Studentene lærte mer da de fikk jobbe sammen i grupper
For første gang ved NTNU er teambasert læring prøvd ut på ei stor gruppe ingeniørstudenter. - Det var artig og lærerikt, sier studentene Rakel Jakobsen og Vilde Amundsen.
Hva er riktig svar? Studentene ble delt opp i grupper og måtte med egne ord forklare hverandre hva svarene var. Frank Kraemer
Førsteamanuensis Frank A. KraemerSolveig Mikkelsen
Studentene Rakel H. Jakobsen og Vilde Amundsen lærte mer med TBL. Kristoffer Furberg
De to tredjeårsstudentene har nettopp hatt eksamen i « Design av reaktive systemer 1», TTM4115, og forteller gjerne om erfaringene med denne måten å lære på. Og ikke minst skryter de av faglærer Frank Alexander Kraemer.
- Vi er skikkelig imponert. Han vil at vi skal lære mest mulig, og brukte sinnsykt mye tid på å organisere undervisningen. Det var helt strålende, sier de to studentene.
Overrasket over effekten
Da Kraemer først leste om teambasert læring, tenkte han at dette høres bra ut, men at det ikke vil fungere. Men interessen var vekket, og etter å ha testet ut TBL – først sporadisk i et annet fag, og så for fullt i dette vårsemesteret – er han ikke lenger i tvil:
- Effekten er den mest overraskende jeg har hatt som lærer, slår han fast.
Det faglæreren gjorde, var å dele de 120 studentene opp i grupper på 7 eller 8 studenter. De fikk ikke selv bestemme hvilke grupper de skulle tilhøre. Før de møtte opp i auditoriet, måtte de forberede seg hjemme. Kramer sendte ut e-post om hva de skulle lese eller se på video. Så møtte de opp på torsdagene klokka 08.00, for å ta en 20 minutters flervalgstest (quiz), som forutsatte at de hadde forberedt seg på forhånd. Testen bestod av 10 spørsmål med fire svaralternativ på hvert spørsmål, og skulle i første omgang besvares individuelt.
Neste trinn var at de tok den samme testen gruppevis.
- Da skjer det som er så overraskende. De bruker egne ord for å forklare vanskelige ting til hverandre. Jeg gikk rundt og hørte på diskusjonen i gruppene. De forklarte på en god måte, ikke alltid optimalt, men de brukte egne ord – og det er da de selv lærer stoffet, og de lærer også bort til andre. Jeg hørte på måten de forklarte på at de hadde skjønt temaet, forteller faglærer Kraemer entusiastisk.
Ikke noe for latsabber
Etter at gruppene hadde fylt ut testen, kunne Kraemer med et raskt blikk på resultatene finne ut hvilke stoffområder, eller spørsmål, studentene ikke helt hadde taket på, og spontant undervise i dette. I tillegg kunne studentene stille relevante spørsmål basert på forberedelsene de hadde gjort på forhånd.
Deretter fikk gruppene praktiske oppgaver for å anvende det de har lært.
Denne framgangsmåten ble benyttet åtte ganger i semesteret, noe som innebar at studentene måtte forberede seg nesten hver uke. Hver uke tok for seg et tema, for eksempel basert på kapitler i læreboka. Noen ganger brukte de to eller tre uker for å fordype seg i temaene.
- Er ikke dette en drøm for unnasluntrerne? De kan surfe på andres kunnskaper og forarbeid?
- Dette unngikk vi ved at studentene kunne gi hverandre karakterer. Hvis noen lot være å bidra, risikerte de å få dårligere evaluering, sier Kraemer.
Det han gjorde var å gi hver student 100 poeng, som de skulle fordele på deltakerne i gruppa ut fra hvor mye hver enkelt hadde bidratt til gruppa. Da kunne de belønne dem som jobbet mye ved å gi dem flere poeng og straffe dem som ikke bidro ved å gi dem færre poeng.
Denne ordninga hadde han blitt enig med studentene om ved oppstart, og det var to slike kollegavurderinger: en i midten av semesteret og en på slutten.
- Det var om lag halvparten som brukte denne typen evaluering, mens den andre halvparten fordelte poengene likt mellom seg, forteller han.
Krever oppmøte og mer arbeid
Når karakterene skal settes, teller testene og fellesprosjektet i team 25 prosent hver, og eksamen 50 prosent.
- Teambasert læring forutsetter oppmøte, og det blir mer forberedelser og arbeid underveis. Dette fikk jeg kun gode tilbakemeldinger på underveis og også fra referansegruppa.
