Må spare 40 millioner
Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble presentert forrige uke gikk alarmene på Kalvskinnet. Nå må de kanskje spare 40 millioner kroner.
Regjeringen foreslår at NTNU skal få 22,3 millioner kroner i året for å finansiere det femte året i den nye masterutdanningen for grunnskolelærere.
I kombinasjon med økt resultatbevilgning etter hvert som kandidater kommer seg gjennom masteren, antar Institutt for lærerutdanning at de kommer til å ende med en total økning på rundt 30 millioner kroner i bevilgninger. Det er omtrent halvparten av hva de trenger for å opprettholde dagens tilbud, ifølge instituttet.
I tillegg går driften av instituttet per i dag med omtrent 10 millioner i underskudd. Altså må de finne måter å spare inn til sammen 40 millioner kroner på i årene som kommer, noe som utgjør omtrent 15 prosent av instituttets budsjett.
- Det er mye som er uklart, så det er mye usikkerhet i beregningene nå. Men alt tyder på at vi må gjøre drastiske tiltak, sier Torberg Falch, leder av Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
I et notat til instituttstyret listes det opp flere mulige måter å løse dette på.
Blant de kortsiktige tiltakene som instituttstyret blir bedt om å vurdere, er et redusert opptak til den femårige lærerutdanningen i kombinasjon med færre og større klasser, samt å stanse opptaket til praktisk-pedagogisk utdanning, fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning og mastergraden i fag- og yrkesdidaktikk.
Andre kortsiktige tiltak som foreslås diskutert er generell økning i klassestørrelser, kutting av utgifter knyttet til blant annet inventar, seminarer og undervisningsmateriell, kutt i kostnader knyttet til praksis, økt undervisningsplikt for ansatte og en reduksjon av antall undervisningstimer i de minste fagene.
I tillegg til de kortsiktige tiltakene, som er ment å være hovedtema for notatet, nevnes også mulige langsiktige tiltak.
«Forslaget til statsbudsjett innebærer at det ikke er midler til å utføre lærerutdanning slik vi gjør det i dag.» skriver instituttet og lister opp mulige kutt:
Endre studiemodeller slik at det blir mindre samtidig undervisning av tilstøtende tematikk.
Redusert bredde i fagtilbudet. «Fag med få studenter og fag som er dyrere i drift (praktiske og estetiske fag og naturfagene) må vurdere kritisk».
Mindre studentoppfølging, endret avtaleverk for praksisstudier og nedlegging av studieprogram.
