Komiteen bak rapporten anbefaler likevel at merittert undervisning forblir ei individuell ordning.
Glade nybakte meritterte undervisere i 2018 ble gjort stas på av daværende rektor Gunnar Bovim. Fra venstre: Johan Fredrik Rye, Wenche Waagen, Brita Solveig Pukstad, Karin Mathisen, Mette Langaas, Lars August Fodstad, Heidi Brøseth og Frode Rønning (komitéleder). Stig Kvaal, Rune Hjelsvoll, Richard Strimbeck var ikke til stede da bildet ble tatt.KRISTOFFER FURBERG
Klarere kriterier, bedre tilbakemeldinger på søknadene og bedre informasjon må til, ifølge vurderingskomiteen som har foretatt evalueringa av NTNUs meritteringssystem.
Komiteen anbefaler også at systemet bør åpne for at ansatte i alle stillingskategorier kan søke om å bli merittert underviser. Fram til nå er det førsteamanuenser, professorer, førstelektorer og dosenter som har hatt anledning til å søke.
Ordninga ble iverksatt på tampen av 2017. To utlysningsrunder er gjennomført som pilotprosjekter og 21 ansatte har til nå fått status som merittert underviser. En vurderingskomite har fått i oppgave å evaluere meritteringsordninga før den blir i ordinær drift med årlige utlysninger.
I rapporten Evaluering av NTNUs system for utdanningsfaglig merittering peker komiteen på følgende forhold:
- Mange opplever kriteriene som uklare.
- Usikkerheten er stor knyttet til hva ordninga går ut på og hvilke behov den er ment å dekke.
- Det er en god del skepsis.
- Det er frustrasjon over at ikke alle har kunnet søke.
- NTNU har et stykke igjen å gå før ordninga har funnet sin plass i institusjonens pågående kvalitetsutviklingsarbeid.
- Instituttledere er ikke godt nok kjent med ordninga, eller har til og med ei likegyldig holdning til den. Dette til tross for at de har et særlig ansvar for å implementere den.
- Flere av søkerne svarte at tilbakemeldingene fra bedømmelseskomiteen var svært knapp og lite informativ, noe som også er komiteens inntrykk.
Vurderingskomiteen har intervjuet meritterte undervisere og søkere som fikk avslag på søknaden. Representanter for bedømmingskomiteene er også intervjuet. Et utvalg søknader og bedømmingskomiteens vurdering av dem, er lest og vurdert. Dessuten har alle ansatte ved NTNU fått mulighet til å svare på et spørreskjema.
- Rapporten inneholder mange interessante anbefalinger. Jeg vil vente med å kommentere dette spesifikt til vi har diskutert rapporten, sier prorektor Marit Reitan.
Hun viser til at rapporten så snart som mulig skal diskuteres i NTNUs utdanningsutvalg, som skal legge et løp for høring i fagmiljøene.
Noen av søkerne har fått avslag med en begrunnelse som har virket svært demotiverende på dem. Det har gjort at de enten ikke vil søke på nytt, eller er klart negativ til ordninga:
« Jeg opplevde en meget problematisk håndtering av egen søknad, med en håpløs begrunnelse. Ordningen bør avvikles. Det representerer et underlig syn på undervisningskvalitet som noe rent individuelt, heller bør man bruke ressurser på læringsmiljø og gode arenaer for studenter særlig på bachelornivå», skriver en av deltakerne i undersøkelsen.
Så mange som 36,7 prosent av søkerne mener tilbakemeldingene fra bedømmelseskomiteen ikke var særlig relevante. Én skriver:
« Her har det vært lett med lys og lykte etter noe som kan trekke i negativ retning. Det profesjonelle skjønnet har i stor grad vært fraværende. Ordninga slik den har vært praktisert har trolig vært til stor skade for flere kandidater og bidratt til negativ motivasjon. En kan få inntrykk av at merittering er et utdelt gode for institusjonene og den enkelte, men lite opplyses om skadevirkningen ved virksomheten. Dersom ikke en slik ordning drives med høy grad av profesjonalitet bør den avvikles. Merittering har sitt utspring i New Public Management med vekt på insentiver og konkurranse og det er ikke sikkert virksomheten bidrar til fellesskap og samhold innad.»
En annen respondent skriver: « Misfornøyd med begrunnelse og vurdering. Vi fikk både innvilget og avslag på søknader, med merkelige begrunnelser og pussig forskjellsbehandling.»
Faglærere som oppnår status som merittert underviser kan forhandle om lønnsøkning. Enheten der den ansatte jobber, får ei engangsutbetaling på 30 000 kroner som settes av til den merittertes videre utvikling.
I 2017 var det 37 søkere, 9 fikk merittert status. I 2018 søkte 23 ansatte og 12 fikk denne statusen. Dosenter og førstelektorer kunne ikke søke i første runde, men ble innlemmet i ordninga i den andre utlysningsrunden. Ingen dosenter og kun én førstelektor har så langt oppnådd å bli merittert underviser.
Anbefaler individuell merittering
Da NTNUs styre tok en sveip innom meritteringssystemet på styremøtet i august, sa Tim Torvatn:
- En mikroskopisk andel av ansatte vil være meritterte undervisere og svært få studenter vil oppleve deres undervisning. Vi må jobbe med det store læringsmiljøet. For å få ansatte opp på et høyere nivå, er merittering verken viktig eller vil omfatte mange, sa han.
