De to erfarne tillitsvalgte har fulgt interessert med på oppslagene før påske om Teknas spørreundersøkelse. Undersøkelsen viser at misnøyen er stor blant de vitenskapelig ansatte organisert i Tekna, to år etter at fusjonen ble en realitet.
De tillitsvalgte i Tekna skriver i et innlegg i UA at medlemmer gir tilbakemelding på at de har fått redusert innflytelse og redusert motivasjon:
« I den nordiske samarbeidsmodellen tar ansatte og ledelse i samspill beslutninger basert på et ønske om å finne felles løsninger. Dette betinger imidlertid at ledelsen faktisk gjør mer enn å lytte til de ansatte. En må være villig til å inngå kompromisser og la de ansatte får reell innflytelse.»
- Vi hører den samme frustrasjonen blant våre medlemmer. Mange vi har snakket med etter at undersøkelsen ble kjent, sier at de kjenner seg igjen. De kjenner på en motløshet og en resignasjon, sier Gry Eva S. Alterskjær, som er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU.
LES OGSÅ: Stor misnøye etter fusjonen
LES OGSÅ: Prorektor om misnøyen
- Sandpåstrøing
Den kritikken de to tillitsvalgte har av måten NTNU-ledelsen praktiserer avtaleverk og medbestemmelse på, kan knapt bli mer ramsalt. Slik beskriver de forholdet mellom tillitsvalgte og sentral ledelse:
- Toget går uansett hva vi mener. Ledelsen hører på oss, men vi ser ikke spor av våre innspill når beslutningene tas. Dette er sandpåstrøing.
LES OGSÅ: - Litt unyansert at vi ikke hører på innspill
Alterskjær og Dæhli mener følgende eksempel er betegnende for situasjonen:
På møtet i Sentralt samarbeidsutvalg, Sesam, 16. februar, ble de tillitsvalgte forelagt en drøftingssak om samlokaliseringsprosjektet. To referat fra styringsgruppa fulgte saken. I det ene referatet sto det at det var bestemt at de IT-ansatte skulle flytte til Sluppen. Forskerforbundets tillitsvalgte tok det for gitt at saker som kommer til Sesam først har vært drøftet i Lokalt samarbeidsutvalg, Losam. Det er der tillitsvalgte på fakultets- og avdelingsnivå kan få si hva de mener om forslag fra ledelsen som direkte påvirker deres fagmiljø.
Da Sesam-møtet var ferdig, ble det imidlertid innkalt til et Losam-møte, der de tillitsvalgte ble fortalt at formell bestemmelse om flytting er gjort i Sesam med velsignelse fra de tillitsvalgte.
- Vi fikk flere telefoner fra opprørte tillitsvalgte som lurte på om vi i Sesam hadde gitt klarsignal for denne flyttingen. Vi i Sesam har ingen forutsetning for å vite hva som er viktig i fagmiljøene hvis ikke de berørte medlemmene gis anledning til å uttale seg i forkant, sier Gry Eva Alterskjær.
Forskerforbundet sendte derfor en tilbakemelding til ledelsen om at alle beslutninger må være behandlet i de berørte lokale samarbeidsutvalgene før det blir en drøftingssak i Sesam. Dessuten mente de at dette ikke var en drøftingssak siden beslutningen allerede var tatt i Styringsgruppa. Videre ba de om at referat fra Losam må foreligge før det kan være mulig å foreta en reell drøfting.
- Dette er ett av mange eksempler på at beslutninger tas uten at man lytter til de ansatte, påpeker Kristin Dæhli.
LES OGSÅ: « Vi blir hørt, men ikke tatt hensyn til»
LES OGSÅ: Styremedlem mener NTNU bommer på hvorfor ansatte er misfornøyde
- For mange baller i lufta
Et annet eksempel de trekker fram, handler også om flytting. Ansatte på Opptak fikk plutselig besøk av andre NTNU-ansatte som kikket seg rundt i lokalene. Hva gjør dere her? spurte de som holdt til i lokalene. Vi skal flytte hit, var svaret.
- Fram til da var de uvitende om at de skulle flyttes på. Det er slik det ofte foregår nå ved NTNU. Veldig mye skjer utenfor medbestemmelsesapparatet og da får ikke vi tillitsvalgte fanget det opp, sier Gry Eva Alterskjær.
Dæhli og Alterskjær ramser opp alt som skjer ved NTNU for tida: Nedbemanning, campusprosjekt, flytting på ansatte og studenter, diskusjoner om enekontor versus åpent kontorlandskap. Og det dukker stadig opp nye ting: Foretaksmodell, samarbeid med andre virksomheter som skal inn på campus, NTNU videreutdanning med avdeling i Oslo.
- Det går så fort og ledelsen har det travelt. Vi tillitsvalgte blir brukt til å legitimere prosesser som vi ikke rekker å sette oss inn i, sukker de.