- Blir ikke dette litt som videregående skole igjen: Studentene blir holdt i ørene, får hjemmelekser og må møte opp til faste tider?
- Det er riktig at denne typen læring krever en viss synkronisering i timene, men det er nødvendig for å lære av hverandre i team og for å ha felles progresjon.
De to studenten er enige i at teambasert læring minner mer om videregående.
- Jeg har savnet denne måten å gjøre det på, at vi må møte opp forberedt og at det er et fast opplegg,sier Vilde Amundsen.
- Det gjorde godt med klare rammer. Da visste vi at vi hadde gjort det vi skal og fulgte progresjonen i faget, sier Rakel Helen Jakobsen.
De forteller at noen studenter syntes kursopplegget ble for obligatorisk. Det var vanskelig å ta seg fri og dra hjem på besøk, for eksempel. Det var også noen som mente det ble for arbeidskrevende.
- Men alle vi snakket med syntes det var bra at vi lærte så mye, sier de.
- Ble motivert til å lære
Selv er de veldig positive til teambasert læring.
- Det blir en mer aktiv læring enn i andre fag der vi bare sitter på forelesningene og hører på faglærer. Jeg har vært på mange forelesninger uten å ha skjønt hva de snakket om, sier Jakobsen.
Amundsen forteller at quiz-ene gjorde at alle møtte opp forberedt.
- Det er sjelden at jeg leser meg opp på pensum før forelesning. Det at hver quiz telte på karakteren, gjorde at jeg ble motivert og forberedte meg bedre, sier hun.
Nå har Frank Kraemer fått blod på tann. Han fortsetter med teambasert læring også neste semester, og justerer opplegget ut fra erfaringene underveis i dette semesteret. Da dropper han eksamen og erstatter den med en mer kontinuerlig vurdering underveis. Dette er ikke helt avklart, men det blir en type mappevurdering, som vil telle 30 prosent når karakteren settes. Fellesprosjektet skal telle 40 prosent og testene 30 prosent.
Underveis har Kraemer også fått klarere for seg hvilke oppgaver som fungerer og hvilke som ikke gjør det. Hvordan forberede en teknisk oppgave slik at den kan løses i team? Hvordan bruke tekniske hjelpemidler som gjør det mulig å faktisk jobbe i team?
Studentene Jakobsen og Amundsen har få innvendinger, men mener det ble noen dødperioder underveis. De gruppene som ble tidlig ferdige, måtte sitte og vente. Når siste gruppe var ferdig, ble det pause – og da ble det enda mer dødtid. Men begge synes dette er en filleting mot det utbyttet de ellers hadde av TBL:
- Dette har gitt meg så mye mer enn en vanlig forelesning, sier Vilde Amundsen.
Når det er sagt, er de usikre på om det ville fungert hvis det var teambasert læring i alle fagene: Ville det blitt for arbeids- og tidkrevende?
Frank Alexander Kraemer mener teambasert læring også fungerer for store klasser. På Gløshaugen er plassmangel et problem, men han sier at dette blir det jobbet med.
- For å jobbe med 120 studenter, må de være i en klassisk forelesningssal med plass til 200 studenter. Vi må kunne gå mellom teamene, det må være en viss avstand mellom dem. Men fra neste semester får vi antakelig undervisningsareal som er mer egnet, sier han.
Kraemer fikk mange positive tilbakemeldinger på at studentene ikke kunne velge selv hvilke grupper de skulle være i. Da ble det ikke slik at venner klumpet seg sammen i samme gruppe.
- Jeg har fått tilbakemeldinger fra utvekslingsstudentene som likte at vi gjorde det på denne måten, de ble inkludert og blandet med de andre studentene, sier han.
- Som et sjokk
Selv har faglæreren ingen tro på at framtidas studenter bare vil sitte hjemme og tilegne seg kunnskap via internett.
- Vi kommer aldri til å lære alene i hodet, vi lærer i fellesskap. Video og bøker er nyttige å bruke for å formidle kunnskap, men vi må ha mulighet til å arbeide sammen, snakke med hverandre og løse komplekse problemer sammen. Det må universitetet legge til rette for. Om det blir teambasert læring eller noe annet, det er mindre viktig.
Men nå er det teambasert læring som gjelder for Kraemer. Og han virker nesten forbløffet over hvor bra metoden har virket på de 120 studentene.
- Da jeg første gang så hvor effektivt TBL er, var det nesten som et sjokk. Jeg har vært vant til at det er jeg som står foran studentene og forklarer. Nå satt de i gruppene og forklarte til hverandre. Det var gøy å oppleve, sier den engasjerte faglæreren.
