Kampvotering endte i ja til campussamling

Denne artikkelen ble kontinuerlig oppdatert direkte under møtet. Deler har blitt omstrukturert i ettertid.

Mandag skulle NTNU-styret beslutte om de ville anbefale NTNU å gå videre med campussamlingsprosjektet. Et nei ville sannsynligvis også betydd slutten for framdriften i NTNUs prosjekt.

Etter en lang debatt besluttet flertallet å gå inn for campussamling. Representanter for de faste vitenskapelige ansatte Bjørn Skallerud og Anne C . Elster, samt representant for midlertidige vitenskapelige ansatte, Unni Soltun Andreassen, stemte imot.

De resterende åtte representantene med stemmerett valgte å gå inn for prosjektet. Vedtaket var noe endret fra det opprinnelige da styret ønsket å spisse ønsket om klima- og miljøtiltak.

Se reaksjonene i etterkant av vedtaket her.

Ingen ny mulighet de kommende tretti årene

Styreleder Remi Eriksen innledet skjebnemøtet med å slå fast at dette er en viktig beslutning som vil ha virkning de neste femti år.

- NTNU er et breddeuniversitet, med en teknologis og naturvitenskapelig hovedprofil. Det gjør NTNU unikt, sa styrelederen.

Skal universitetet ta ut hele dette potensialet behøves en ny og oppgardert campus.

- NTNU jobber videre med de planer som ikke realiseres i prosjektet slik det foreligger.

Om Styret sier nei til prosjektet er følgen at NTNU må bære de økonomiske konsekvensene av å foreta nødvendig oppgradering av campus.

- Sier vi nei i dag vil det ikke komme en ny tilsvarende mulighet de kommende tretti årene, formante Eriksen.

Deretter ga styrelederen ordet til rektor Anne Borg.

- For meg er dette et faglig begrunnet prosjekt, innledet rektoren.

Studenters velferd

Studenters velferd er for meg hovedbegrunnelse for å gå inn for prosjektet, sa hun, og listet opp fordelene prosjektet gir, hvor av nye læringsarealer tilpasset nye læringsformer er de viktigste.

Deretter minnet hun om at det såkalte nullalternativet – ingen samlet campus – ikke er kostnadsfritt.

- Det å ikke gjennomføre nullalternativet, det er ikke det samme som å beholde status quo. Vi vil ha et omfattende behov for oppgradering av bygningsmassen vår i tiden framover for å sikre arealer som tilfredsstiller dagens krav. Uten campussamlingsprosjektet vil det innebære betydelige kostnader som NTNU vil måtte bære selv.

- Vi har vært nødt til å gjennomføre en betydelig nedskalering i og med de siste rundene med kutt, slo hun fast, og nevnte særlig miljøambisjonene.

Så kom hun inn på begrensningene som statens arealnorm setter.

- Dette er en utfordring, medga hun, og viste straks til avtalen som er inngått med fagforeningene som blant annet er ment å sikre de fast vitenskapelig ansatte cellekontor.

Om Styret sier ja, vil prosjektet gå til ekstern kvalitetssikring. Den prosessen vil gå fram mot sommeren, slik at Stortinget kan gjøre sitt vedtak over sommerferien.

Det er lagt inn som et premiss at de elementer det ikke er funnet plass til, vil søkes realisert på et senere tidspunkt.

Nullutslippsuniversitetet

Et nytt punkt ble lagt inn: Det ble minnet om Stortingets vedtak fra 2016 om ambisjonene for NTNU som et nullutslippsuniversitet, og at det søkes å få disse ambisjonene realisert.

Konstituert campusdirektør Hanna Maria Jones foretok en oppdatert gjennomgang av prosjektet, og kunne blant annet fortelle at i og med at Bystyret lar NTNU få bygge fem etasjer i Hesthagen, vil man kunne samle kunst- og musikkmiljøet i sentrum.

- Nye arbeidsplasser er planlagt etter statens arealnorm, som er færre kvadratmeter til arbeidsplasser enn hva vi har i dag. Om vi går videre med dagens situasjon, og gjør større oppgraderinger på Dragvoll og Gløshaugen så er vi også nødt til å forholde oss til statens arealnorm. Så det vil uansett bli en endring, poengterte Jones.