Problemet, mener de, er at ledelsen ikke lar den ene store saken lande før man starter den neste. At så mange prosesser kom rett i kjølvannet av fusjonen, gjør at ansatte ikke får ro til å fokusere på arbeidet som skal gjøres. De blir paralyserte. Det blir vanskelig å se positive effekter som følge av fusjon når det hoppes til neste prosjekt før den forrige er landet.
- De ansatte kjenner veldig på at man ikke er opptatt av kompetansen deres. Det handler om å innordne seg, alt er mye mer toppstyrt, sier de.
Kristin Dæhlie peker på et bilde i Universitetsavisa. Der ser vi rektor og dekaner i sin fineste seremonielle prakt:
- Dette er så betegnende. Det er mye kapper og medaljer det handler om, sier hun.
Gry Eva Alterskjær supplerer:
- Vi ser en dreining der man ikke verdsetter de ansattes kompetanse. Den blir heller et forstyrrende moment. Dette påvirker de ansattes motivasjon, lojalitet og svekker den stoltheten de har over egen arbeidsplass.
- Annet ledelsesklima
- Nå vil kanskje noen si at dere svartmaler situasjonen og ikke trekker fram saker der dere har blitt hørt?
- For oss som er tillitsvalgte så er det alltid en fare for at vi farges av at vi ofte møter skyggesiden av NTNU. Imidlertid er det ingen tvil om vi de siste par årene opplever et helt annet antall saker, mer krevende saker og et annet ledelsesklima på NTNU. Kravene som stilles til ledere for levering eller det som nå dessverre ofte kalles produksjon, gjør at utøvelse av det personalpolitiske blir salderingspost, svarer Alterskjær og Dæhli.
Alterskjær og Dæhli sier de har hatt noe gjennomslag på enkelte saker. De viser til at situasjonen med sakspapirer til Sesam har blitt mye bedre. De merker også en endring i hvordan øverste ledelse ved NTNU tenker rundt midlertidighet, og jobber for at dette skal bli en sak hvor det endelig kan skje en endring.
- I det store og hele er det imidlertid grunn til å være svært bekymret for den fremtidige medbestemmelsen og medvirkningen for de ansatte ved NTNU. De signalene vi får fra både ansatte og lokale tillitsvalgte er preget av motløshet og oppgitthet over at kompetanse og kunnskap ikke lenger synes å være anerkjent slik som tidligere, sier de.
- Har dere selv gjort nok for å få en konstruktiv dialog med ledelsen om denne kritikken?
- Vi opplever at vi tar opp denne problematikken jevnlig, og vi stiller gjerne opp i ytterligere møter for å få dette inn i en mer konstruktiv retning. Det er absolutt ikke en ønskesituasjon å ta opp slike alvorlige bekymringer i media, svarer de.
Ingen ny kritikk
De to tillitsvalgte fra Forskerforbundet vil ha færre parallelle prosesser. De vil ha slutt på det de karakteriserer som skinndemokrati og mener ledelsen må bestemme seg for at det faktisk skal være reell medbestemmelse ved NTNU
De tillitsvalgte i flere av fagforeningene har framført denne kritikken tidligere, noen vil kanskje si at den gjentar seg til det kjedsommelige. UA skrev blant annet om manglende medbestemmelse i juni 2016 og i september 2017. Den var også tema på det åpne møtet som fagforeningene hadde i oktober i fjor. Vi har også intervjuet organisasjonsdirektør Ida Munkeby, som flere ganger har svart at hun tar kritikken fra fagforeningene på alvor.
- Likevel opplever dere at det ikke har blitt noe bedre. Hva kommer det av?
- Ja, hadde vi visst det, svarer Dæhli før Alterskjær tar ordet:
- Vi opplever at den sentrale ledelsen ikke ønsker å gå i en reell dialog med oss. De er mer opptatt av å gjennomføre sine store visjoner. Bovim er en slags katalysator her. Han kaster alle ballene i lufta som vi andre prøver å løpe rundt og plukke opp.
- Dessuten lurer vi på om Rektor har tilstrekkelige gode kritiske røster rundt seg som kan peke på de ansattes arbeidsvilkår, og få fram at fusjonen ikke er ferdig med et vedtak. Det tar tid å lande alle ballene og ansatte må få tid til å fullføre en prosess skikkelig før de kastet ut i en ny, sier Dæhli.
Kristin Dæhlis jobb som tillitsvalgt er å bistå enkeltmedlemmer. Hun sier det er tøft å få helt friske arbeidstakere på kontoret som er fullstendig demotiverte.
- Et medlem sukket og sa at NTNU var blitt en dysfunksjonell organisasjon. Det er tøft å sitte sammen med voksne ansatte som svelger tungt fordi de har en krevende arbeidssituasjon, forteller hun.
Gry Eva Alterskjær sier Forskerforbundet ved NTNU har fått en dramatisk økning av slike saker etter fusjonen.
- Alt det fagforeningene, styremedlemmer i NTNUs styre og verneombud sier, er entydig. Det er veldig klare tilbakemeldinger om at det knaker i sammenføyningene til NTNU. Skal bygget ramle ned før man gjør noe? spør hun.
