- Unngå vikarierende argumenter

Skogestad er leder for interimsstyret i Professorforum, som nylig gjenoppsto etter syv års dvale. Nå engasjerer Skogestad, seg i det han oppfatter som den viktigste saken for de vitenskapelig ansatte for tida:

Campusutvikling.

Vi har et vedtak!

Skogestad er professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Han studerte ved NTH på syttitallet, og har fulgt ulike varianter av lokaliseringsdebatter i omtrent hele sin akademiske karriere. Hans perspektiv på campusdebatten som nå er i gang, er særlig preget av den langvarige striden som kulminerte i NTNU-styrets vedtak i 2006 om å videreutvikle Dragvoll i innenfor rammen av en tocampus-løsning.

- Det er bare tull å hevde at NTNU ikke har fattet noe vedtak i campusdebatten. Det vedtaket ble gjort i 2006, og forutsatte en videreutbygging av Dragvoll. Siden har byggevirksomheten på campus Dragvoll stått mer eller mindre stille, slår Skogestad fast.

Denne stillstanden beror, etter hans oppfatning, på at politiske aktører utenfor NTNU har bestemt seg for at de vil ha NTNU vekk fra Dragvoll. Derfor treneres utbyggingen av campus Dragvoll, og derfor kommer saken opp igjen nå.

Kommunen og KD driver saken

- Det er ingen tvil om at det er Trondheim kommune og departementet som driver denne saken frem. Jeg har ikke hørt om noen på NTNU som mener at vi vil få mer samarbeid eller bedre vitenskapelig nivå av å flytte Dragvoll. Det er klart at mange Dragvoll-studenter ønsker å ha det mer sentralt, men de andre argumentene er bare floskler og politikersnakk.

Skogestad ser tre reelle argumenter for flytting av Dragvollmiljøet til området omkring Gløshaugen:

For det første: Trondheim kommune mener det vil tjene byutviklingen. Man kan bygge boliger eller næringsvirksomhet på tomter som universitetet besitter i dag. For det andre: Dragvollstudentene ønsker seg nærmere sentrum. I tillegg kommer en beveggrunn som ikke kan sies åpent men som likevel er en viktig, menneskelig faktor – politikere og universitetsledere ønsker å bygge monumenter, bautaer som blir stående. Å være med på en slik viktig, strategisk beslutning gjør godt for ens ego.

Kaffe? Hvilken kaffe.

- Hva med argumentet om at samlokalisering fremmer sosialt samvær på tvers av faggrenser, som igjen kan gi faglig samarbeid? «Kaffefaktoren» - at man kan møtes på tvers over en kopp kaffe et sted på en felles campus.

- Vel. Den kaffen tar vi ikke i dag en gang, med de som allerede er samlet på Gløshaugen, så jeg tror ikke lokalisering er det viktige her.

Personlig er Skogestad i sterk tvil om de store økonomiske og organisasjonsmessige omkostningene ved en flytting av Dragvoll, og samling i og omkring Gløshaugen, vil bli veid opp av de reelle fordeler som måtte komme ut av en samlokalisering, nemlig byutvikling og kortere reisevei for Dragvollstudentene. Hvem skal ta ekstrakostnadene?

Men det er likevel ikke det viktigeste.

Kanskje vi bør gi oss likevel

- Det viktigeste er at man får tatt en endelig beslutning, og deretter gjennomfører beslutningen. Om det er sånn at politikerne ikke kommer til å gi seg, men kjører omkamp etter omkamp, helt til motstanderne mot samlokalisering har gitt opp, er det kan hende like greit å gi opp med en gang, funderer lederen for Professorforum.

- Igjen: Det er vedtatt å bygge ut Dragvoll. Men politikerne vet at straks en slik utbygging er i gang, er løpet kjørt for samlokalisering. Så da sørger man helt enkelt for å ikke bevilge pengene som er nødvendig.

Det vesentlige er uansett å unngå en ny, langvarig lokaliseringsstrid, poengterer Sigurd Skogestad.

- For i så fall vil hele organisasjonen bli skadelidende.