Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum lovte under lanseringa at Nesna blir berget hvis de får regjeringsmakt.
Kampen om campus Nesna ble lansert torsdag med innlegg fra redaktør Sigurd Allern, smakebiter fra boka og videohilsener fra sentrale politikere. Bokprosjektet er folkefinansiert.
- Får vi regjeringsmakt neste høst, blir det en hovedsak å gjenopprette studiestedet Nesna. Det skal vi klare, og vi skal klare å styrke høyskoletilbudet også andre steder i Norge, sa Vedum i sin videohilsen til nesnaværingene.
Vil endre på planene
Jonas Gahr Støre hadde samme budskap:
- Takk for at dere står på og ikke gir opp, men kjemper for utdanning der dere bor. Arbeiderpartiet vil legge til rette for et desentralisert utdanningstilbud, og får vi et nytt flertall vil nedlegging bli endret, sa han.
Boka er over 300 sider og inneholder tekster fra 27 bidragsytere. En av dem er professor Aksel Tjora ved NTNU. Noen bidrag er nye, noen er innlegg som er skrevet tidligere, men oppdatert. Den gis ut på Orkana forlag.
Grusom salve fra Allern
- Dette er en dokumentasjon i tekst og bilder av den brede politiske mobiliseringa som nedleggingsvedtaket førte til. Det er også et debattskrift og kampskrift som peker framover, nemlig mot gjenoppretting av høyere utdanning, både på Nesna og i andre deler av Helgeland, sa redaktør Sigurd Allern i sin åpningsappell.
Han sendte en grusom salve til journalister og politikere i Oslo.
- Vi har sett en naken urban arroganse framføres direkte og pompøst. I deres verden er Nesna en anakronisme.
Allern pekte på det Aftenposten skrev om «badestudiene» på Nesna i 2014 og at de hadde vanskelig for å skjønne at det kan ligge en høyskole i ei bygd på helgelandskysten.
- Dagens næringsliv fnyste i en leder om populistisk Nesna-omkamp og kalte det lokalt press. Avisa mente stortingspolitikerne burde holde seg for gode til å bry seg om slike saker, sa han.
– Nedlatende holdning
Videre brukte han et begrep fra en svensk professor: geografisk narsissisme.
- Å arbeide lokalt teller ikke, det er mennesker i de store byene som vet noe. Det er en holdning til Helgeland om at krav om næringspolitikk, utdanning og sysselsetting ikke må ødelegge den gode turiststemninga, sa han syrlig.
Han opplevde det som svært nedlatende at avisa skrev at den forsto at dette var tøft for en håndfull mennesker som var berørt.
Ledelsen ved Nord universitet fikk også passet sitt påskrevet:
- Fotballen holder et høyere nivå enn universitetsledelsen i Bodø.
Konkurranse i verdenstoppen?
Det store problemet, ifølge Allern, er at strukturreformen har ført til at en og samme institusjon skal ivareta ulike samfunnsoppdrag, både profesjonsutdanning og doktorgradsprogrammer og omfattende forskningsambisjoner. Dette har ikke Nord universitet greid å balansere, mente han.
- Nord-rektoren skrev i en kronikk i Rana blad at forskere der skal konkurrere i verdenstoppen. Dette blir nok mottatt med angst og beven i de internasjonale forskningsmiljøene.
Ifølge Allern blir resultatet lett det som Rune Slagstad sa i en debatt om strukturreformen i 2015:
- En tap-tap-situasjon, som gir dårligere universiteter og dårligere høyskoler og mer byråkrati.
– Vi gir oss aldri
Boka er rikt illustrert med fotografier fra aksjoner, møter og demonstrasjoner tatt i stor grad av fotograf Hans Petter Sørensen.
Innledningsvis under boklanseringa fikk vi se vakre bilder av campus Nesna og det engasjementet som har vært. Damer i bunad er blitt selve varemerket på motstanden mot nedlegging, i 17.mai-tog, på arrangementer eller utenfor Stortinget. «La Nesna leve» har vært ett slagord. «Hva vil vi ha? Lærerutdanning!» et annet.
En av bidragsyterne er Catrine Hole, aktiv i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland. Hun leste opp en tidligere appell til statsminister Erna Solberg, som hun hadde skrevet i forbannelse, før hun avrundet:
- Vi gir oss aldri og vi er ikke «en håndfull mennesker», sa hun myntet på den tidligere DN-artikkelen.
