Mange av NTNUs fakulteter har de to siste årene brukt av sine oppsparte midler fra tidligere år.
– Fakultetene har de to siste årene samlet hatt et kostnadsnivå som overstiger inntektsnivået, sier Ingrid Volden, fungerende leder for avdeling for virksomhetsstyring ved NTNU.
Også i 2020 skal fakultetene bruke av sine oppsparte midler. Dette er blant annet fordi Kunnskapsdepartementet har ønsket at universitetene ikke skal ha altfor store reserver av ubrukte midler.
Målet er at fakultetene på sikt ikke skal bruke avsetninger til å finansiere ordinær drift.
– Rektor er tydelig på at fakultetene i langtidsbudsjettperioden skal ha en bærekraftig økonomi, hvor man ikke er avhengig av å bruke avsetninger for å finansiere ordinær drift, sier Volden.
Det betyr at kostnadsnivået skal være tilpasset inntektsnivået, mens avsetningene skal være et handlingsrom til å få gjort ekstraordinær aktivitet.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
HF bruker mindre
Ved inngangen av 2020 har fakultetene til sammen 571 millioner kroner i oppsparte midler. I løpet av 2020 skal de bruke rundt 100 millioner av dette, slik at de får 466 millioner kroner ved utgangen av året.
Men noen av fakultetene kutter ned i bruken av oppsparte midler allerede nå i 2020. HF brukte 8,2 millioner av oppsparte midler i 2019, mens de skal bruke 3,5 millioner av oppsparte midler i 2020.
– Oppfordres fakulteter med mye oppsparte midler til å bruke av dem, mens de «fattige» oppfordres til å spare?
– Alle fakultetet oppfordres til å ha en forsvarlig økonomisk drift, på kort og lang sikt, og det innebærer at det er en dialog med fakultetene om hva som er et riktig avsetningsnivå, sier hun.
HF må nå kutte i årsverk, for å få budsjettet i havn. Dette har Universitetsavisa skrevet om tidligere.
– Viktig å sette av midler til investeringer
Fakultet for naturvitenskap (NV) brukte 36 millioner av sine oppsparte midler i 2019, men skal bare bruke to millioner i 2020.
Dekan Øyvind Weiby Gregersen sier NV har stor frihetsgrad innenfor den delen av bevilgningene som heter «Ramme drift (RD)», men ikke innenfor det som heter «Ramme strategi og omstilling (RSO)».
Han uttaler seg dermed om bruken av midler innenfor RD.
– I 2019 hadde vi 32 millioner mer i kostnader enn inntekter. Kostnadene til investeringer i 2019 var 65 millioner kroner, mens vi bare tenker å bruke 20 millioner på investeringer i 2020, sier Gregersen.
Han sier dette forklarer hvordan fakultetet kan budsjettere med overskudd i 2020, uten at det medfører like drastiske kutt på andre områder.
Han sier 2019 var et ekstraordinært år når det gjelder overforbruk.
– Derfor har vi i 2020-budsjettet lagt opp til å bygge opp de oppsparte midlene igjen med 9 millioner kroner. Vårt mål er at de oppsparte midlene skal være ca 30 millioner kroner ved utgangen av langtidsperioden, det er også et ønsket nivå fra rektor, sier han.
God økonomistyring å ikke bruke sparepenger til drift
Han påpeker at mengden oppsparte midler vil variere fra år til år.
– Det har sammenheng med investeringsnivået ved fakultetet. At oppsparte midler heretter ikke skal brukes til varige driftstiltak er etter min mening synonymt med en sunn økonomi og god økonomistyring. Fakultetene vil ha ulik grad av behov for å avsette midler til investeringer eller andre tidsavgrensede strategiske satsninger, noe som vil avhenge av egenart og fagområder. Avsetninger gir noe fleksibilitet til dette, og er noe jeg finner riktig og nødvendig, sier Gregersen.
Kan måtte utsette satsninger
Fakultet for medisin og helsevitenskap brukte 23 millioner av avsatte midler i 2018, og 23 millioner i 2019.
Men i 2020 skal fakultetet bruke kun 12 millioner av sparepengene.
– Vi har et stort fokus på kostnadskontroll samtidig som vår eksterne aktivitet har økt betydelig siste året. Vi forventer ikke at reduksjon i bruk av avsetninger skal gi dramatiske utslag i driften ved fakultetet i 2020, men enkelte tiltak og satsinger vil kunne bli utsatt eller bortprioritert, sier dekan Björn Gustafsson.
Ved utgangen av 2020 skal MH ha igjen 60 millioner kroner.
– Avsetningsnivået som det er lagt opp til ved utgangen av 2020 er et fornuftig nivå for MH, sier Gustafsson, og bekrefter at MH dermed ikke planlegger å bruke av sparepengene i 2021.
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ikke brukt av sine avsatte midler verken i 2019 eller i 2018. Nå i 2020, derimot, skal SU bruke 44 millioner av oppsparte midler. Les mer om det her (link).
Forventer økte inntekter
Reidar Andersen, direktør for NTNU Vitenskapsmuseet, sitter på den minste sparekontoen av fakultetene.
Vitenskapsmuseet skal redusere sine oppsparte midler fra 8,7 millioner til 4,9 millioner i løpet av 2020.
– Hovedårsaken er at vi skal bruke 2,8 millioner av det som er overført innen «Ramme strategi og omstilling» i 2020. Dette er penger som er øremerket til blant annet rekrutteringsstillinger og vitenskapelig utstyr. Vi har i tidligere år mottatt mer i RSO-midler enn vi har klart å bruke, men i 2020 tenker vi å få brukt disse midlene, sier Andersen.
I tillegg er driften til museet forventet å gå med et underskudd på 700.000 kroner. Men i de påfølgende årene er det forventet at driften vil gå med overskudd.
– Vi har gjort en del investeringer som vi forventer vil gi økte inntekter i årene som kommer, sier han.
