Reagerer på at NTNU gjør det så lett å varsle anonymt
En god del av varslene NTNU mottar er anonyme. – Rett til kontradiksjon bør være sentralt i slike saker, sier seniorrådgiver og styremedlem Kjersti Møller.
Kjersti Møller ble overrasket da hun hørte at det kommer opp som default at man kan varsle med full anonymitet - Det må vi gjøre noe med, sier hun. KRISTOFFER FURBERG
Etter at varslingskanalen kom på plass har det kommet inn 20 varsler så langt i høstsemesteret. Mange er anonyme. At det åpnes for å varsle anonymt, overrasker flere.
– Dette er ikke bra for rettsikkerheten til den som beskyldt for noe, sier pensjonert advokat Bjørn Krangsaas.
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sa til UA i et tidligere intervju at det er «litt krevende» at en stor del av varslene er anonyme.
Det gjør oppfølging og håndtering vanskeligere, konstaterte hun.
NTNU bruker Sifra-systemet for varsler, som mange universiteter bruker i ulike format. Ønsker studenter eller ansatte å sende inn et varsel, har de tre alternativer de kan klikke på: Varsle med fullt navn, få personopplysningene behandlet av PricewaterhouseCoopers som ikke deler dem - eller full anonymitet.
På spørsmål fra UA om hvorfor det er gitt anledning til full anonymitet, svarer Munkeby:
- Alle har lov til å varsle anonymt. Derfor må vi ha en løsning som ivaretar dette lovkravet.
- Alle parter må ivaretas
Kjersti Møller jobber som sekretær i Skikkethetsnemnda og har trukket noen erfaringer derfra hun mener er nyttig også ved varsling. Nemnda foretar vurderinger av om en student er uskikket til å fungere som lærer eller helse- og sosialpersonell.
- Jeg ser at en sak aldri blir godt nok opplyst før vi har snakket med alle parter. NTNUs retningslinjer burde derfor være tydeligere på hva den det varsles mot kan forvente.
Møller mener Universitetet i Oslo har retningslinjer som bedre ivaretar også den som får et varsel mot seg.
- Den delen ser ut til å ha forsvunnet ved NTNU. Da kan du havne i en situasjon der det pågår en utredning om deg, som du ikke engang veit om.
- Dette må vi gjøre noe med
Hun ble overrasket da hun hørte at det kommer opp som standardalternativ (default) at man kan varsle med full anonymitet.
- Det må vi gjøre noe med. Det er umulig å følge opp slike saker hvis du ikke får kontakt med dem det gjelder og får utredet saken. Og har vi havnet i en slik situasjon at vi med dette signaliserer at det er utrygt å si fra om ting og oppfordrer til anonymitet, da er vi på ville veier.
På denne bakgrunnen ønsker hun at det må komme mye tydeligere fram hva som er en faktisk varsling i lovens forstand og hva som gjelder andre kritikkverdige forhold. En rekke begrep brukes om hverandre, noe som i verste fall kan ende opp i at den videre oppfølgingen bærer galt av sted.
Møller forteller at hun ikke hadde skjønt mye av ordbruken på NTNUs nettsider hvis hun var student. I verste fall kan språket gjøre at flere lar være å si fra om kritikkverdige forhold fordi de blir usikre og forvirret.
- Er du utsatt for seksuell trakassering og mobbing, skal det ikke være tvil om hvor du skal si fra og du skal følge deg trygg på at saken blir håndtert på en god måte. Samtidig som NTNU må være tydeligere på at det er flere parter i slike saker og at alle involverte parters rettigheter skal ivaretas, sier Møller.
« Jeg reagerer på at dere tar i mot anonyme "varsler". Det gir ingen rettssikkerhet for den person som varselet gjelder.»
Krangsaas har 30 års praksis som advokat og anslår at han har ført over 1000 saker i retten.
- Jeg er overrasket over at varslerne ikke har mot til å stå fram. Det blir vanskelig å beskytte seg hvis det kommer et varsel med anonyme beskyldninger. Det hindrer muligheten til kontradiksjon.
Advokaten skisserer at følgende kan skje med et anonymt varsel rettet mot for eksempel en foreleser:
Universitetet vil sikkert ha et møte med foreleseren og opplyse at det er varslet mot vedkommende. Foreleseren spør: Hvem har varslet? Nei, det er anonymt. Foreleser svarer: Da kan jeg ikke legge vekt på varselet, det stemmer ikke. Deretter er det mest sannsynlig at saken legges død.
- Velger universitetet å opprettholde saken basert på et anonymt varsel, er det fare for rettsikkerheten til den det blir varslet mot, sier Krangsaas.
Går universitetet videre med varselet, må det fattes et enkeltvedtak som kan påklages i henhold til Forvaltningsloven. Dersom klageorganet treffer vedtak til ugunst for klageren, har vedkommende vanligvis 6 måneders frist til å ta ut søksmål for domstolene.
For sikkerhets skyld har advokaten gått gjennom universitets- og høgskoleloven. Han kan ikke se at det der er gjort unntak for klageadgangen over enkeltvedtak i slike saker.
- Jeg reagerer på at universitetet gjør det på denne måten. Jeg har aldri opplevd en slik måte å gjøre det på, sier advokaten.
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby forklarer her hvordan NTNU går fram hvis de mottar anonyme varsler rettet mot for eksempel en navngitt foreleser:
- Det er en kjensgjerning at anonyme varsler er vanskeligere å følge opp. NTNU vil i de aller fleste tilfeller ha behov for å snakke med varsler for å få konkretisert og utdypet varselet. Under behandlinga av slike saker dukker det nesten alltid opp spørsmål som en trenger å få avklart. Dersom varsleren er anonym, vil dette ikke dette være mulig, og dermed blir det også veldig krevende å få saken tilstrekkelig belyst.
- Kan en foreleser få sanksjoner basert på et anonymt varsel?
- Det vil normalt ikke skje, og NTNU vil ha en restriktiv holdning til sanksjoner på slik bakgrunn. Det kan imidlertid forekomme tilfeller hvor varselet er så godt beskrevet og dokumentert at det vil kunne være mulig å vurdere sanksjoner uten at varsler er kjent for NTNU. Men det er, som nevnt tidligere, betydelig vanskeligere å avklare de faktiske forhold ved anonymitet. Vi må ha en restriktiv holdning til å sanksjonere på bakgrunn av anonyme varsler.
Munkeby sier at NTNU har lagt inn informasjon i varslingsportalen om problemene med å følge opp anonyme varsler.
- Vi jobber også opp mot leverandør av varslingsportalen for å avklare om det er teknisk mulig å legge inn en ekstra «skranke» i systemet som gjør at en varsler må ta en ekstra vurdering av om vedkommende trenger å sende inn saken anonymt.
Hun opplyser at det jobbes med revisjon av retningslinjene for både ansatte og studenter.
- Her blir det viktig å beskrive hele rutinen i behandlinga av slike saker, for alle parter som blir berørt.
Full anonymitet dukker opp når noen skal sende inn et varsel.