Ad læringsarealer slo hun fast at det ikke vurderes å være behov for flere læringsareal i størrelsesorden 250 kvm + - store auditorier.

Passive bygningsmessige tiltak i form av økt isolasjon og mer til vil få ned energibehovet med 60 posent sammenliknet med dagens bygningsmasse på Dragvoll, ifølge Jones.

Debatten: - NTNU er en sterk organisasjon

Representant for de faste vitenskapelige ansatte, Bjørn Skallerud, tok ordet først da ordet var fritt.

- Jeg reagerer på at det fremstilles her som at NTNUs evne til å gjennomføre sine kjerneoppgaver er avhengig av å bygge noen hus på Gløshaugen. Jeg ser på NTNU som en sterk organisasjon med mange flinke ansatte som vil kunne svare ut disse utfordringene uavhengig av utfallet i dag, sa han.

Hans kollega som fast vitenskapelig ansattrepresentant, Anne C. Elster, fulgte opp:

- Det snakkes mye om fordelene samlet campus gir når det gjelder tverrfaglighet. Men det er ikke mange fag på Gløshaugen Dragvollstudenter kan ta uten videre, sa hun, og viste til kurs i matematikk, fysikk med mer.

Hun utdypet videre behovene ansatte har for kontorer.

- Også stipendiater og yngre forskere behøver gode kontorfasiliteter, og kan ikke sitte i åpne arealer med mange folk, konkluderte Elster.

Representant for faste vitenskapelige ansatte Ingrid Bouwer Utne fokuserte på sikkerhet.

- Jeg oppfatter at man tar litt lett på risikovurderingene. Jeg har påpekt mangler tidligere. Det er viktig at vi tar disse på alvor for det handler også om måloppnåelsen. Her opplever jeg at det tas litt lett på risikoen. Det snakkes om topprisikoen, ligger det her en grundigere risikoanalyse til grunne? I så fall er det ganske oppsiktsvekkende at vi ikke har tilgang til hele bildet. Jeg er også bekymret for grunnforhold. Det er uklart for meg hva de mulige konsekvensene er. Hvilke tanker gjør prosjektgruppa seg om risiko, spurte hun.

- For lite forpliktende

Representant for de teknisk-administrative ansatte, Kjersti Møller tok for seg miljø- og klimaambisjoner.

- Jeg synes det er vanskelig å stille strenge krav til studentene, om ikke NTNU selv leverer. Vi har forpliktet oss til å aktiv oppnå bærekraftsmålene, og det er stadfestet i universitets- og høyskoleloven. Vi skal bidra til en miljømessig, sosial og bærekraftig utvikling. Vi har fagmiljø som underviser kandidater som når de blir uteksaminert hos oss skal ha svært gode forutsetninger for å gjøre endringer rundt det her å nå svært høye ambisjoner knyttet til klimamål. Og de skal vi nå innen 2030. Jeg synes det er vanskelig at vi forventer av våre studenter å bidra i det grønne skiftet, og så skal vi sette det her opp mot vår egen bærekraftsprofil og situasjonen i verden i dag. Ja det her med ansatte-areal, arbeidsplassbetingelser, knutepunkt, læringsareal er selvfølgelig viktig. Men for meg så er det viktig hvordan vi skal forklare våre studenter at vi svelger den kamelen, sa Møller.

Ekstern representant Nina Refseth fulgte opp.

- Den reduserte klimaambisjonen er vanskelig. Jeg greier ikke helt å skjønne hvilke dører vi lukker nå og hvilke vi har mulighet til å følge opp senere. Med Vikingtidsmuseet sa departementet at klimamål måtte betales av institusjonen selv. Hva kan vi gjøre selv? Hvilket handlingsrom har vi? Jeg skal være så ærlig og si at dette er et vanskelig valg, konstaterte Refseth.

OI-direktør Bjørn Haugstad fikk ordet for å svare ut spørsmål og kommentarer underveis.

- Det er en viss grad av skjønnsmessighet i måloppnåelsesmatrisene. Mange av bekymringene Ingrid Utne tar opp her er ting vi ikke har kommet til enda i prosjektet. Når det gjelder klimaambisjonene, regner vi akkurat nå med at vi vil få en forbedring av byggenormen «TEK 17» på 30 prosent Så skal vi fortsette å se på hvordan vi kan gjøre dette bedre. Her er også Statsbygg en sterk pådriver for at vi kan få til enda mer og å synliggjøre mulighetene vi har, svarte Haugstad.

