Tenker nytt om undervisning

Det er ettermiddag og lunsjtid. Førsteamanuensis Heidi Brøseth sitter på kontoret og venter på et par studenter. De har bedt om et møte for å diskutere referansegrupper. Hun sitter og forbereder seg og lurer på hva hun skal mene om saken. Ved frokostbordet samme dag luftet hun til og med saken med sin bedre halvdel og lurte på hva studentene egentlig ønsket.

I etasjen nedenfor tripper fire spente studenter på studentrådskontoret. Elena Bogen Slydal har en vakker blomsterbukett i armene. Nå nærmer klokka seg 12.30 og de går i samlet tropp opp til Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

Det er forventning i lufta. Studentene bærer på en liten hemmelighet. Nå skal den snart offentliggjøres for hovedpersonen.

En gulrot for forelesere

De drar Heidi Brøseth ut av kontoret og inn på lunsjrommet.

- Du er årets underviser. Gratulerer! utbasuner Rikke Lund og gir henne juryens begrunnelse for at nettopp hun får prisen.

Elena Bogen Slydal overrekker blomsterbuketten til en svært så forfjamset og paff Brøseth.

- Jøss. Jeg trodde jeg skulle i et møte om referansegrupper. Hva skal jeg si om dette? Tusen takk, sier hun glad og overveldet.

Prisen «Den gylne gulrot» ble delt ut for første gang i fjor. Da var det lingvist Jardar Eggesbø Abrahamsen som ble kåret til årets foreleser. Formålet med prisen er å gjøre stas på de gode underviserne ved fakultetet. Den skal også være en gulrot for forelesere som brenner for undervisning og læring, og således faller det seg naturlig at vandrepokalen heter Den gylne gulrot.

I år hadde studentene nominert 12 forelesere og Heidi Brøseth stakk av med seieren. Juryen består av de to fakultetstillitsvalgte Lund og Slydal samt dekanus Kathrine Skretting.

Byr på seg sjøl

Litt seinere møter UA den glade vinneren på hennes kontor. Nå har hun fått summet seg litt og forstått at det ikke blir noe møte om referansegrupper, i hvert fall ikke denne dagen. Under intervjuet blir vi flere ganger avbrutt av kolleger som gratulerer og gir henne en klem.

- Dette er veldig, veldig hyggelig. Nå får jeg litt prestasjonsangst også. Hvordan blir det til neste semester når studentene får vite at jeg er årets foreleser, de kommer til å ha skyhøye forventninger, smiler hun.

Nordisk språk er fagfeltet til Brøseth. Moderne norsk grammatikk. Språk. Syntaks. Grammatikk. Samtidsspråket. Allerede her begynner kanskje noen lesere å gjespe litt, men det gjør ikke studentene som følger forelesningene hennes.

Studentene som nominerte Brøseth skrev blant annet:

«Hun er en engasjerende foreleser, som gir av seg selv gjennom sin undervisning. Hun er en morsom dame som bruker hele seg når hun lærer bort. Gjennom kroppsspråk, humor og egen begeistring for faget blir stoffet både lettere og artigere å tilegne seg.»

Nye metoder

Juryen vektlegger også at Brøseth bidrar til å utvikle undervisningsmetodene. Hun har i dette semesteret startet med et tilbakemeldingssystem på nett, der studentene etter hver time kan svare på spørsmål knyttet til forelesningstemaet. De anonyme svarene gir en pekepinn på om studentene har forstått emnet, og sier noe om hva Brøseth kan forbedre seg på.

- Jeg er nysgjerrig og liker å prøve ut nye ting. Undervisning er mer enn å forelese. Jeg bruker et system for studentrespons. Jeg spør, studentene får multiple choice og svarer. Da får jeg testet hva studentene har skjønt og får opp motivasjonen deres.

- Det kan jo være tussig å sitte i to timer å lære om relativ-setninger, ler hun.

Omvendt undervisning

Men å forelese tar tid. Og å lage gode forelesninger er tidkrevende. På arbeidsplanen er det satt av 4 timer til planlegging for hver forelesningstime og Brøseth innrømmer at hun bruker mer tid enn som så.

- Jeg liker å undervise og utvikle nye undervisningsmetoder. Du kan jo egentlig jobbe deg i hjel med forberedelsene. Det blir en avveining.

Neste semester har hun planer om å prøve noe nytt igjen. Da vil hun teste ut omvendt undervisning, også kalt «the flipped classroom». Studentene ser videoforelesningene hjemme og forelesningene blir i stedet brukt til å diskutere stoffet og løse oppgaver.

- Elendig forelesning

Den dyktige foreleseren er ikke alltid på høyden. Torsdagens forelesning, for eksempel, er hun skikkelig misfornøyd med.

- Første timen gikk greit, men den andre timen var dårlig. Jeg greide ikke å svare på alle spørsmålene og følte at jeg ikke fikk til noe. Herregud, så mye rot! Og nå sitter jeg her og har vunnet en pris for årets beste underviser – oj! sier hun lattermildt.

Viktig å bli verdsatt

Ved universitetene er det publikasjonspoeng og forskningsmidler som gir status. Derfor synes Heidi Brøseth det er ekstra hyggelig at HF har en pris som verdsetter dyktige undervisere.

- Du får ikke kred i akademia for å være en god underviser. Publikasjonspoeng er valutaen du handler med. Undervisning er ikke satt like godt i system, og det er ikke det som teller på cv-en. Derfor er jeg veldig glad for denne prisen, sier hun.