Vil ha knæsj kunst på campus

- Målet er å skape aktivitet og engasjement blant studenter, ansatte og besøkende – og et mer levende campus, sier Eirik Lian. Lian er medlem av utsmykkingsgruppen, og oppfordrer forskere, studenter, kunstnere og fagmiljøer om å gi innspill til verk de mener fortjener å bli brakt fram i campuslyset.

Visjon om formidling og kunst

Hva skal universitetet være og se ut som, om 50 år? Tidligere AB-dekan Tore Haugen leder den rektornedsatte Visjonsgruppen, som skal tenke utenfor boksen om hvor universitetet som et fysisk sted, beveger seg i generasjonsperspektiv. Utsmykkingsgruppen kommer til å spille inn egne visjoner i dette arbeidet.

LES OGSÅ: Medvirkning under sterkt tidspress

Gruppen befinner seg i startgropen, og presenterer noen innledende tanker om hva de tenker seg kan gjøre campusområdene til mer inspirerende og dynamiske, sosiale oppholdssteder. Dobbelthensikten er å bedre formidle hva som befinner seg av fysiske verker blant universitetets studenter og forskere, og samtidig kunne style opp campusene. Samtlige campuser er omfattet av ambisjonene.

Ikke fagmuseer

Det er ikke meningen at hvert fagmiljø skal ha sin «fløy». Lian mener det viktigste er hvordan kunstverket fungerer på det aktuelle stedet.

Gløshaugen skal ikke nødvendigvis domineres av teknoinspirerte verk, eller Dragvoll av «myke» former. Samtidig kan noen av gjenstandene fungere som identifikasjonsmarkører for fagmiljøene, men ikke nødvendigvis utenfor instituttdøren. En av arbeidsideene er et type teknisk museum / galleri, hvor gjenstander med en spesiell gjenkjenningfaktor kan få plass.

LES OGSÅ: IDI åpner datamuseum

To typer arenaer

Noen arbeider egner seg best for en bestemt utstillingsperiode, andre verker kan ha lengre levetid. NTNUs utsmykkere skiller mellom midlertidige og permanente utstillinger.

Egnede arealer, ute og inne, kan planlegges med tanke på å stille ut student- eller forskerprosjekter i forbindelse med arrangementer på campus og i byen. Pstereo og Trøndelagsutstillingen er eksempler på kultursamarbeid, som kan markeres bedre på campus i kampanjeperioder.

Hvilke plasser på de ulike campusene egner seg særlig for permanente kunstverk? Det tenker utsmykkerne å samarbeide med Eiendomsavdelingen om. Fellesareal ute og inne skal kartlegges. Større arbeider skal være i form av bestillingsverk fra kunstnere hvor de gis klare, fysiske krav i henhold til tenkt plassering på campus. Disse arealene «reguleres» med kunst som formål.

Universitetet vil også slå på stortrommen en gang i mellom. Kåring av en egen NTNU-kunstner for et år er blitt tradisjon. Utsmykkingsgruppen ser for seg å bruke denne ressursen på de permanente plassene.

Første NTNU-kunstner var Per Formo, hvis verk fikk en permanent plassering i Realfagskantinen.

LES OGSÅ: Tore Reisch: Den andre NTNU-kunstneren