Rektor Anne Borg kommenterte Utnes betoning av risiko. Når det gjelder grunnforholdene er de undersøkt, forsikret rektor. Ad miljøambisjonene var hun opptatt av å framholde at man tenker å legge forholdene til rette for energiløsninger lenger fram i tid, som for eksempel med takkonstreuksjoner som er klargjort for solcellepaneler over det hele.

Eriksen kommenterte at NTNUs framtid ikke står og faller på dette prosjektet. Spørsmålet er om hva disse seks milliarder kronene gir i tillegg til institusjonen, mente han.

- Jeg tror på viktigheten av fleksibilitet

Ekstern representant Jan Frode Janson var opptatt av å presisere at eventuelle usikkerheter og mangler ikke bør legges på NTNUs skuldre.

- Usikkerheten går ikke på NTNUs ambisjoner, det hadde vært et større problem. Usikkerheten i dag kommer fra kuttene, det synes jeg i likhet med andre her er kjipt. Dette er kanskje litt kontroversielt, men jeg har veldig tro på viktigheten av fleksibilitet. Noen tenker knskje at det betyr at vi kan bli herset med senere. Men det vil alltid finnes ting vi ikke kan forutse, det er viktig at vi tar hensyn til det også.

Representant for midlertidig vitenskapelig ansatte, Unni Soltun Andreassen, som tidligere har delt sine negative opplevelser med NTNUs nye bygg på Kalvskinnet delte fra egene erfaringer.

- Jeg kan si av anekdotisk bevis at mange oppgaver gjøres bedre på hjemmekontor enn i åpent kontorlandskap. Jeg synes ikke det er uproblematisk å si at de midlertidig ansatte kan sitte i åpne landskap.

Studentrepresentant Emilie Faarup Storvik stilte spørsmål rundt hvordan saken vil påvirke NTNU i ettertid. Uavhengig av utfall.

- Dette er en beslutning som skaper stor splid innad i NTNU som virksomhet. Om vi i dag skulle sagt ja til prosjektet. Hvordan skal vi sikre at organisasjonen vil gjøre det de kan for å skape et godt prosjekt, når det er så store krefter som er i mot? Hvordan skal man jobbe med en god forankring i organisasjonen?

Kjersti Møller hadde spørsmål rundt den nylig annonserte avtalen mellom fagforeninger og ledelse om enekontor.

- Jeg lurer litt på dette med at vi nå har fått en avtale som sikrer en viss mengde kontorarealer, men bare for fast vitenskapelig ansatte. Har dette med arbeidets art å gjøre, eller har dette med ansattkategorier å gjøre? Vi har for eksempel også en fellesadministrasjon der mange kunne hatt behov om egne kontor. Her opplever jeg at det har vært litt utydelig kommunikasjon.

Viktig for studentene med campussamling

Anne Elster tok ordet igjen for å understreker hvor ille hun synes det er at miljøambisjonen er borte.

- Miljøambisjonene er ikke der lenger. Det er det som gjør at mange av oss skjemmes. Her skal vi være et bærekraftig universitet, og så har vi det ikke som mål i prosjektene lenger. Jeg synes smertegrensen er overskredet med en mil.

Roar Høiby Brakstad presiserte viktigheten av et vedtak for studentene.

- Det stilles noen spørsmål om hvordan studentene kommer ut av dette. Jeg er ikke i tvil om at studentenes stilling kommer styrket ut gjennom dette prosjektet. Det blir mer areal til studentfrivilligheten og Dragvoll-studentene knyttes til byen. Det er noe bekymring rundt mangelen på auditorier, i dag ser jeg mange auditorier blir brukt ineffektivt. Hvis vi planlegger litt bedre tror jeg det også løser seg.

Organisasjonsdirektør Haugstad fikk så ordet for en ny runde med utsvar av spørsmål:

- På realfagsbygget har vi sett viktigheten av fleksibilitet, der finnes det i dag mye fin skreddersøm som har vært vanskelig å tilpasse til nye behov. Det er viktig at vi tenker fleksibelt, samtidig som vi ikke skal forsømme de kravene som finnes til gode arbeidsplasser, svarte han noe bekreftende til Jan Frode Jansons bedyring av fleksibilitet.

