Tjora mener faktaundersøkelser bør forbys ved NTNU

Tjora er medlem av NTNU-styret, og har tatt del i siste styremøtes behandling av det som ble en deling av Institutt for historiske studier (IHS), samt den lukkede delen av møtet hvor personalsaker i forbindelse med IHS ble behandlet. 

I denne delen var det opprinnelig planlagt at en varslet ordensstraff av Øyvind Thomassen skulle bli styrebehandlet. Denne saken valgte imidlertid NTNU-ledelsen å trekke i siste øyeblikk.

I et intervju med UA retter professoren hard kritikk mot NTNU-ledelsen for bruken av faktaundersøkelse i forbindelse med konflikten ved instituttet.

- Hensikten var klar, her skulle det begås et karakterdrap. Det opplevdes som et forsøk på å bli påført så mye skam at selvtillit ble brutt ned, selvbilde knust og evnen til selvforsvar ødelagt. De anvender skammen som våpen, sier Thomassen.

Aksel Tjora kommenterer Thomassens opplevelser av møtet med faktagruppen slik:

- Det er flere av de intervjuede som i sine tilbakemeldinger og kontradiksjoner rapporterer om tilsvarende opplevelser i sine møter med denne gruppen – at det virker mer som forhør enn intervjuer, sier Tjora.

Han understreker at han kun kan uttale seg på bakgrunn av rapporten som NTNU-styret fikk presentert.

- De gjør seg opp mening på forhånd

- Når jeg leser om disse opplevelsene får jeg selv assosiasjoner til den nyere kritikken av politietterforskning, for å søke bekreftelse på foreløpige teorier heller enn å åpne for alternativer. Jeg kommenterte det selv da styret diskuterte IHS-saken, at faktagruppen framstiller seg som nøytrale og objektive, men gjør tydelige fortolkninger. Den synes å gjøre seg opp en mening på forhånd for så å lete etter bekreftelser på sitt syn i sine samtaler – eller avhør – med de ansatte. Dette blir en lite pålitelig framgangsmåte, sier Tjora.

En forskers instinkt ville vært å nærme seg saken med en åpning holdning, det opplever han ikke at gruppen har gjort.

- En vitenskapelig tilnærming ville vært å stille åpne spørsmål, innhente fakta uten forutinntatte meninger, for deretter å foreta foreløpige slutninger og søke å avkrefte – falsifisere – disse, for å kvalitetssikre slutningene. Men her kan det se ut som man har gått fram på motsatt vis.

LES OGSÅ: NTNU oppretter egen «havarikommisjon»
LES OGSÅ: Nå sendes varsler om omplassering ut

Ubehagelig lesning

Tjora nevner særskilt at han stiller seg kritisk til faktagruppens inndeling av de ansatte i to grupper.

- Man viser til at den ene gruppen ikke har noen utpreget opplevelse av å være koordinert som en gruppe. Da må man jo spørre seg om eksistensen av dette som en gruppe, kommenterer Tjora.

Dette reagerte han på da han leste den om lag 500 sider lange rapporten.

- Det var til tider ubehagelig lesning, å lese en rapport som så til de grader underbygger steile fronter og konstruerer så tydelige konfliktlinjer. Jeg kommenterte i styret at rapporten skaper et krigsbilde, og at dette bidrar til å eskalere konflikten. Selv i et miljø med enorme samarbeidsproblemer bør man i analysen ta vare nyansene.

- Dette bør ut av verktøykassa

Derfor mener Tjora HR/HMS-avdelingen for framtida ikke bør få ha slike faktainnhentingsgrupper som en del av sin verktøykasse når arbeidsmiljøproblemer ved NTNU skal håndteres.

- Man må unngå metoder som skaper enda skarpere konflikter og jeg mener derfor styret – eller rektor – bør ta initiativ til å forby bruken av slik faktainnhenting ved NTNU, sier styremedlem Aksel Tjora.

Universitetsavisa har kontaktet organisasjonsdirektør Ida Munkeby, men hun ønsker ikke å kommentere verken Tjora eller Thomassens synspunkter.