Vil bygge mer for å få plass til kontorer

Motstanden mot åpent kontorlandskap er stor ved NTNU. Nå sier rektor Gunnar Bovim til Adresseavisen (+) at statens norm på 23 kvadratmeter er for lite for de vitenskapelig ansatte.

Ifølge «norm for energi og arealbruk i statlige bygg» skal ansatte ha maksimalt 23 kvadratmeter å boltre seg på i nye statlige kontorbygg. Det betyr ikke at alle får kontor på 23 kvadratmeter, for arealet inkluderer ganger, toaletter, fellesarealer og mer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Det er i forbindelse med campusprosjektet, samlingen av NTNU, at kontorløsninger har blitt et svært het potet. Når mange ansatte skal flytte, betyr det nye lokaler og frykt for å miste kontorer.

Bovim tror ikke alle må ha kontor, men mener det er lurt å legge inn en beregning som gjør det mulig å få litt mer plass per vitenskapelig ansatt enn arealnormen tilsier. Bovim mener det gir mer samfunnsøkonomisk nytte å bygge de ekstra kvadratmeterne dette krever.

NTNU-rektoren, som ser for seg en blanding av kontorer og åpent landskap på nye NTNU, tenkte i utgangspunktet at situasjonen var løsbar innenfor arealnormen.

- Men jeg har brukt mye tid på dette, og jeg har kommet til en annen konklusjon. Internasjonalt har jeg ikke sett veldig vellykkede eksempler på åpne landskap der vitenskapelig ansatte får gjort jobben sin godt. De vitenskapelig ansatte trenger konsentrasjon, det trenger de i administrasjonen også, men i tillegg driver de vitenskapelige mye med veiledning av studenter og stipendiater. Og de veksler mellom oppgavene. Veiledning bør ikke foregå i åpne landskap, sier han til Adresseavisen.

LES OGSÅ: Leste all forskning om åpne landskap, fant bare helseskader og produktivitetstap
LES OGSÅ: NTNU Energi fikk bygd om åpent kontorlandskap til cellekontorer
LES OGSÅ: Campusprosjektet skal vurdere åpent landskap
LES OGSÅ: NTNU-ansatte må sitte i åpent kontorlandskap
LES OGSÅ: Faglærerne ønsker egne kontor