- I den grad stipendiater og postdoktorer skal bli en salderingspost, vil det være noe vi skal fortsette å jobbe med framover. Det er veldig ulikt per i dag. Noen stipendiater sitter på egne kontor eller sammen med få andre, mens andre sitter også i dag i større åpne landskap, kommenterte han på Andreassens bekymringer rundt fellskontor for stipendiater.

Bjørn Haugstad svarte også Kjersti Møllers spørsmål rundt fordelingen av enekontor mellom de vitenskapelige og de teknisk-administrativt ansatte.

- Ja, det er arbeidets art som er avgjørende for enekontor. Det er ikke her nødvendigvis snakk om konsentrasjonsarbeid, for det driver alle med. Men det handler om hvem som har samtaler som skal holdes private. Nøyaktig hvem det blir er en forhandlingssak.

Rektor Borg svarte Elster, som hadde bekymringer rundt reduserte fellesarealer i nye planlagte bygg.

- Ja vi har redusert størrelsen på de store offentlige arealene sammenlignet med Dragvoll. Det har å gjøre med at det bygges ikke sånn i dag. Det har med energieffektivitet å gjøre. De store arealene er enormt ressurskrevende.

Haugstad: - Hele kuttlista kan bli tatt i bruk

Bjørn Haugstad svarte også om eventuelle konsekvenser ved å gå over budsjett i prosjektet.

- Vi må være mentalt forberedt på at vi kan komme i en situasjon der hele kuttlisten tas i bruk. Det er først når den er uttømt at regjeringen eventuelt går tilbake til Stortinget for å eventuelt få en tilleggsbevilgning. Vi har fått en ganske tydelig melding fra statsråden at det sitter langt inne å gå tilbake til Stortinget for regjeringen.

Representant Bjørn Skallerud reagerte på det han har opplevd som dårlig informasjonsflyt i arbeidet med prosjektet.

- Det er mye informasjon vi har fått nå i det siste som vi skulle ha fått for lenge siden. Det er enkeltpersoner, fagforeninger og NTNU-styret som har drevet å gnagd for at det skal komme nyttig informasjon, men det kommer veldig sent.

Han hadde også bekymringer rundt endringer i prosjektets mål.

- Synergien mellom vitenskapelig ansatte har falt ut som en begrunnelse for prosjektet, vi kan samarbeide uansett hvor vi sitter. Det vi sitter igjen med er at det er behov for at studenter skal ta fag på tvers av fagfelt. Vi vet ikke hvor mye interesse det egentlig er for det. Det at samfunnsøkonomene har begynt å ta mer fag på Gløshaugen er en tynn begrunnelse. De har en større realfaglig bakgrunn for å kunne komme inn på ulike emner. Begrunnelsen for prosjektet står altså på et sviktende faktagrunnlag.

Anne C. Elster uttrykte gjentatte ganger sin frustrasjon med prosjektets manglende miljøambisjoner.

- Her prøver vi å være et universitet som tar stolthet i å drive bærekraft framover, både på forskningsfront og undervisningsfront. Vi må klare det i vår egen drift også. Vi kan ikke sitte her og synes synd på oss selv på at vi fikk for små budsjetter. Da må vi ikke ta imot et sånt prosjekt. Da må vi reforhandle. Det må gjøres en skikkelig jobb, om det så tar 10 år. Det er ikke sånn at man ikke har midler til å gjøre noe bærekraftig. Vi har jo de rammemidlene som vi vi har lagt inn i budsjettet om vi sier ja til dette. De ligger der allerede.

Jan Frode Janson snakket rundt usikkerhet og avventing.

- Her er det mye usikkerhet, da kan vi enten utrede mer, eller vi kan vente. Om vi utreder mer så vet jeg ikke om vi blir mer sikre, det er informasjon jeg også gjerne skulle hatt tidligere. Om vi venter kan det finnes bedre byggestandarder, men så vet vi ikke helt hvilke muligheter vi eventuelt mister ved å vente for eksempel fem år.

