Firkantsyn. Tre damer fra kjemi var raskt ute med å adaptere logoen til eget bruk, fra Universitetsavisa høsten 1995.
Debattert. Logoen skapte stor diskusjon høsten 1995.
Oldani lot seg intervjue i Universitetsavisa i 1997.
- Jubiléer er ikke bare papirhatter og konfetti, men også alvor, sier designer Bruno Oldani.
Han er mannen bak den blå logoen, som i 1995 dukket opp midt mellom to kulturer som var i ferd med å bli slått sammen. Den våren var det utlyst konkurranse om ny logo, som ingen egentlig vant. Like fullt ble Bruno Oldanis forslag plukket ut blant innsenderne.
Over fjortisperioden
Mens universitetet feirer 100 år, fyller både sammenslåingen og den lille blå snart 15 år.
- Jeg har aldri skjønt hvorfor de ikke kunne kalle seg for Universitetet i Trondheim, sier Oldani, som den gang som nå synes den nye koalisjonen hadde et unødvendig langt og komplisert navn. Resultatet ble fagnøytralt og moderne, ifølge sveitseren som også er kjent for uttallige bokomslag, platecovere, logoer og grafiske profiler.
- NTNUs logo er basert på kvadratet med avrundede kanter og rundingen, så hatten blir litt spesiell. Den skal være som poteten, den skal kunne brukes til alt, sier Oldani.
Firkant-briller
Logoen ble presentert hvitt på oransje i Universitetsavisa i oktober 1995, og reaksjonene lot ikke vente på seg. ”A round peg in a square hole – selve erkeuttrykket på to ting som ikke går i hop”, skrev professor Svein Sigmond ved NTH. ”Vi tar logoen på alvor og ser verden med NTNU-øyne,” sa tre humoristiske kjemidamer som lot seg avbilde med logoen som briller. Fra hele universitetet strømmet det inn forslag på hvilke logoer Oldanis lignet, fra forskningsprogram til store internasjonale selskap.
- Jeg er opptatt av nyskapning, sier Oldani. Han ville lage en logo som ikke lignet de andre universitetenes, med greske gudinner, ugler og latin. Han ville heller ikke ta utgangspunkt i hovedbygningen – som bare rommet en brøkdel av det nye store universitetsdyret som skulle stables på beina.
Rosin i slaktetida
- Folk tolker den som de vil, sier Oldani, som selv ikke vil komme med noen entydig beskrivelse av det runde og firkantede. Kanskje en humanistisk rosin i den tekniske slaktepølsa, som en av innsenderne kalte logoen i 1995? Samme høst gikk både salg og produksjon av NTH- og AVH-relikvier for fullt, med t-skjorter og kaffekrus til begge leire.
- Fargen er ikke politisk valgt, snarere tvert i mot, sier Oldani, og legger til:
– Personlig er jeg ikke så glad i blått, men logoen måtte være mørk og ikke for skrikende. Den kunne vært i sølv, svart eller mørkeblå.
Kjent bumerke
Etter femten år med lenkeblå NTNU-logo er både navn og bumerke kjent for de fleste.
- Ja de har den jo fortsatt, sier Oldani muntert.
- Funker den?
- Mja, jeg tror det, sier Oldani, som mimrer tilbake til nittitallet. Rett før laget han frimerker til OL på Lillehammer og sprang inn til en andreplass i fakkelstafetten. Rett etter kom den grafiske profilen til flytoget, med røde, grønne og gule knagger i kupeene.
Selv liker han skrevne logoer hvor navnet står med bokstaver, som Jordan og Tono, som han har laget selv, og Phillips og Sony. NTNU-logoen har han ikke tenkt på på lenge.
