Utvalg sterkt kritisk til at NTNU ansatte bare menn
«Disse ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»
Dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet er ikke fornøyd med at det ble ansatt bare menn, og håper NTNU kan lære av saken.KRISTOFFER FURBERG
Vivian Anette Lagesen var leder for utvalget som har vurdert ansettelsesprosessen. Utvalget har identifisert en rekke årsaker til at resultatet ble som det ble.
Det har sviktet i mange ledd, både kunnskapsmessig, politisk og refleksjonsmessig. Slik oppsummes en rapport om manglende kjønnsbalanse i tilsettingen av universitetslektorer og førsteamanuenser i filosofi ved Det humanistiske fakultet ved NTNU.
Den langsiktige effekten er ifølge rapporten at «ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»
Rapportskriverne mener det er mange uheldige faktorer som til sammen har bidratt til at resultatet av ansettelsesprosessene førte til et resultat med svært dårlig kjønnsbalanse. Strengt tatt var det ingen balanse, for begge de to førsteamanuensisstillingene og alle 8 universitetslektorstillingene som ble lyst ut i vår, gikk til menn.
Før øvrig mener utvalget som står bak rapporten at resultatet kom til tross for at alle involverte aktører har gjort en grundig innsats med de beste intensjoner.
Bakgrunnen for at det ble gjort så mange ansettelser samtidig er innføringen av den nye fellesemneordningen ved NTNU. Ordningen medfører at ex.phil. blir obligatorisk i en rekke profesjonsutdanninger fra de tre innfusjonerte høyskolene der det tidligere ikke har vært obligatorisk. Fra og med skoleåret 2019/2020 skal dobbelt så mange som før ta ex.phil.
Ni av stillingene har arbeidssted i Trondheim. Samtlige av disse gikk til mannlige søkere. Den siste stillingen har arbeidssted Gjøvik. Der ble en kvinne tilbudt universitetslektorjobben, men hun takket nei. Tilbudet gikk så til en mann som takket nei fordi han etter hvert fikk tilbud om førsteamanuensisstilling. Den tredje på lista var også en mann. Han takket ja, og dermed gikk alle de ti stillingene til menn.
Det er et mål om kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger, både ved fakultetet og for NTNU som helhet. Med tanke på at fagmiljøet i filosofi i utgangspunktet er mannsdominert, ble instituttledelsen og fakultetet enige om å se mer nøye på ansettelsesprosessen, ifølge rapporten.
Det var 26 menn og 12 kvinner som søkte på førsteamanuensisstillingene, og 65 menn og 31 kvinner som søkte på universitetslektorstillingene.
26 studenter - bare menn
For øvrig viser rapporten til at kvinneandelen på filosofistudier også er lav, og at lite tyder på at den er økende. Ved årets opptak av 26 filosofistudenter på ordinær bachelor er det bare menn. Opptakstallene lover ikke bra for rekrutteringen av kvinner til filosofifaget, ifølge utvalget.
De mener videre at betydningen av rollemodeller for å motivere og rekruttere flere kvinner blant studenter til å velge filosofi, og på sikt oppnå bedre kjønnsbalanse, ikke kan overvurderes. Det er derfor spesielt uheldig at det ikke har blitt ansatt noen kvinner til å undervise på fremtidige ex.phil.-emner ved NTNU, skriver de.
Ønsker å lære
Dekan Anne Kristine Børresen er ikke fornøyd med at det ble ansatt bare menn. Hun leder en konferanse og har ikke mulighet til å bli intervjuet av UA fredag, men sier i et intervju med Khrono, som først omtalte saken, at hun istedenfor å tenke at kritikken er hardtslående, velger å fokusere på at fakultetet får mange gode råd som ledelsen skal ta med seg i nye tilsettingsprosesser.
- Vi har allerede brede utlysninger. Vi etterspør og sier tydelig at vi ønsker kvinner og mangfold. Vi har brukt letekomiteer systematisk siden 2014, men vi får nå råd om formalisering av disse, og det kommer vi til å gjennomføre. Akkurat i denne tilsettingsprosessen skjedde det en rekke uheldige ting. Nettopp fordi vi ikke var fornøyde, tok vi nå tak i det. Jeg ber om å bli trodd på at dette virkelig er en sak vi ønsker å lære av og komme til bunns i, sier hun til avisen.
Vivian Anette Lagesen var leder for utvalget som har vurdert ansettelsesprosessen. Hun sier til Khrono at det krever kompetanse og kunnskap for å forstå hva man må gjøre for å bedre kjønnsbalansen, og at dette ikke har blitt tatt nok på alvor.
- Det mangler ikke på vilje, men man antar at det vil løse seg selv, eller at det er noe man kan fikse uten ekstra ressurser eller kompetanse. Fokus på kjønnsbalanse drukner lett i andre oppgaver og prioriteringer. Det er en tendens til at man dytter ansvar nedover i systemet. Ledelsen på NTNU har heller ikke selv klart å feie for egen dør, sier Lagesen til Khrono.
Utvalget som har vurdert ansettelsesprosessen trekker fram en rekke årsaker til at resultatet ble som det ble. Blant annet:
* Utvalget mener kjønnsbalanse og betydningen av dette i undervisningen av ex.phil fikk altfor lite oppmerksomhet fra starten av. Det samme gjaldt betydningen av å bedre kjønnsbalansen blant førstestillinger innen filosofi.
* Utvalget mener en ikke kan forvente at nyansatte instituttledere har kompetanse for å sikre bedre kjønnsbalanse uten opplæring.
* NTNU-ledelsen har et klart ansvar for resultatet av ansettelsesprosessen, ifølge utvalget. De peker på at når NTNU har en policy og visjon om et mer likestilt og mangfoldig universitet, så er det uholdbart at dette ansvaret skyves nedover i systemet uten at man samtidig sørger for at de som skal gjøre jobben har den kompetansen, ressursene og lederstøtten de trenger for å klare dette.
* Utvalget mener det var særlig én avgjørelse som bidro sterkt til å redusere mulighetene for å få til en bedre kjønnsbalanse: Innføringen av silekriteriet for universitetslektorstillingene om erfaring fra ex.phil-undervisning. Dette ble gjort for å redusere mengden av aktuelle søkere. Dette mener utvalget bidro til å sile ut eksellente søkere med internasjonal bakgrunn og utdannelse (med norsk/skandinavisk språk), blant disse flere kvinner.
* Det har skortet på kunnskap og bevissthet i ansettelsesutvalget, som heller ikke var klar over at prosessen kunne vært stoppet, ifølge utvalget.
* Utvalget er svært kritisk til en utlysning av så mange som ti stillinger på en gang. Dette mener de viste seg å være en svært krevende prosess og ikke forsvarlig ut fra de hensyn som skulle ivaretas, deriblant kjønnsbalansen.
* Utvalget mener at det som har skjedd er et resultat av at likestillings- og mangfoldsarbeidet ved NTNU er for lemfeldig og i for stor grad overlatt til instituttnivået uten tilstrekkelig støtte og krav fra ledelsen sentralt og på fakultetet.