Svarte om dårlig informasjon

Bjørn Haugstad tok ordet igjen og svarte Skalleruds frustrasjon over manglende informasjon-

- Ja, dere får informasjonen veldig sent. Det er i stor grad fordi prosjektet ble redefidert for et halvt år siden. Den politiske beskjeden vi har oppfattet fra statsråden er at det kan være avgjørende politisk at vi rekker KS2. Det er fordi det nå er så stramme tider at regjeringen må prioritere mellom svært godt begrunnede prosjektet. Om vi hadde glippet på denne fremdriften så oppfatter vi at statsråden er bekymret for at hele prosjektet hadde glippet. Vi har gjort det vi kan i løpet av den tiden som er til disposisjon, og med de folka som har vært tilgjengelig.

Direktøren fortsatte, for å besvare et spørsmål rundt hva slags handlingsrom det kunne gi å selge tomta på Dragvoll

- NTNU kommer aldri til å se en krone fra salget av Dragvoll. Det gjelder uansett om vi skulle velge å gå videre noe eller ikke. Det havner rett i statskassa. Vi er ikke eier av Dragvoll, men vi forvalter det på statens vegne. Det at det kommer noen penger ut andre enden fra salget hjelper nok på at det blir enklere å gi penger til NTNUs campusprosjekt.

Haugstad svarte også Janson om muligheten til å eventuelt skulle vente med å gjennomføre et vedtak til senere.

- Om styret hadde hatt beslutningsmyndighet til å si at vi venter litt så hadde det væt greit. Det er nok ikke en mulighet vi har. Det er såpass mange prosjekter i denne sektoren som trenger penger, utsetter vi nå er det ikke sikkert vi får noe. Skulle vi bli sittende med Dragvoll vet vi ikke om det er mulig å få den bygningsmassen opp til TEK-17-standard.

- En utrolig uryddig prosess

Fungerende campusdirektør Hanna Maria Jones fikk i oppgave å nok en gang forsøke å svare ut om klima- og miljøambisjoner.

- Vi når ikke fulle ambisjoner gjennom campussamlingsprosjektet, men det setter oss i stand til å ta et ganske kraftig jafs i retning av å nå ambisjonene som er satt i NTNUs strategi. Vi får ikke et nullutslippscampus av å bli på Dragvoll. Vi får tilført noe av ved campussamlingsprosjektet. På langt nært ikke nok, men det er en tilførsel kontra den situasjonen vi har i dag, argumenterte hun.

Bente Stallknecht tok også opp et av dagens gjennomgående tema. Nemlig usikkerhet. Hun mente dog prosjektet sammelignet med andre store prosjekt framstår godt sikret.

- Det vil alltid være en del usikkerhet med slike store prosjekt. Vi har sett mange eksempler på prosjekterer som går over budsjett. Jeg opplever at det finnes gode tiltak for å begrense den risikoen og gode alternative løsninger i dette prosjektet.

Studentrepresentant Roar Høiby Brakstad som tidligere hadde snakket fram viktigheten av prosjektet holdt også en apell der han kritiserte håndteringen av prosjektet.

- Det et tydelig at dette har vært en utrolig uryddig prosess, men det å bli på Dragvoll er et elendig alternativ. Det å si ja til campusprosjektet er ikke et entusiastisk, men resignert ja. Og det jeg synes er viktig å trekke fram er det det har gjort med organisasjonen. Selv om man ikke skal ta universitetsavisa og kronikkene som kommer fram der som fasit på hva stemninga er for hele NTNU, så synes jeg det er et utrykk for hele denne prosessen og den ryddige måten man har gått fram på. Uansett hva som skjer så må NTNU evaluere og revurdere hvordan man organiserer medvirkningsprosesser. Det å ende opp med den organisasjonen som man ligger an til nå er i hvert fall et dårlig utgangspunkt for kjernevirksomhet, sa Brakstad.

Anne C. Elster fikk nært avslutningen inn en bekymring om at det nok en gang skal komme flere kutt før prosjektet står ferdig.

Blant de siste punktene i diskusjonen kom Hanna Maria Jones, som forsikret at det ikke vil være noe hinder for å skulle ta prosjektet i retning nullutslipp om det skulle komme ekstra ressurser til det etter hvert.

- Nei det skal ikke være noen hindringer for at vi kan oppnå et nullutslippcampus med tilleggsprosjekter.