mats krokstrand
Rundt et av bordene i Smia sitter Morten Barbala, Simen Kristiansen, Jens-Andreas Rensaa, Hanne Vikre og Thea Svenkerud Rydjordmats krokstrand
Jan Frode Hatlen er veldig fornøyd med «Sandkassa».mats krokstrand
I slutten av januar åpnet det to nye undervisningsrom på Gløshaugen og Dragvoll.
- Dette er en del av pilotprosjektet «innovative læringsareal», som skal være med å vise hva vi trenger av utforming og teknologi i undervisningsrommene og lesestedene når vi skal bygge et nytt campus, sier Anne K. Simonsen ved NTNU Eiendomsavdelingen.
Det er «Smia» på Gløshaugen som har blitt mer teknologisk i år. Torsdag satt det flere grupper rundt bordene, og hvert bord har tilgang til en interaktiv skjerm. Førsteamanuesis Frank Alexander Kraemer har følgende å si om de første månedene i det nye undervisningsrommet:
- Jeg er utrolig fornøyd. I et auditorium så er det veldig mye støy. Her hører du ikke hvor mange som er her, sier Kraemer.
Rundt et av bordene i «Smia» sitter Morten Barbala, Simen Kristiansen, Jens-Andreas Rensaa, Hanne Vikre og Thea Svenkerud Rydjord. De jobber med et fag som heter design av reaktive systemer. Til tross for at de har en egen interaktiv skjerm å knote med, så foregår dagens jobbing med noen av de eldste verktøyene - saks og papir.
- Det funker jo veldig bra med det vi jobber med akkurat nå. Man burde ikke føle seg presset til å jobbe med skjermer, bare for å gjøre det, sier Rensaa.
Foretrekker
-Hva bruker dere skjermen til, da?
- Den er veldig kjekk når vi jobber med diagrammer og lignende. Da blir det mye enklere å vise frem til hele gruppa hva man tenker, sier Vikre.
Men om skjermen ikke er i bruk, så er seteplasseringen viktig i arbeidet. Her sitter alle i grupper.
- Vi får mer utbytte av å jobbe slik enn å bare sitte og høre på en foreleser. Vi lærer best når vi får diskutere med hverandre, mener studentene.
De forteller at de har to fag inne på dette rommet, og de foretrekker å bruke det fremfor å være i en vanlig forelesningssal.
- I tradisjonelle forelesninger, som for eksempel enkelte mattefag, så er det greit å sitte i en forelesningssal. Men det hadde sikkert funket å være i et slikt rom også, sier Vikre.
- Er det noe som ikke er bra med «Smia»?
- Temperaturen og luften er ikke akkurat den beste i dette rommet, sier Barbala.
Større rom på Dragvoll
Førsteamanuesis Jan Frode Hatlen ved institutt for historiske studier på Dragvoll underviser i et lignende type rom. Det åpnet også i januar, og har fått navnet «Sandkassa».
- Jeg synes jo at det hos oss er litt finere, flirer Hatlen.
- Rommet er glitrende. Man får en helt annen energi når man kommer inn i det. Noen av rommene på Dragvoll drar nesten livsgnisten ut av deg. Det er motsatt i «Sandkassa», legger han til.
- Hvorfor er du så fornøyd med rommet?
- Først og fremst legger rommet bedre til rette for undervisning som vi allerede har holdt på med lenge – men på en mye bedre måte enn andre rom gjør. Språk og historie har hatt mye undervisning i «Sandkassa», men er ikke alene om det, sier Hatlen.
- Det er veldig rettet mot gruppearbeid, hvorfor det?
- Jeg tror det er den beste måten å lære ting på. Da får studentene jobbe sammen over lengre tid, og høre hvordan andre tenker rundt temaet. Det kan sammenlignes med hvordan professorer lærer seg materialet. Istedet for å sitte å bare høre på en foreleser, så lærer de på samme måte som professorne gjør. Slik blir studentene invitert mer inn i faget, sier Hatlen.
- Hvor lang tid tok det å bli vant med de nye virkemidlene i undervisningen?
- Det tok bare et par forsøk, så satt teknologien. Studentene har også vært flinke til å finne nye måter å bruke teknologien på, som jeg ikke her tenkt på i det hele tatt, sier Hatlen.
Flere prosjekter
Pilotprosjektet har pågått siden 2015. I fjor åpnet de blant annet et helt nytt læringsareal på Gløshaugen.
- Lesesaler har vanligvis blitt designet med tanke på at studentene gjør alt alene. Hvis man lager en lyd, får man beskjed om å være stille. Slik er det ikke her. Studentene har mer kontakt med hverandre enn tidligere, så her blir de oppfordret til å jobbe og prate sammen, sier Reidar Lyng, førsteamanuesis ved universitetspedagogikk.
Prosjektet har fem millioner kroner som de kan benytte seg av hvert år de neste fire årene. Anne K. Simonsen har allerede et ønske om et nytt undervisningsrom, som blir det største hittil.
- Vårt neste mål er å gjøre om et stort auditorium på Gløshaugen, med plass til 170 studenter, i samme stil som «Smia», sier Simonsen.
