- Jeg synes det er overraskende man i en virksomhet med hundrevis av ansatte, ikke har lederopplæring. BI-professor Petter Gottschalk har i flere år fulgt konfliktene ved Psykologisk institutt ved NTNU.
Kritisk. - Et uttrykk for klart sviktende ledelseskompetanse, sier BI-professor Petter Gottschalk, som i flere år har fulgt situasjonen på Psykologisk institutt ved NTNU.
Den siste uken har UA hatt flere artikler om situasjonen på Psykologisk institutt ved NTNU. Mange skildrer et vanskelig arbeidsmiljø. Flere kilder UA har snakket med er kritisk til både instituttets og fakultetets ledelse, og mener at det å varsle om kritikkverdige forhold kun slår tilbake på dem selv.
Petter Gottschalk har tjue års erfaring som leder i næringslivet. Som forsker har han utgitt flere bøker om kunnskapsledelse. Etter fire runder som adm. dir., klør det i fingrene når han ser forholdene som er i ferdig med å utvikle seg ved landets universiteter og høyskoler. Han mottar jevnlig dokumenter og e-poster fra ansatte ved Psykologisk institutt ved NTNU. Nå synes han det virkelig har ”ballet på seg for ledelsen”, med arbeidsrettssaker, varslinger og politianmeldelse.
Nederlag å havne i retten
- Dette er en lederutfordring, sier Gottschalk. Forskeren på kunnskapsledelse skvatt da han leste kommentarene fra dekan Jan Morten Dyrstad ved SVT-fakultetet ved NTNU om at ”sakene er håndtert etter boken”.
- Den uttalelsen har ikke noe med ledelse å gjøre, særlig i konflikter man selv er en del av. Det største nederlaget i ledelse er når saker havner i retten, sier Gottschalk, som mener lederne burde avstått fra å kommentere:
– Det vanlige ville vært å si ”nei, jeg kan ikke kommentere. Dette er en personalsak.” I stedet kom det kommentarer, selv om dekanus generaliserer problemene til å gjelde arbeidsmiljø. Men å føle ansvar for å løse problemene, det er et ansvar han ikke tar på seg. Å forholde seg til et regelverk – det er ikke ledelse.
BI-professoren reagerer også på uttalelser formidlet i UA om at noen av konfliktsakene ”ikke tilhører min periode”:
- Man kan ikke si at ”dette er fra før min tid”. Det ville blitt som om noen i næringslivet skulle sagt at ”Det underskuddet er fra før min det, så det gjør jeg ikke noe med”.
Bør kurses i akademisk ledelse
Gottschalk trekker ikke frem NTNU som et spesielt dårlig eksempel. Han mener den manglende kunnskapen og erfaringene i ledelse er et generelt trekk i sektoren. På universiteter og høyskoler går man nå fra å velge ledere til å ansette dem. De siste årene har det skjedd et skift fra at lederne er ”best blant likemenn”, til at de blir ansatt som sjef. Men med hvilken kompetanse?
- Det bør lages et eget fag eller opplæring i universitetsledelse, som rektorskolen for rektorer ved videregående skoler. Her kan de få brynt seg på konkrete situasjoner og dilemmaer, og bli skolert i å håndtere konflikter og seg selv. For eksempel er det viktig å lære hvordan være på defensiven og likevel være profesjonell, sier Gottschalk.
Han bruker universitetet i Oslo som eksempel på manglende lederkompetanse.
- Her er personer ansatt i stillinger som instituttleder, dekan og rektor - uten lederopplæring og –erfaring, sier Gottschalk, som legger til:
- I gamle dager var dette greit. Universitetskulturene var preget av mer konsensus. I dag er det blitt mer hierarki. Lederne er utstyrt med mer makt, og dette forutsetter kompetanse.
Kan ikke luke ut primadonnaer
Universitetet i Oslo har det siste året hatt Nedkvitnesaken, som nå er i ferd med å bli anket. Professor Arnved Nedkvitne gikk til sak mot UiO og tapte i Oslo Tingrett. Forskerforbundet har gitt økonomisk støtte, slik at dommen kunne ankes.
Gottschalk mener hele saken er et resultat av dårlig ledelse.
- Det er når man har en virkelig vanskelig medarbeider at man får testet lederkompetansen. UiO innkalte til 12 møter. Da Nedkvitne ikke kom, brukte de dette som oppsigelsesgrunn. Men man innkaller ikke vanskelige personer til møte når de ikke har møtt tre ganger. Da finner man andre metoder for å starte en dialog. Ved NTNU ser man tilsvarende formalismespor, sier Gottschalk, som ikke er overrasket over at det er nettopp Psykologisk institutt som sliter med personalledelsen.
- Dette blir litt som den klassiske historien om skomakerens barn som har de dårligste skoene. De underviser i psykologi - likevel kan de ikke å oppføre seg. Man kan si at professorene er noen håpløse primadonnaer, men de beste internasjonale miljøene er preget av slike. Å si at ”bare vi får luket dem ut, så blir alt bra” blir feil, sier Gottschalk.
Han synes flere av professorene ved Psykologisk institutt ved NTNU oppfører seg ”ganske sært”. Like fullt legger han ansvaret for å løse situasjonen på lederne.
- Det er en form for kverulering og mobbing av sjefene, som de bør la være. Men ansvaret ligger i ledelsen og klart sviktende ledelseskompetanse, avslutter Gottschalk.