Aksel Tjora var enda mer lunken til dagens ordning:
- Merittering er et elendig tiltak som gjør lite med læringsmiljøet, slo han fast.
Komiteen anbefaler ikke at meritteringssystemet skal belønne læringsmiljø framfor enkeltpersoner. Tvert imot anbefaler de at ordninga bør fortsette å være ei individuell ordning. De peker på at det allerede eksisterer ulike ordninger rettet mot grupper og miljøer (Forskningsråd, EU, SFU, Diku-midler og så videre). Dessuten er dette en god måte å stimulere og belønne enkeltundervisere på, mener de.
Videre peker de på at dette individuelle belønningssystemet også kan føre til endring i organisasjonskultur ved at det blir etablert et nettverk av meritterte undervisere. Det må etableres strukturer som gjør at institusjonen drar nytte av den ressursen som ligger i å ha meritterte undervisere, anbefaler de.
Alle bør få søke
Mange som har svart på komiteens spørsmål, har vært kritiske til at ikke alle undervisere kan søke. Her er komiteen helt enig, og skriver: «Etter vår mening blir det feil å betrakte meritteringsordningen som ledd i en karriereveg for en bestemt gruppe undervisere.» Det blir også anbefalt at samme sett med kriterier må gjelde for alle stillingskategorier.
En av dem som har deltatt i undersøkelsen, sier det slik:
« Personer i førstestillinger som ikke har lang praksis kan søke om merittering, mens ordningen ikke er for pedagoger og lektorer som har opp mot 20-30 års undervisningserfaring. Utrolig skuffende ordning for de som ikke er i førstestillinger eller professorat.»
Prorektor Reitan stiller seg positiv til at undervisere i alle stillingskategorier bør få søke på ordninga:
- Jeg tror dette er en klok vei å gå, sier hun.
- Kriterier har vært uklare og skapt forvirring, og søkere som har fått avslag har reagert på knappe og uklare begrunnelser fra bedømmingskomiteen. Ble meritteringsordninga satt i gang før den var skikkelig gjennomarbeidet?
- Jeg registrerer at evalueringa berører dette spørsmålet. Jeg er nå mest opptatt av hva vi kan lære av den for å gjøre ordninga best mulig i framtida, svarer Reitan.
Surr med «vitenskapelig tilnærming»
Særlig ett kriterium har vært kontroversielt. Det er det som går ut på «vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring.» Kriteriet har skapt forvirring og til dels negative holdninger til meritteringssystemet, konstaterer komiteen. Her bør kriteriet endres slik at det tydeligere kommer fram at det er søkerens undervisnings- og veiledningspraksis som er fokus, anbefaler den.
I rapporten heter det at enkelte søkere opplevde at de fikk avslag fordi de ikke kunne legge fram dokumentasjon i form av vitenskapelige artikler på at de hadde forsket på egen undervisningspraksis. Andre igjen tolket «vitenskapelig tilnærming» som at de måtte ha med referanser til pedagogisk teori og forskning, eller at kjennskap til pedagogisk teori var viktigere enn undervisningspraksis.
For mye overlatt til den enkelte
De som står bak evalueringa, skriver at de har fått bekreftet inntrykket av at meritteringsordninga har vært et nybrottarbeid «hvor NTNU ikke helt evner å følge opp sine egne ambisjoner om å etablere en ordning som ikke bare skal belønne de dyktige, men også bidra til et løft for undervisning og læring.»
Komiteen mener det kan virke som at NTNU har undervurdert arbeidet som kreves både for å innføre, gjennomføre og utvikle ordninga i tråd meg egne ambisjoner. «Fram til nå har det hele i for stor grad blitt overlatt til den enkelte, interesserte ansatte, heter det i rapporten.
Hele meritteringsordninga er satt på vent i påvente av videre behandling av evalueringsrapporten. Når det igjen åpnes for nye søkere, er noe Marit Reitan ikke kan svare på før utdanningsutvalget har hatt sin diskusjon, opplyser hun.
NTNU innførte meritteringssystemet for å anerkjenne dyktige undervisere. De må søke om å få status som merittert underviser. Til nå har 21 ansatte ved NTNU fått denne statusen. Det gir grunnlag for lønnsforhandling og enheten deres får30 000 kroner, som settes av den til den merittertes videre utvikling.
En merittert underviser har tydelig fokus på studentenes læring, og legger en vitenskapelig tilnærming til grunn
Vedkommende viser forankring i forskning og teori, og det forutsettes innsats ut over det ordinære
For å bli merittert underviser må det dokumenteres at kravene til universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er innfridd
Søkeren skal ha undervist i høyere utdanning i minst fem år, hvorav normalt minst to år i norsk høyere utdanning
En merittert underviser har utviklet sitt arbeid kvalitativt over tid
En merittert underviser har en vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring
En merittert underviser er en engasjert og dyktig pedagogisk leder
Oppnådd status som merittert underviser er grunnlag for forhandling om lønnsøkning
Enheten der underviseren er tilsatt, får en engangsutbetaling på 30.000 kroner til den merittertes videre utvikling
Fakta
Evaluering av merittering
En vurderingskomite har evaluert dagens meritteringsordning ved NTNU. I rapporten
Arild Raaheim, professor, UiB, leder for komiteen.
Gunnar Grepperud, professor UiT- Norges arktiske universitet
Thomas Olsson, universitetslektor, Lunds universitet
Katarina Winka, universitetslektor, Umeå universitet
